Fritidsfiske og turistfiske

Fritidsfiske

Fritidsfiske som rekreasjon og for matauk er en viktig del av kystkulturen i Norge, noe som gjenspeiles i det relativt romslige regelverket som gjelder for norske fritidsfiskere. For fiske til egen husholdning er det ikke fastsatt kvoter, men i havressursloven er det satt redskapsbegrensinger. Når det fangstes fra fartøy som ikke er merkeregistrerte, eller fiskes fra land, kan det ikke benyttes andre redskaper enn:

  • håndsnøre, fiskestang og liknende håndredskaper,
  • èn maskindrevet jukse eller dorg,
  • garn med samlet lengde på inntil 210 meter,
  • liner med inntil 300 angler,
  • inntil 20 teiner eller ruser.

Disse redskapsbegrensingene gjelder både per person og per fartøy. I enkelte fiskerier er det gjennom forskrift fastsatt strengere redskapsbegrensninger enn dette. Eksempelvis er det ved fritidsfiske etter kongekrabbe i det regulerte området øst for 26°Ø (Nordkapp) kun tillatt å benytte én teine til fangst av inntil 10 kongekrabber årlig.

Norske fritidsfiskere kan omsette fangst for inntil kr. 50 000,- pr år (gjelder også pr fartøy). Dersom det skal omsettes fangst for mer enn dette, eller fiskes med et større antall redskap, vil det i praksis være et næringsfiske som forutsetter at man er registrert i Fiskermanntallet med fartøy i Merkeregisteret.

Minstemålsbestemmelser for ulike fiskeslag ved fiske i sjøen, som lenge har vært gjeldende ved yrkesfiske, ble fra 1. januar 2010 også gjort gjeldende i rekreasjonsfisket. Målsettingen er at det også i rekreasjonsfisket gjøres tilpasninger som dreier beskatningen over på større fisk. Dette er viktig tatt i betraktning at fritidsfiskere samlet sett representerer den største beskatningen av enkelte bestander, eksempelvis bestanden av kysttorsk i sør. Ved fiske etter sei og makrell, hvor bestandene generelt er i god forfatning, er det fortsatt unntak fra minstemålsbestemmelsene ved fiske til egen husholdning. I Norge er det ingen avgift for å drive rekreasjonsfiske i sjøen, verken for utenlandske eller norske statsborgere.

Turistfiske

”Turistfiske” blir i praksis nyttet som begrep for det fisket som utøves av utenlandske turister. I løpet av 1990-tallet ble fisketurisme en viktig del av det norske reiselivsmarkedet. Antall turister som kommer til Norge for kyst- og fiskeferie ble i 2004 anslått til rundt 300 000. I tallmateriale fra 2004 anslås det at turister i Norge årlig tar opp mellom 6000 og 9000 tonn fisk. Dette kom i tillegg til det norske fritidsfisket, der kvantumet i 2003 ble anslått til 48 000 tonn.

I et ressursforvaltningsperspektiv er det viktig å kunne kvantifisere rekreasjonsfisket i sjøen. Det er imidlertid krevende å fremskaffe data som med høy sikkerhet angir antall turister som fisker i Norge og hvilke kvantum de fisker. Turistfiskebedriftene er en viktig medspiller i en slik kartlegging, og også for formidling av informasjon om minstemål og øvrige regler. Havforskningsinstituttet (HI) arbeider med et prosjekt for å kartlegge omfanget av turistfisket og denne næringen her i landet, og vil legge frem en rapport i 2010.

For utenlandske statsborgere er det kun tillatt å fiske med håndredskap i norske farvann, og omsetning av fangsten er forbudt. Reiselivsbedrifter i Finnmark kan etter søknad tildeles kvote på et antall kongekrabber, som fangstes med teiner som et opplevelsestilbud. Dette tilbudet er hovedsakelig rettet mot utenlandske turister, som ikke har lov til å fiske med teiner selv. Videre kan utlendinger drive jakt på kystsel i organiserte former, men det stilles krav om lisens og følge.

Det er ikke tillatt å føre ut av landet mer enn 15 kg fisk eller fiskevarer per person innenfor en periode på 24 timer. Dette inkluderer bearbeidede produkter, herunder fiskefilet. I tillegg til uførselskvoten kan det også utføres én hel troféfisk uavhengig av vekt. Fisk eller fiskevarer kjøpt i Norge omfattes ikke dersom det kan dokumenteres at fisken eller fiskevarene er kjøpt fra registrert næringsdrivende, eller dette av andre grunner fremstår som overveiende sannsynlig. Regelen gjelder for både norske og utenlandske statsborgere.

Turistfisket langs kysten synes å ha økt betydelig de siste årene. Det er i næringens egeninteresse at det utvikles regler som tilrettelegger for et bærekraftig turistfiske med forutsigbare rammer i forhold til de marine ressursene turistfiskenæringen er avhengig av. I denne sammenheng skal en arbeidsgruppe vurdere forvaltningstiltak ovenfor næringsvirksomhet basert på turistfiske. Fiskeri- og kystdepartementet vil lede arbeidsgruppen bestående av representanter fra både forvaltning og næringsorganisasjoner. Gruppen skal dra nytte av blant annet den kunnskapen som HI og NORUT har opparbeidet seg gjennom sine respektive forskningsprosjekter omkring turistfiskets omfang biologisk og økonomisk. Arbeidsgruppens oppstart forventes å være før utgangen av juni 2010.

Innenfor turisme og kystkultur ligger det store muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser langs kysten. Reiseliv er den viktigste vekstnæringen i mange kystsamfunn. Mens sysselsettingen innen den tradisjonelle fiskerinæringen reduseres gjennom økt effektivisering, vil satsing på reiseliv kunne bidra til et mangfold med hensyn til sysselsetting og utviklingen av kystsamfunnene for øvrig. Fiskeri- og kystdepartementet er opptatt av å bidra til en positiv utvikling for reiselivsnæringen langs kysten. Dette er nærmere omtalt i Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv.

Oppdatert 18.03.10

Foto: Johnny Løseth
Fritidsfiske bidrar til det gode liv langs kysten. Regjeringens målsetting er at turist- og fritidsfisket utvikles som et supplement til reiselivsnæringen.