Fremmedstoffer og medisinbruk

Myndighetenes overvåkingsprogrammer dokumenterer at det er trygt å spise oppdrettslaks. Årlig analyserer Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) flere tusen prøver fra oppdrettslaks . Resultater fra 2011, basert på prøver av ca. 11 700 fisk, viser at innholdet av fremmedstoffer er på nivå med det som finnes i makrell og sild. Det samlede innholdet av dioksiner (fra 2002) og dioksinlignende PCB (fra 2006), samt ikke-dioksinliknende PCB, viser en svakt nedadgående trend, mens tungmetallene viser en stabil og lav trend. Konsentrasjonene er lave sammenlignet med de grenseverdier som myndighetene har fastsatt. Det er derfor like trygt å spise oppdrettslaks som fet villfisk.

Nivåene av fremmedstoffer i oppdrettsfisk avspeiler i stor grad hva fisken spiser. For å kontrollere at oppdrettsfôret er trygt, har Mattilsynet et eget overvåkingsprogram for fremmedstoffer i fiskefôr hvor også fôringredienser er inkludert.

Når det gjelder å sikre at oppdrettsfisk til konsum ikke inneholder rester av ulovlige legemidler, eller rester av lovlige legemidler i helseskadelige konsentrasjoner, innførte Norge på slutten av 1990-tallet et omfattende kontrollsystem. Systemet baserer seg på kontroll med og registrering av legemiddelbruk, etablering av tilbakeholdelsestider som sikrer at fisk ikke kan slaktes før etter en fastsatt tid etter avsluttet medisinering, og analyser for rester av legemidler i oppdrettsfisk. Det norske systemet for kontroll av legemidler og miljøgifter i oppdrettsfisk følger EUs regelverk, er i samsvar med internasjonale retningslinjer på området og blir overvåket og revidert av EFTA sitt overvåkingsorgan (ESA). Det er de siste ti årene har det kun én gang blitt funnet rester av ulovlige legemidler (kloramfenikol), og det har aldri blitt funnet rester av lovlig brukte legemidler over EUs grenseverdier for mattrygghet 

Bruk av antibiotika og legemidler i norsk fiskeoppdrett:

Salget og forbruket av antibiotika til oppdrettsfisk er svært lavt sett i forhold til hvor mye oppdrettslaks som produkseres. Myndighetene har kontrollert legemiddelrester siden 1989. Alle legemidler som blir utlevert til bruk i oppdrett må følges av resept fra veterinær eller autorisert fiskehelsebiolog, og blir registrert hos Mattilsynet. Dette gir oversikt over hvilke lokaliteter som har fisk som får medisiner, hvilke og hvor mye medisiner som blir brukt, og når fisken blir behandlet.

Folkehelseinstituttet lager oversikter over forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett.

Bruken av midler mot lakselus har økt mye de senere årene. Dette skyldes dels at man har tatt i bruk midler som er mindre potente (krever høyere konsentrasjoner) og dels at myndighetene pålegger oppdrettsanleggene å være tilnærmet frie for lakselus for å beskytte villaksen i den perioden ung laks (smolt) vandrer fra elevene og ut i havet.