Fiskehelse/lakselus

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Fiskeri- og kystdepartementet

Laksen er vårt friskeste husdyr. All laks som blir satt ut i sjøen blir vaksinert mot en rekke sykdommer, først og fremst bakteriesykdommer. Dette har ført til at det knapt brukes antibiotika i norsk oppdrettsnæring i dag. Lakselus utgjør ikke et problem for oppdrettsfisken, til det er lusenivåene i anleggene for lave. Men fordi det er mye oppdrettslaks i merdene, kan oppdrettsanlegg – særlig i områder der det er mange anlegg – være kilde til lakselus som kan påvirke villaksen. Myndighetene arbeider derfor for å sikre en lokaliseringsstruktur og en driftspraksis i havbruksnæringen som bidrar til god fiskehelse – både for oppdrettslaks og villaks.

lakselus2.JPG

 Selv om helsesituasjonen i oppdrett er vesentlig forbedret de siste 20 årene, er sykdom og parasitter fortsatt en utfordring i norsk lakseoppdrett. De største sykdomstapene innen norsk lakseoppdrett skyldes virusinfeksjoner som pankreassjukdom (PD), hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og infeksiøs pankreasnekrose (IPN). Det finnes ingen behandling mot disse virusinfeksjonene. Ingen av disse virusene kan smitte mennesker.

All oppdrettslaks som selges i butikken er frisk. Den er slaktet på et godkjent slakteri, hvor det også foregår en kvalitetssortering for at den fisken som har lyter eller tegn på sjukdom ikke  skal komme ut på markedet. Fisk som viser tegn på sjukdom blir destruert. Om det skulle være fiskevirus i en frisk fisk betyr det ikke noe for vår helse eller for kvaliteten på fisken. Bakterier og virus som gir sjukdommer i våre fiskeslag kan ikke formere seg ved vår kroppstemperatur.

Regelverket knyttet til lakselus er skjerpet betydelig de siste årene og det er i dag svært lave nivåer av lakselus i norske anlegg. Oppdretter må rapportere inn mengde lakselus på fisken hver uke. Rapportene kan følges fortløpende via nettsiden Lusedata. Lakselus kan i flere områder likevel være et problem for viltlevende laksesmolt og sjøørret. Havforskningsinstituttet har fått i oppdrag av Mattilsynet å koordinere overvåking av lakselus på villfisk. Selv om lakselus også er naturlig forekommende hos disse artene, er dette et eksempel på en parasittsykdom som blir oppskalert gjennom mange verter i havbruksanleggene.

Det er flere måter å bekjempe lusen på, for eksempel ved bruk av rensefisk (som spiser lus), ved å tilsette legemidler i vannet, eller gi legemidler i fôret til fisken. Det utvikles stadig nye metoder, og målet er at den kjemiske bekjempingen etter hvert skal erstattes og reduseres ved bruk av andre metoder.

Alle midler som i dag brukes mot lakselus i oppdrettsanlegg er godkjent av Statens legemiddelverk (SLV). Godkjenning av legemidler er en omfattende prosess hvor også miljøvirkninger og mattryggheten vurderes. For å sikre at det bare brukes godkjente legemidler på riktig måte, er det kun autoriserte veterinærer og fiskehelsebiologer som har lov til å skrive ut resepter på legemidler til fisk. Det er også regelverk som angir hvor lang tid som må gå mellom medisinering og slakting (tilbakeholdstid), for å sikre at fisken er trygg å spise.