Lov om retten til å delta i fiske og fangst

Lov av 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) regulerer hvem som kan delta i ervervsmessig fiske og fangst, blant annet ved å stille krav om ulike typer tillatelse for å delta i fiske.

Den grunnleggende tillatelsen som kreves for alle former for ervervsmessig fiske og fangst kalles ervervstillatelse. Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Ordningen med ervervstillatelse har som hovedformål å sikre at det er personer med en viss aktivitet i fiske som får adgang til å erverve fiskefartøy.

Deltakerloven stiller ulike krav til fartøyeier for tildeling av ervervstillatelse. De to viktigste er det såkalte aktivitetskravet og nasjonalietskravet.

Deltakerloven fra 1999 innebærer en innstramming av det såkalte aktivitetskravet i forhold til tidligere lover, idet det nå blir krevet at fartøyeier har drevet ervervsmessig fiske tre av de siste fem årene for å eie fiskefartøy, og i tillegg fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. En slik innstramming ble blant annet drøftet i St.meld. nr. 58 (1991-92) ”Om struktur- og reguleringspolitikk overfor fiskeflåten”, og loven er i denne sammenheng en oppfølging av denne meldingen med sikte på å bedre fiskernes yrkesvern. Loven gir Kongen hjemmel til å fastsette forskrift med unntak fra aktivitetskravet bl.a. ved søknader om ervervstillatelse for fartøy under en viss størrelse. Det er blant annet gjort unntak fra kravet om tidligere aktivitet for fartøy under 15 meter.

Loven innebærer en videreføring av praksisen med at også ”administrerende reder” kan opparbeide seg grunnlag for å få ervervstillatelse. Dessuten kan det tas hensyn til fiskerifaglig utdanning.

Dersom fartøyet er eid av et selskap eller en sammenslutning, er det tilstrekkelig at aktive fiskere eier mer enn 50 prosent av selskapet eller sammenslutningen.

Departementet har adgang til å dispensere fra aktivitetskravet. Hensynet til sysselsetting og bosetting langs kysten, herunder behovet for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land i Norge, er av betydning for spørsmålet om dispensasjon fra aktivitetskravet.

Loven stiller også et nasjonalitetskrav som innebærer at fartøyeier må være norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger. Likestilt med norsk statsborger er bl.a. flere selskapsformer dersom norske statsborgere eier minst 60 prosent av selskapet og enkelte andre vilkår er oppfylt. I tillegg kan utenlandske statsborgere bosatt i Norge eie fiskefartøy under 15 meter.

Deltakerloven gir også hjemmel til i forskrift å begrense deltakelsen i de enkelte fiskerier, enten ved å innføre krav om konsesjon for å delta i det aktuelle fiskeriet, eller ved å fastsette adgangsbegrensninger i årlige forskrifter. De fleste sentrale fiskerier er i dag regulert med konsesjoner eller årlige adgangsbegrensninger.