Fiskerisamarbeidet med Island

Norge, Island og Russland inngikk i 1999 en trepartsavtale om visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet (Smutthullavtalen). Gjennom denne avtalen greide norske og russiske styresmakter å gjøre slutt på det uregulerte islandske fisket på regulerte bestander i internasjonalt område i Barentshavet.

Islandske fiskefartøy og fartøy under bekvemmelighetsflagg bedrev i perioden 1993–1999 et omfattende uregulert fiske av norsk-arktisk torsk i Smutthullet. Da fartøy fra disse land ikke hadde drevet et tradisjonelt fiske av torsk i Barentshavet, hadde Norge og Russland ikke satt av noen kvote til dem. Uttaket fra Smutthullet representerte derfor et overfiske av den totalkvote som kyststatene hadde satt for bestanden. Norge og Russland arbeidet aktivt for å bringe fisket i Smutthullet til opphør ved diplomatiske henvendelser til de berørte flaggstater, dvs. til de stater hvor fartøyer som driver uregulert fiske er registrert og hvis flagg slike fartøyer fører, herunder Island.

Avtalen av 15. mai 1999 innebærer at Island vil følge norske myndigheters prinsipper for ansvarlig fiske og bekjempelse av uregulert fiske på regulerte bestander i Barentshavet. Sammen med den bilaterale protokollen mellom Norge og Island av samme dato regulerer ”Smutthullavtalen” et bytte av fiskekvoter mellom Island og Norge.

Den trilaterale avtalen innebærer i praksis en islandsk aksept av at de regulerte fiskebestander i det nordlige Norskehavet og Barentshavet forvaltes av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Avtalen gir også forsikring om at Island vil avstå fra å kreve ytterligere fiskeadgang for torsk i Barentshavet, inklusive fiskevernsonen ved Svalbard, utover tildelte kvoter. I de bilaterale protokollene mellom Norge-Island og Russland-Island slås det videre fast at islandske fartøy ikke skal fiske lodde i Barentshavet, inklusive fiskevernsonen ved Svalbard og Smutthullet. Island forplikter seg i avtalen også til å motarbeide forsøk på omflagging for å omgå avtalen, til å nekte landing av fangster som er tatt i strid med avtalen, og til å nekte anløp i havn av fartøy som har drevet slik virksomhet.

Som motytelse har Island fått fiskerettigheter i Norges økonomiske sone og i Russlands økonomiske sone tilsvarende en fast andel av totalkvoten for norsk-arktisk torsk i Barentshavet, basert på kvoten for 1999.