All fangst av fisk skal føres i land

Undersøkelser viser at fisk som blir kastet på sjøen bare unntaksvis overlever. Utkast av fisk er derfor sløsing med ressurser. I tillegg blir ikke fisk som kastes ut registrert i fangststatistikken, noe som gir forskerne et mangelfullt datagrunnlag å basere bestandsestimatene på.

I Norge ble det innført et utkastforbud allerede i 1987. Bakgrunnen for utkastforbudet var bestandssituasjonen for torsk i Barentshavet. Etter flere svake årsklasser fikk man en sterk årsklasse i 1983. Det var imidlertid tidligere erfart at sterke årsklasser ble kraftig redusert som følge av utkast, og man forsøkte å unngå at dette skjedde på nytt.

Utkastforbudet ble videreført i lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressursloven), som gir hjemmel for et pålegg om at all fangst av fisk skal føres i land. Ilandføringsplikten fremgår av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen av 22. desember 2004.

Dette innebærer at all fangst av fisk skal ilandføres, med unntak av levedyktig fisk som er fanget i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i havressursloven. Slik fangst skal straks slippes på sjøen.

Forbudet har de siste 30 årene medvirket til å sikre et bærekraftig fiske, og har påvirket fiskernes holdninger til utkast og skadevirkninger. 

 

Regulering for å unngå utkast

Det er utfordrende å håndheve utkastforbudet. Fiskeriforvaltningen arbeider derfor ut fra en tilnærming om å regulere fiskeriene slik at det i størst mulig grad unngås potensiell utkastfisk i fangstene. Dette kan være fisk under minstemål, bifangst, for høy innblanding, eller fisk som fartøyene ikke har kvote på, eller som det er forbudt å fiske. Reguleringer som medvirker til å redusere risikoen for utkast, kan klassifiseres i fire kategorier:

  • Kvotegrunnlag
    Forvaltningen må vurdere de enkelte fiskeriene etter det kvotegrunnlaget som er nødvendig og forventet fangstsammensetning. Dette innebærer at de ulike fartøygruppene må tildeles kvoter på arter som man forventer vil inngå i fangstene.
  • Bifangst
    - bifangstkvoter
    - bifangstprosent
    - selektive redskaper
  • Skifte av fiskefelt
    Dersom fangstsammensetningen ikke er i samsvar med kvotegrunnlaget eller tillatt adgang til bifangst, plikter fartøyet å skifte fiskefelt.
  • Stengte områder
    Hovedårsaken til stengte områder er vern av yngel og småfisk. Norsk fiskeriforvaltning opererer med ulike former for stenging. 

Et viktig element i det norske utkastregimet er at det ikke er ulovlig å lande ulovlig fanget fisk, men forvaltningen reagerer mot ulovlig fanget fisk med administrativ inndragning av fangst. Om forholdene er mer alvorlige, det vil si om fiskerne ikke har vært aktsomme eller har fisket ulovlig med forsett, reageres det med vanlige straffereaksjoner som lovbruddsgebyr, forelegg eller fengselsstraff.

 

EUs fiskere var pålagt å kaste ut fisk men har nå endret politikk

I mange år har den største utfordringen i forvaltningssamarbeidet mellom Norge og EU vært at partene forvalter nordsjøbestandene på ulik måte. Norge har utkastforbud i sine fiskerireguleringer, og har innført reguleringer for å unngå uønsket bifangst. EUs fiskere var derimot pålagt å kaste ut fisk som er under gjeldende minstemål, fisket i strid med gjeldende bifangstregler eller er av en art hvor kvoten allerede er oppfisket.

EU har i sin siste reform av sin felles fiskeripolitikk endret sin utkastpolitikk. Et av de mest sentrale elementene i reformen er innføring av et utkastforbud av uønsket fisk. Implementeringen av utkastforbudet skal skje gjennom såkalte ”discardplans”. Utkastforbudet for pelagiske arter gjelder fra 2015. Siden dette i stor grad er et rent fiske med liten innblanding av andre arter, regnes dette som relativt enkelt å gjennomføre. Utfordringen er større når utkastforbudet for bunnfisk arter trer i kraft. Det ble innført for noen bestander i 2016, 2017 og 2018 og landingspåbudet skal være iverksatt for alle fiskerier innen 2019. Et av de viktigste skillene mellom EUs og Norges tilnærming er at EU innfører utkastforbud fiskeri for fiskeri, mens vårt utkastforbud gjelder alle arter med visse unntak. Det åpnes opp for en del unntak fra utkastforbudet, og reguleringen er i så måte mindre absolutt enn f.eks den norske tilnærmingen. Men EU og Nprge er nå mye nærmere hverandre i forvaltningsfilosofi.