Kostholdsråd

Fisk er en viktig kilde for livsnødvendige næringsstoffer som protein, vitamin B12, selen og jod. Fet fisk har en gunstig fettsyresammensetning. Fet fisk og tran er de viktigste kildene for de lange flerumettede n-3-fettsyrene (EPA og DHA) og vitamin D.

Barn lager fisk.JPG

Anerkjente forskningsmiljøer kan dokumentere at fisk og sjømat har helsemessig gunstige effekter (forebygger hjerte- og karsykdommer, kreft, depresjoner, virker antiinflammatorisk, er gunstig mht AD/HD, er gunstig for blant annet vekst og nevrologisk utvikling hos fostere, er positiv for utvikling og funksjon av barns hjerne m.v.). Forskning skaffer oss stadig ny kunnskap om de helsemessige gunstige effektene av å spise fisk og annen sjømat og om de forskjellige fettsyrenes biologiske effekter.

I følge fagmiljøer verden over oppfyller norsk sjømat kravene til mattrygghet. Selv om forekomsten av de forskjellige fremmedstoffene kan redusere de helsemessig gunstige effektene noe, har du og jeg en samlet helsegevinst ved å spise sjømat.

Forbruket av fisk og sjømat har økt noe de siste ti årene, men det er fortsatt mye lavere enn det var tidligere. Omregnet til hel urenset fisk (rund vekt) var forbruket i 1995 og 2005 ca 28 kg og 34 kg per person og år. Barn, ungdommer og unge voksne spiser vesentlig mindre fisk enn voksne.

Kostholdsundersøkelser viser at en stor andel av 4-, 9- og 13-åringer aldri eller sjelden spiser fisk eller annen sjømat. Unge kvinner er de blant de voksne som har det laveste inntaket både av fisk totalt og av fet fisk og fiskepålegg. Ut fra et helsemessig synspunkt er det gunstig om forbruket av fisk, både mager og fet fisk, øker i befolkningen.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) la i mars 2006 fram rapporten ”Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i norsk kosthold”. Tilsvarende vurderinger er foretatt bl.a. i Danmark, Storbritannia og i EFSA.

Les mer om kostholdsråd på: http://matportalen.no/