Generelt om ressurskontroll i fiskeriene

Ressurskontrollens primæroppgave er å overvåke, beregne, kontrollere og gi informasjon om det faktiske uttaket av all fisk og fangst innenfor områdene for norsk fiskerijurisdiksjon og for bestander hvor vi deler forvaltningsansvaret med andre kyststater.

Ressursforvaltningens overordnede målsetting er å legge til rette for en forsvarlig fiskeripolitikk med langsiktighet, lønnsomhet og bærekraftig høsting av levende marine ressurser som grunnleggende fundament. Det arbeides etter tre hovedlinjer for å nå denne målsettingen:

  1. fangstkapasiteten tilpasses ressursgrunnlaget
  2. fastsettelse av kvoter og beskatningsmønstre på bakgrunn av de til enhver tid beste vitenskaplige råd
  3. ressurskontroll

Ressurskontrollens primæroppgave er å overvåke, beregne, kontrollere og gi informasjon om det faktiske uttaket av all fisk og fangst innenfor områdene for norsk fiskerijurisdiksjon og for bestander hvor vi deler forvaltningsansvaret med andre kyststater. En sentral målsetting er å sørge for optimal etterlevelse av de til enhver tid gjeldende reguleringer av fisket.

Ressurskontrollen retter seg mot hele verdikjeden i fiskeriene. Man kan tenke seg denne verdikjeden som en tidsakse fra finansiering og anskaffelse av fartøy og fiskeredskap, deltakeradgang og informasjon om fisket, selve fangsoperasjonen, transport og omsetning. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har ansvaret for at norsk og utenlandsk fiske i farvann under norsk jurisdiksjon utøves i samsvar med norske lover og forskrifter. Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene står for den utøvende del av kontrollarbeidet. Toll- og skattemyndighetene og Politiet er også viktige samarbeidspartnere.

Fiskeridirektoratets ansvar for ressurskontroll omfatter ulike oppgaver som landingskontroll, omsetningskontroll, inspeksjon på sjøen, annen sjøkontroll, satellittovervåking, Overvåkingstjenesten for fiskefelt, generell saksbehandling med videre. Direktoratet har også ansvaret for kvotekontrollsystemet av både utenlandske og norske fartøy. Utenlandske styresmakter har etter overenskomst kontrollansvaret når norske fartøyer leverer fangst i utlandet. Det finner sted en gjensidig utveksling av informasjon mellom de samarbeidende statene på dette området. Det er Fiskeridirektoratets regionkontorer som står for den praktiske gjennomføringen av kontrollarbeidet i de nasjonale fiskeriene. 

Kystvakten har hovedansvaret for ressurskontrollen til havs. Kystvakten er en del av Forsvaret og således konstitusjonelt underlagt forsvarsministeren. Imidlertid utfører Kystvakten oppdrag ut fra flere typer sektorlovgivning og i samarbeid med en rekke statlige etater, hvorav fiskerikontroll er en hovedoppgave.

Salgslagene er tillagt eneretten for førstehåndsomsetning av fisk og har med det ansvaret for å registrere all fisk som omsettes i Norge. All informasjon videreformidles til Fiskeridirektoratet og danner grunnlaget for kvotekontroll og fiskeristatistikk. Ved siden av dokumentkontroll utfører salgslagene til en viss grad kontroll på kaikanten. Når salgslagene utøver ressurskontroll, gjør de det på vegne av myndighetene. Nærmere bestemmelser om salgslagenes kontrollarbeid er gitt i Havressursloven.

En viktig del av kontrollen finner sted på havet under utøvelsen av fisket. I denne fasen blir det kontrollert at fisket skjer med riktig redskap, til riktig tid og i riktig område. Fangstsammensetning og at det ikke foregår utkast blir også kontrollert. Når det gjelder fangst av sel og er det inspektører på alle fartøy under hele fangstperioden, mens hvalfangsten kontrolleres ved hjelp av elektroniske sensorer om bord og DNA-prøving av fanget hval. I enkelte fiskerier har Fiskeridirektoratet en ordning med inspektører om bord i fiskefartøy i kortere eller lengre tidsrom.

På enkelte arter finner det sted et omfattende fiske i indre norsk farvann, det vil si innenfor 4 nautiske mil. Inspeksjonsfartøy fra Fiskeridirektoratet er til stede på disse fiskefeltene.

Satellittsporing er et viktig hjelpemiddel i arbeidet med ressurskontroll. Satellittsporingssystemet er under utvikling også i samarbeid med andre stater.

På landsiden foregår det, i tillegg til fysisk kontroll av den fangst som landes og lagres, en omfattende kontroll gjennom sluttseddelsystemet. Viktig informasjon om mengde, art og fangststed mv. blir på denne måte registrert og avregnet mot de enkelte kvoter. Også en mer omfattende dokumentkontroll av bedrifter som omsetter eller mottar fisk inngår som en del av kontrollen med ressursuttaket.

Sporing av fisk og fiskeprodukter som ledd i ressurskontrollen er viet økt oppmerksomhet de senere årene. Rasjonalet bak slik sporing er at man skal kunne etterprøve om det på de ulike leddene i verdikjeden behandles og omsettes lovlig fanget fisk. 

Utenlandske fartøy som vil fiske i områder underlagt norsk fiskerijurisdiksjon må gjøre dette etter tillatelse (lisens) og med plikt til å rapportere fangster til Fiskeridirektoratet. Rapporteringsplikten innebærer at fartøyene må melde fra når de går inn i norsk sone og hvilken fangst de har om bord på dette tidspunkt. I tillegg må fartøyene melde fra hver uke om hvilken fangst som er tatt. Ved utseiling fra norsk sone må fartøyene gi melding om dette og hvilken fangst som er tatt om bord siden siste innmelding.