Forhåndsgodkjenning eller løpende kontroll?

Forenklingsguiden

Forhåndsgodkjenning eller løpende kontroll?

 
Forhåndsgodkjenning brukes her om aktiviteter som ikke tillates iverksatt med mindre det foreligger et enkeltvedtak i forkant. Dette vil være tilfellet med det som vanligvis betegnes som konsesjonsordninger eller offentlige tillatelser. Det gjelder også det som gjerne kalles dispensasjoner.
 
Dispensasjonsordningene skiller seg fra  konsesjonsordningene ved at aktiviteten det gis tillatelse til i utgangspunktet er en uønsket handling, men i prinsippet er disse ordningene juridisk teknisk like. For praktisk forvaltning kan det oppstå ulikheter, men i hovedsak er de parallelle og kan forenkles/effektiviseres på samme måte.
 
Denne formen for kontroll har den fordel at aktivitet som berører andre samfunnsinteresser får en bred vurdering av offentlig forvaltning som ivaretar disse hensynene på en måte som en privat bedrift har mindre incentiv til å foreta i sin kommersielle planlegging.
 
En vanlig ulempe er imidlertid at ordningen er forbundet med ventetid som representerer et verditap både for søkeren og for samfunnet.
 
En annen ulempe er ofte at det man godkjente før aktiviteten ble satt i gang vil kunne være gjenstand for endringer i samsvar med behovet for alminnelige forretningsmessige disposisjoner og omstillinger. Dette vil enten skape friksjon for næringslivet eller, om det ikke følges opp, en ineffektiv kontroll.
 
Det er ofte grunn til å se nærmere på det konkrete innholdet i konsesjonsordningene i forhold til hvilke elementer som skal kontrolleres. I utgangspunktet er siktemålet med offentlige reguleringer i hovedsak å styre adferd. Det er derfor desto større grunn til å fokusere på hvordan aktiviteten utføres enn hvem som gjør det. Dette gjøres ofte mer effektivt gjennom en løpende kontroll av driften enn ved forhåndsgodkjenning.
 
Godkjenningsordninger bør i hovedsak knyttes til kontroll av konkrete handlinger og ikke brukes som en teoretisk reduksjon av sannsynligheten for overtredelse.
 
I mange tilfeller kan en konsesjonsordning/krav om forhåndsgodkjenning erstattes med en registreringsordning eller et meldingssystem. Les nærmere om det i artikkelen Konsesjonsordning eller registreringsplikt.


ETABLERING

DRIFT

Kontrollpunkt
Mulig kontroll av driften underveis
Godkjenning av virksomheten før oppstart
Løpende kontroll av lovmessig opptreden/tilstand
Meldeplikt
Mulig kontroll av driften underveis
Meldeplikten erstatter godkjenningsordningen
Løpende kontroll av lovmessig opptreden/tilstand


Figuren viser at godkjenning ved oppstart av en aktivitet avløses av en meldeplikt. I begge tilfeller er det mulighet for løpende kontroll underveis i driften.

 

Særlig om godkjenning av personlig egnethet

I norsk rettstradisjon er det ikke uvanlig at en fellesinteresse fremmes ved at det stilles krav til personlig egnethet hos bestemte grupper med personer. For å forvalte et slikt vilkår legges det gjerne en godkjenningsordning på disse personene som kan være alt fra fremleggelse av politiattest til krav om en bestemt type kompetanse for å kunne utøve bestemte yrker eller konkrete handlinger.
 
Godkjenningsordninger for fysiske personers egnethet er i seg selv bare en teoretisk begrensing av sannsynligheten for at uønsket adferd skal forekomme. Denne reguleringsformen er ofte ineffektiv og bare i liten grad egnet til å realisere reguleringens formål.
 
I tillegg kommer det at en slik regulering anvendes på alle deltakere i virksomheten fra eiere, styre, daglig leder og ned til ansatte. I disse tilfellene er det svært sannsynlig rom for forenkling gjennom å avgrense rapporteringspliktene til å gjelde bare noen av de, eller til å fjerne de helt.
 
I den grad godkjenning av personlig egnethet skal benyttes bør dette generelt konsentreres om de som faktisk utfører handlingen. De som ikke skal gjennomføre handlings- eller unnlatelsesnormen har sjelden en slik nærhet at en forhåndsgodkjenning er hensiktsmessig. Om handlingsnormen overtredes vil disse lavrisikogruppene likevel være juridisk ansvarlig og regelverkets etterlevelse han håndheves.
 
Vår erfaring er at kontroll og godkjenning av eierskap i mange tilfeller ikke er egnet som godkjenningsordning av flere grunner. For det første fordi eierne har for fjern tilknytning til selve handlingsnormen og har ellers et ansvar for driften begrenset av alminnelige selskapsrettslige regler. For det andre viser det seg i praksis at godkjenning av eierskap er utfordrende å regulere fordi det enkelt kan skapes selskaper i flere ledd bakenfor reguleringsobjektet for å unngå eller omgå krav om godkjenning.
 
En godkjenningsordning på eierskap er dessuten ofte et hinder eller terskel for bedriften til å innhente ny kapital eller gjennomføre andre alminnelige forretningsmessige disposisjoner.

Aktuelle forenklingstiltak:
 
  • Konsentrere informasjonskravene mot risikogruppene
  • Nedjustere eller fjerne informasjonskrav for grupper som utmerker seg med særlig lav risiko
  • Særlig vurdering av hvordan kravet kan lempes på eller fjernes for små og mellomstore bedrifter