Hvem bør omfattes av reguleringen?

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Forenklingsguiden

Hvem bør omfattes av reguleringen?

Dette spørsmålet kan rettes både mot ulike deler av den enkelte virksomhet og mot forskjellige deler av en næring.

INTERESSE

     
Høy interesse for overtredelse
Lav mulighet for overtredelse
Høy interesse for overtredelse
Høy mulighet for overtredelse
   
Lav interesse for overtredelse
Lav mulighet for overtredelse
Lav interesse for overtredelse
Høy mulighet for overtredelse
   
 
Lav risikogruppe
 
Høy risikogruppe

MULIGHET


Figuren viser hvordan en tenkt etat kan vurdere risiko for populasjonen av de som omfattes av et regelverk. Den illustrerer avveiningen mellom muligheten til å overtrede det gjeldende regelverk og interessen for å gjøre dette.

De bedrifter/personer som både har interesse og mulighet for overtredelse representerer en risiko. Dersom man klarer å identifisere en slik risikogruppe i en populasjon vil det være mulig å målrette en kontrollordning for denne gruppen.
 

Den enkelte virksomhet

De fleste kontrollordninger skal fremme en bestemt adferd og bidra til at overtredelser ikke skal forekomme. Den mest effektive måten sikre måloppnåelse på er å etablere kontrollen på selve handlingsnormen - adferden. Tilsvarende vil den mest effektive plasseringen av sanksjonen også plasseres på adferden eller på det oppnådde resultat av handlingen.
 
I tillegg til dette legges det gjerne en kontrollordning rettet mot bestemte personer i foretaket. Kontrollordninger som rettes mot private selskaper for å sikre lovmessig opptreden kan omfatte en videre krets av pliktsubjekter enn det som er nødvendig eller hensiktsmessig i forhold til å oppnå etterlevelse.
 
I en bedrift vil gjerne flere kunne bidra til at lovmessig opptreden fremmes. Dette tilsier imidlertid ikke nødvendigvis at alle som har en mer eller mindre teoretisk innflytelse bør omfattes av en kontroll- eller godkjenningsordning. Kontrollen bør legges på den som faktisk utfører handlingen. Kontroll av andre personer vil rent praktisk være mindre effektivt ettersom de ikke er utøvere av den konkrete adferd.
 
 

Utvelgelse av risikogrupper blant næringsaktører

Informasjonsplikter bidrar til å kontrollere og holde oversikt over relevante aktiviteter i næringslivet. Pliktene er gjerne pålagt næringen i sin helhet slik at alle utøvere rapporterer i samme omfang. Informasjonspliktene er i seg selv ikke en garanti for at overtredelser ikke skjer, og man er da henvist til å benytte en etterfølgende konstatering av forholdet med eventuell bruk av sanksjoner.
 
Informasjonspliktenes begrensing som virkemiddel for å fremme lovmessig opptreden kan tilsi at de kan fjernes eller reduseres for enkelte grupper uten at dette påvirker den forvaltningsmessige måloppnåelsen i nevneverdig grad. Lavrisikogrupper i forhold til overtredelse er et eksempel på dette.
 
Handlingsrommet for differensiering av informasjonspliktene kan defineres ved en enkel vurdering:
 
  • Hvilke grupper av næringsaktører har overtrådt regelverket de siste 12 måneder?
  • Utmerker visse grupper av næringsaktører seg på spesielle typer overtredelser i positiv eller negativ forstand?
  • Skiller det seg ut spesielle grupper næringsutøvere i gruppen for høy eller lav risiko?
 

Eksempel på fritak for lavrisikogruppe

Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte i 2007 en kartlegging av forvaltningspraksis og kostnader for næringslivet forbundet med innvilgelse av søknader etter aksjelovens § 8-10. Av nesten 200 søknader ble over 90% innvilget.
 
Ved en gjennomgang av søknadene om dispensasjon etter denne bestemmelsen ble det klart at mesteparten av de innvilgede søknadene var tilnærmet identiske saker. De kunne dermed skilles ut som en egen gruppe som ”kurante saker”.
 
For de kurante sakene var det flere mulige forenklingsalternativer:
  1. Ved konstatering av vilkår A og B kunne disse sakene underlegges en forenklet søknadsprosedyre ved at ca. halvparten av dokumentasjonen kunne utelates.
  2. Nærings- og handelsdepartementet kunne, ved behov i den enkelte sak, innhente opplysninger fra offentlige registre vedrørende eierstruktur (aksjonærregisteret), årsregnskap (regnskapsregisteret) og arbeidstakere.
  3. De kurante sakene kunne ved forskrift unntas kontroll/dispensasjonsbehandling i sin helhet dersom en potensiell søker etter egen vurdering falt innenfor dette alternativ.
NHD valgte det tredje alternativet og unntok de kurante sakene fra dispensasjonsbehandlingen, men de to øvrige alternativ vil ofte være relevante og gode effektiviseringsløsninger. Dette medførte en besparelse for næringslivet på over 1,5 millioner kroner i kostnader ved innsending av søknad og informasjon, og antakelig langt mer ved at ventetiden forsvant.
 
Totalt antall
søknader
Avslag
Positive
vedtak
Totalt antall
søknader
Avslag
Positive
vedtak
Unntas
søknadsplikt
og
behandling
av
dispensasjon
etter forskrift


Figuren viser at en stor gruppe av de som tidligere måtte søke om dispensasjon, nå er unntatt søknadsplikt og dispensasjonsbehandling.