Mest kostnadskrevende regelverk

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Forenklingsguiden

Mest kostnadskrevende regelverk

Prosjektet "Kartlegging og forenkling 2006-2009" ble igangsatt våren 2006 hvor formålet er å oppnå en vesentlig reduksjon i næringslivets administrative kostnader. I prosjektets første fase har konsulentselskapene Oxford Research AS og Rambøll Management AS gjennomført en kartlegging av de kostnadene næringslivet har ved etterlevelse av informasjonskrav i offentlig regelverk. Kartleggingen er blant annet presentert i departementsvise rapporter. I rapportene presenteres gjennom ulike fremstillinger det materialet som er hentet inn. Det ble blant annet lagd "10 på topp" lister med mest kostnadskrevende lover og forskrifter, mest kostnadskrevende informasjonskrav og mest kostnadskrevende skjema. Disse kan du enkelt få tilgang til gjennom lenkene nedenfor.

Det må presiseres at høy kostnad for et regelverk ikke nødvendigvis betyr at regelverket oppleves tilsvarende byrdefullt for næringslivet. Det er ulike forhold som bestemmer kostnaden knyttet til et regelverk. Dersom det er mange bedrifter som er pålagt å følge et regelverk, dvs. at populasjonen er stor, vil dette ofte føre til høy kostnad. Det samme gjelder dersom de som utfører arbeidsoppgavene er høyt lønnet. En del regelverk pålegger også bedriftene å utføre samme oppgave flere ganger i løpet av et år, noe som også vil øke kostnadene næringslivet har ved å utføre disse oppgavene.

Det er også slik at en del krav vil oppleves som meningsfulle for bedriftene fordi det er rutiner som bedriftene ville ha gjort av hensyn til egen drift. Et slikt regelverk vil derfor ikke oppleves som en stor byrde for næringslivet, selv om kostnadene er høye.

Det kan også være tilfeller hvor selve kostnaden knyttet til etterlevelsen av regelverket er svært lav, mens bedriftenes irritasjon over å måtte følge regelverket er stor. I disse tilfellene vil regelverket ikke havne på listene over de mest kostnadskrevende regelverkene, men næringslivet vil likevel ha en stor nytte av at regelverket blir forenklet.

I forenklingsarbeidet er ikke nødvendigvis kostnadene knyttet til regelverk, informasjonskrav og skjema det eneste og viktigste elementet. Kostnadene må alltid veies opp mot nytten ved regelverket. Vurdering av den samfunnsnytten en regulering har er alltid avgjørende for i hvilken grad det er et forenklingspotensial. Kostnadsanalysen gir imidlertid bedre mulighet til å vurdere kostnadene opp mot den nytten samfunnet har av reguleringen. Kostnadsanalysene vil også kunne si noe om hva som driver kostnadene, eksempelvis hvilke arbeidsoppgaver som er mest tidkrevende. Dermed blir det også enklere å finne forenklingstiltak som treffer.

I forenklingsarbeidet er ikke nødvendigvis kostnadene knyttet til regelverk, informasjonskrav og skjema det eneste og viktigste elementet. Kostnadene må alltid veies opp mot nytten ved regelverket. Vurdering av den samfunnsnytten en regulering har er alltid avgjørende for i hvilken grad det er et forenklingspotensial. Kostnadsanalysen gir imidlertid bedre mulighet til å vurdere kostnadene opp mot den nytten samfunnet har av reguleringen. Kostnadsanalysene vil også kunne si noe om hva som driver kostnadene, eksempelvis hvilke arbeidsoppgaver som er mest tidkrevende. Dermed blir det også enklere å finne forenklingstiltak som treffer.

 Listene over mest kostnadskrevende regelverk inndelt etter departement:


For mer fordypning finner du rapportene her.

I 2007 og 2008 ble det utarbeidet forenklingstiltak i de 14 departementene som var med på prosjektet. Handlingsplanen ”Tid til nyskaping og produksjon” ble lagt frem i august 2008. Den inneholdt 120 små og store tiltak som skal redusere næringslivets administrative kostnader.