God innovasjonspolitikk gir gevinster

Skal norsk næringsliv forbli internasjonalt konkurransedyktig og lykkes med omstillingen, må vi fornye både offentlig sektor og næringslivet.

 

En godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for innovasjon og for å tilpasse seg og mestre omstilling. Her besøker næringsministeren en skole i Göppingen i Tyskland. Foto: Håkon Jacobsen

Norsk økonomi i endring

Etter to tiår som kan beskrives som en gullalder, har utviklingen i norsk økonomi de siste to årene blitt mer krevende. Regjeringen har derfor ført en økonomisk politikk som sørger for stabile rammebetingelser for næringslivet. Sammen med svak krone og rekordlav rente bidrar dette til lysere utsikter for norsk økonomi.

Produktivitetskommisjonens rapport som ble lagt frem i februar, tyder imidlertid på at vi står overfor utfordringer også på lengre sikt. Rapporten viser en utvikling hvor produktivitetsveksten har falt de siste årene, og trendveksten er historisk lav.

Samtidig krever klimautfordringene at vi får til overgangen til et lavutslippssamfunn. Da kan bedrifter som skaper verdier uten utslipp av klimagasser få et konkurransefortrinn.

Skal norsk næringsliv forbli internasjonalt konkurransedyktig og lykkes med omstillingen, må vi fornye både offentlig sektor og næringslivet. Det er behov for innovasjon i eksisterende næringsliv, samtidig som vi trenger flere gode gründere som bidrar til overgangen til et grønnere og mer kunnskapsbasert næringsliv. 

 

Innovasjonspolitikken i tall:

  • 7,6 mrd. kr til forskning og innovasjon i Statsbudsjettet for 2017
  • 2,8 mrd. kr: Økning i bevilgning til næringsrettet forskning og innovasjon i regjeringsperioden
  • 24,8 mrd.kr: Antall kroner brukt av næringslivet på FoU i 2014
  • 10 prosent: Økning i FoU i næringslivet fra 2013 til 2014
  • 50%: Andel virksomheter med noen form for innovasjon i 2012-2014

 

Internasjonale rangeringer:

  • Moderate innovator – Norges rangering på EUs innovasjonsrangering 2016.
  • 9. plass av 190 land- Verdensbankens "Doing business"
  • 11. plass av 140 land - The Global Competitiveness Index (World Economic Forum)

 

Regjeringens politikk for et bedre og mer innovativt næringsliv

Det meste av innovasjonen i næringslivet foregår uten støtte fra det offentlige. Virksomheter investerer i forskning, innovasjon og utvikling fordi det lønner seg. Men bedriftene opererer ikke i vakuum. Skatt, regelverk, infrastruktur, og tilgang på kompetent arbeidskraft gir rammer for næringslivet. Gode vilkår for å starte og drive næringsvirksomhet er avgjørende for at vi skal lykkes med å skape de verdiene vi trenger for å finansiere framtidig velferd.

Den brede innovasjonspolitikken

I denne regjeringsperioden har vi til sammen gitt skatte- og avgiftslettelser for om lag 25 mrd kroner. Vi har blant annet redusert formuesskatten for å frigi kapital til investeringer i næringslivet. Dette er endringer som fremmer nyskaping og vekst.

Vi har styrket samferdselsbudsjettet markant. Tryggere og mer effektiv transport for personer og gods gjør hverdagen enklere for folk og næringsliv. Det legger det til rette for, aktivitet og omstilling i norsk næringsliv.

En godt utdannet og kompetent arbeidsstyrke er avgjørende for innovasjon og for å tilpasse seg og mestre omstilling. Regjeringen har høye ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon og har trappet opp innsatsen på forskning og utdanning.

Vi har en forenklingspolitikk som skal gjøre det enklere å starte opp og drive bedrift i Norge ved å spare næringslivet for unødvendig byråkrati og store kostnader. Vårt mål er at næringslivets kostnader for å oppfylle lover og regler skal reduseres med 15 milliarder kroner årlig innen utløpet av 2017 – og vi er per i dag kommet til 11 milliarder kroner i besparelser.

Regjeringen fører en offensiv politikk for å fremme grønn konkurransekraft og nye arbeidsplasser. Vi har oppnevnt et ekspertutvalg som skal foreslå en strategi for å fremme grønn konkurransekraft fram mot 2030 og lavutslippssamfunnet i 2050.

Den målrettede innovasjonspolitikken

Samtidig har det i denne regjeringsperioden vært en markant satsing på forskning og innovasjon. Regjeringen har en langtidsplan for forskning og høyere utdanning som bidrar til styrking og langsiktighet i forskningspolitikken.

I statsbudsjettet for 2017 bevilges det nærmere 2,8 mrd. kroner mer til næringsrettet forskning og innovasjon enn i 2013, inkludert skattefradrag for skattefunnordningen, og den samlede bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon er på 7,6 mrd. I statsbudsjettet for 2017 er det satt av 1,05 prosent av BNP til forskning og utvikling.

Denne regjeringen har satset på gründere fra dag én. I oktober 2015 la vi frem vår gründerplan Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser, hvor det ble satt av mer enn 400 millioner kroner til å gjøre Norge til et bedre gründerland.

Regjeringen har skaffet kunnskap om og prioritert det som virker. Vi har satset på de brede og landsdekkende ordningene som vi  vet virker.  Vi vil at de beste prosjektene skal få støtte  uavhengig av felt, sektor og geografi. Samtidig er det kuttet i en del tematiske ordninger over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, regional forskning.

Budsjettutvikling for noen utvalgte ordninger i regjeringsperioden                                                                                          

  • Regjeringen foreslår en bevilgningen til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) på i overkant av  640 mill. kroner for 2017. Dette innebærer en  økning på i underkant av 280 mill. kroner fra 2013 til 2017.
  • Forskningsbasert nyskaping gjennom FORNY2020 bevilges i statsbudsjettet for 2017  i underkant av 230 mill. kroner og er styrket med i overkant av 120 mill. kroner i denne regjeringsperioden.
  • Skatte Funn er styrket med 1,7 mrd. kroner i denne regjeringsperioden. I budsjettet for 2017 foreslås det en fradragsrammene for Skattefunn 3,2 mrd. kroner.
  • Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 430 mill. kroner til Miljøteknologiordningen for 2017. Til sammen er denne ordningen styrket med i overkant av 170 mill. kroner i denne regjeringsperioden.
  • Regjeringen foreslår å bevilge 228 mill. kroner til etablerertilskuddet for 2017. Til sammen er denne ordningen styrket med ca. 150 mill. kroner i denne regjeringsperioden.
  • I budsjettet forslår regjeringen  en ramme på låneordningene på 900 mill kroner for 2017. Dette vil innebære at Innovasjon Norge kan låne ut ca. 400 mill. kroner mer i innovasjonslån i 2017 enn i 2013.  Landsdekkende innovasjonslån fremmer omstilling gjennom å utløse innovative investeringer.

 

Mer effektive virkemidler og bedre organisering

Regjeringen ønsker at virkemiddelapparatet og  innovasjonsvirkemidlene skal bli mer effektive. Vi har derfor redusert administrasjonskostnadene til Innovasjon Norge, samtidig som vi har styrket ordningene rette mot bedriftene.

Regjeringen har også nedsatt en ekspertgruppe til en områdegjennomgang av Forskingsrådet.

Formålet med gjennomgangen er å vurdere systemet for tildeling av offentlige forskningsmidler under Norges forskningsråd. Økt kvalitet i forskningen og reduserte administrasjonskostnader skal være hovedtema for gjennomgangen.  

Vi vil prioritere tiltak som gir oss mest verdiskaping for hver anvendte krone. Vi har derfor foretatt en gjennomgang av effekten til de ulike forsknings- og innovasjonsvirkemidlene våre. Gjennomgangene viser en rekke positive effekter av støtten fra Innovasjon Norge, Skattefunn og Forskningsrådet. Vi har også hatt en gjennomgang av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Forskingsrådet, Siva og fylkeskommunene

Studiene tyder på at aktørene utfyller hverandre på en god måte og tilbyr tjenester til ulike deler av næringslivet. Resultatene tyder også på at regjeringens satsing på de store etablerte virkemidlene som BIA og Skattefunn har vært fornuftig. En styrke ved virkemiddelapparatet i Norge er at det er enkelt og oversiktlig og regjeringen har prioritert å styrke store kjente programmer med dokumenterbar effekt fremfor å opprette nye programmer der effektene er usikre. I budsjettet for 2017 har vi fulgt opp i tråd med de mest sentrale funnene i effektstudien.

Denne gjennomgangen peker imidlertid også på noen utfordringer ved dagens virkemidler. Blant annet tyder den på at av effekten av virkemidlene i den tidligste fasen gir lavest vekst i omsetning, antall sysselsatte og verdiskaping. Dette er et felt regjeringen er i gang med arbeide videre med. Vi har blant annet endret mandatet for Investinor. Det nye mandatet innebærer at Investinor kan investere sammen med private investorer direkte i enkeltbedrifter i venturefasen og i venturefond. Tidligere faser inkluderer det som ofte omtales som pre-såkorn, såkorn og venturefasen (tidlig vekstfase). Grensene mellom de ulike fasene kan imidlertid være vanskelig å definere. Investinor kan også bidra til å utløse virkemidler fra EU som vil gi ytterligere kapital til tidligfaseinvesteringer. Formålet er at selskapet i større grad kan bidra til å utløse private tidligfaseinvesteringer og å bygge opp kompetansen i private eiermiljø.