Om nukleære anlegg i Norge

Norske atomanlegg

IFE, som er en forskningsstiftelse innen fornybar energi-, petroleums- og nukleærteknologi, eier og drifter Norges to atomreaktorer. Reaktorene brukes til forskningsformål, og er lokalisert på Kjeller og i Halden.

Kjellerreaktoren, JEEP II, kom i drift  1966. Reaktoren produserer nøytroner, og med dem kan man bestråle materialprøver og undersøke atomstrukturer i materialene. JEEP II brukes blant annet til materialforskning, som for eksempel hvordan man gjør vindmøller lettere eller lager mer effektive solceller.

Haldenreaktoren er fra 1959. Denne reaktoren brukes til å utvikle kunnskap for sikker drift av atomreaktorer verden over. Verdens største samarbeidsprosjekt innen atomsikkerhet, Haldenprosjektet, inngår i dette.

Det finnes et nasjonalt deponi i Himdalen (Aurskog-Høland kommune i Akershus) for sluttlagring av lav- og mellomaktivt avfall, KLDRA Himdalen. Lageret ble åpnet i 1998.  Statsbygg er eier, mens IFE er ansvarlig for driften etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet. Avfallet i Himdalen er driftsavfall fra de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden og radioaktive kilder brukt i industri og medisin.

 

NUKLEÆR VIRKSOMHET

Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for statens basisbevilgning og tilskudd til Institutt for energiteknikk (IFE). Tilskuddet går til drift av Haldenprosjektet (et internasjonalt forskningsprogram  innen atomsikkerhet i regi av OECD) og for drift av det kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt avfall i Himdalen i Aurskog-Høland (KLDRA Himdalen). Videre omfatter tilskuddet støtte til norsk deltakelse i Euratoms strålevernprogram. I 2016 utgjør tilskuddene om lag 114 mill. kroner.

 

Pågående utredningsløp

Planlegging for fremtidig dekommisjonering (stenging og riving) av Norges to gjenværende forskningsreaktorer og ny oppbevaringsløsning for det høyaktive avfallet har pågått over flere tiår, se egen link til tidligere utredninger.

15. april 2016 ble kvalitetssikringsrapporter (KS1) for dekommisjonering og oppbevaring overlevert Nærings- og fiskeridepartementet. Rapportene er utformet etter Finansdepartements kvalitetssikringsordning for store statlige investeringer. Hensikten er å få på plass omforente planer før de eksisterende og midlertidige lagrene er fulle og helst før reaktorene stenger. Det er til slutt Stortinget som vedtar hvordan og hvor det radioaktive brenselet skal behandles og oppbevares, og hvordan de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden skal avvikles.  

To konseptvalgsutredninger (KVUer) som så på mulige løsninger for henholdsvis  for fremtidig dekommisjonering og for ny oppbevaringsløsning ble lagt frem i januar 2015. KVUene var utarbeidet under ledelse av DNV GL AS. Det er link til konseptvalgutredningene under tidligere utredninger.

KS1- rapportene er utarbeidet av Atkins og Oslo Economics. Begge rapporter tar utgangspunkt i at hver generasjon rydder opp etter seg og at kommende generasjoner ikke pålegges unødvendige byrder. Rapportene anbefaler bl.a. at finansiering av dekommisjonering og oppbevaring må avklares snarest, at det etableres en egen organisasjon for dekommisjonering og oppbevaring av det nukleære avfallet.

KS1-rapporten om dekommisjonering anbefaler umiddelbar avvikling etter at beslutning om nedstengning er fattet, særlig for å unngå tap av norsk kompetanse om atomanleggene over tid. Den har ikke som mandat å anbefale om eller når reaktorene bør stenges. Den anbefaler videre at områdene både i Halden og på Kjeller frigjøres til ubegrenset fremtidig bruk. Dekommisjonering har en forventet investeringskostnad på 1,8 mrd. kroner. Les KS1-rapporten om fremtidig dekommisjonering her

 

KS1-rapporten om oppbevaring anbefaler:

  • At det må iverksettes et samarbeid med Areva i Frankrike umiddelbart og delta i deres forskningsprogram for reprosessering av brukt brensel fra forskningsreaktorer. Påmelding til programmet må skje innen juni.
  • At det iverksettes strakstiltak for å sikre forsvarlig lagring av brukt brensel.
  • Å reprosessere (stabilisere) det ikke-lagringsbestandige brukte brenselet ved Arevas anlegg i Frankrike. Deler av avfallet vil bli om lag 10 år i Frankrike før det sendes tilbake til Norge, før det sluttlagres/deponeres.
  • Å bygge nytt lager og deponi for lavaktivt avfall, tilsvarende KLDRA Himdalen, da dette vil bli fullt raskt ved dekommisjonering.
  • At det bygges et nasjonalt deponi for sluttlagring av brukt brensel.
  • At uran og plutonium som skilles ut i forbindelse reprosesseringen av det brukte brenselet blir værende i Frankrike som en innsatsfaktor i den sivile kjernekraftindustrien. Norge har ikke kapasitet i dag til å lagre dette forsvarlig, eller bruk for materialet, og det vil være svært kostnadskrevende å bygge en slik kapasitet.
  • Å bygge av nytt mellomlager i påvente av endelig oppbevaringsløsning.

 

Totalt anslås investeringskostnadene til oppbevaring til 12,8 mrd. kroner. De viktigste kostnadselementene er deponi (9,8 mrd. kroner) og reprosessering (2,6 mrd. kroner).

Les KS1-rapporten om oppbevaring her.