Nytt anlegg for radioaktivt avfall

Statsbygg har fått jobben med å lage en faglig analyse av et nytt anlegg for radioaktivt avfall.

Her kan du lese alt om hvorfor Norge har behov for et nytt såkalt KLDRA-anlegg, og prosessen fremover. 

Spørsmål og svar

Hva er KLDRA?

KLDRA står for "Kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall".

I dag finnes det kun ett slikt lager/deponi i Norge, og det befinner seg i Himdalen i Aurskog-Høland. Her oppbevares avfall fra norsk industri, helsevesen og forsvar, og avfall fra Institutt for energiteknikk (IFE).

Institutt for energiteknikk (IFE) driver KLDRA-anlegget i Himdalen etter avtale med Nærings- og fiskeridepartementet som finansierer driften. Anlegget eies av Statsbygg.

Anlegget i Himdalen begynner å fylles opp. Derfor planlegger Norge å bygge et nytt KLDRA-anlegg. Anlegget skal, i tillegg til å ta i mot dagens avfall, også kunne ta imot avfall fra nedbyggingen av de to atomreaktorene i Halden og på Kjeller og tilknyttede anlegg.

Hvorfor trenger Norge enda et slik lager/deponi?

Dagens anlegg i Himdalen stod ferdig i 1998, og er allerede 63 prosent fylt opp. Det forventes å bli fullt rundt år 2035, og enda raskere ved en nedbygging av Haldenreaktoren, som nå er besluttet stengt.

En rapport anbefaler derfor at et nytt anlegg bør stå klart i 2025. Det tok 10 år å planlegge og bygge KLDRA-anlegget i Himdalen. Derfor haster det å komme i gang med byggingen.

Hvem står bak planleggingen av det nye anlegget?

Nærings- og fiskeridepartementet har gitt i oppdrag til Statsbygg å utrede et nytt KLDRA-anlegg. Utredningen skal omfatte analyser og kostnadsoverslag for et nytt anlegg, blant annet hvordan anlegget skal utformes og hvor det bør være lokalisert. Statsbygg har satt ut utredningsoppdraget til WSP Norge.

Hva skjer videre nå?

Utkast til rapport skal kvalitetssikres av Den nye etaten Norsk nukleær dekommisjonering (NND). Endelig utredning kommer 2. halvår 2019. NND vil få ansvar for videre oppfølging av anbefalingene og det videre arbeidet med etablering av nytt KLDRA..

Hvor skal det nye anlegget ligge?

Det er ikke besluttet ennå. I utredningsarbeidet tar man utgangspunkt i hele landet, og vil anbefale inntil 6 passende lokasjoner. Det vil legges opp til tett dialog med og involvering av aktuelle kommuner.

 

illustrasjonsbilde
Illustrasjon av Haldenreaktoren. Foto: Mick Tully

Hva slags anlegg skal det være?

Det nye anlegget skal bygges etter modell av dagens anlegg i Himdalen. Vi ser også på muligheten for at det nye anlegget skal være rustet til å ta imot alt av lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall og brukt reaktorbrensel i Norge. Ved å legge alt nukleært avfall til samme sted, vil man ivareta hensyn til sikker og samfunnsøkonomisk lønnsom drift.

Hvorfor skal alt avfallet samles på samme sted?

Det er ikke besluttet ennå. Det ville likevel vært en fordel ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet og av hensyn til sikkerheten.

Hva er Statsbygg sin rolle?

Statsbygg har fått i oppdrag i å lage en faglig analyse av hvordan et nytt KLDRA bør utformes og hvor det bør være lokalisert. Statsbygg er også eier av dagens KLDRA i Himdalen.

Hva er Nærings- og fiskeridepartementet sin rolle?

Departementet finansierer oppdraget til Statsbygg, og koordinerer mer generelt utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet følger statens kvalitetssikringsordning (KS-ordningen). Det er per i dag utarbeidet to konseptvalgutredninger (KVU) som er kvalitetssikret eksternt (KS1). Nærings- og fiskeridepartementet finansierer driften av KLDRA Himdalen, som drives av IFE etter avtale med departementet.

Når vil det nye KLDRA-anlegget stå ferdig?

Rapporten departementet har mottatt anbefaler at et nytt KLDRA bør stå klart i 2025. Dagens anlegg i Himdalen sto klart i 1998 etter en planleggings- og byggeperiode på 10 år. Det er ikke besluttet når det nye anlegget vil stå klart.

Hvorfor tar det så lang tid?

Å etablere anlegg som skal oppbevare nukleært materiale er en krevende teknisk og faglig prosess. Det er videre viktig med åpenhet og god kommunikasjon om arbeidet fra begynnelsen av, involvering av lokalbefolkningen i relevante kommuner og grundige geologiske undersøkelser av aktuelle tomter. Jo bedre forarbeid man gjør, jo kortere tid antar man at en fremtidig byggeprosess vil ta.

Kan en kommune selv bestemme om den vil ha et lager/deponi eller ikke?

Det er så langt ikke vurdert hvordan beslutningsprosessen rundt lokalisering av et nytt lager skal foregå.

Hvor mye penger får en kommune hvis de takker ja til å være atomkommune?

Det er så langt ikke vurdert om det skal følge eventuell kompensasjon med lokaliseringen av anlegget.

Hvem bestemmer hvor anlegget skal være?

Regjeringens anbefaling vil legges fram for Stortinget for endelig vedtak.

Er det stor risiko for kommunen som må ta imot avfallet?

Bygging og drift av et nytt KLDRA-anlegg vil kreve konsesjon fra Statens strålevern, som er tilsynsmyndighet på atomenergiområdet. Bygging og drift skal være i tråd med gjeldende regelverk og tilfredsstille alle internasjonale krav og sikkerhetskrav fra myndighetene. Det er altså ikke knyttet stor risiko til dette. 

Hvor mange skattepenger vil dette koste kommunen? 

En rapport fra april 2016 beregner basiskalkylen for nytt KLDRA til 480 millioner kroner. Bygging og drift av anlegget vil finansieres over statsbudsjettet og ikke kommunens budsjett.

Hvorfor må vi ha et nytt anlegg. Er ikke Himdalen trygt nok?

Det handler om kapasitetsutfordringer. Anlegget i Himdalen er forventet å bli fullt mellom år 2035 og 2040. Ved nedbygging og riving av atomreaktorene i Halden og på Kjeller, vil anlegget i Himdalen fylles enda raskere, fordi mye av avfallet fra rivningen vil måtte lagres der. Dette er grunnen til at man har begynt å vurdere behovet for et nytt anlegg. (Det er på nåværende tidspunkt ikke besluttet når eller om reaktorene skal stenges ned.)

Hvorfor har ikke tidligere regjeringer startet dette arbeidet tidligere?

Dette har ikke vært en like aktuell problemstilling tidligere. Anbefalingen om å starte dette arbeidet kom fram i en rapport fra april 2016.

Hvor mye atomsøppel skal bli lagret i det nye deponiet?

Statsbygg er bedt om å utrede nytt anlegg etter modell av dagens anlegg i Himdalen. Det nye anlegget skal ha kapasitet til å ta imot avfall i et 100 års-perspektiv. Det må også tas høyde for alt lav- og mellomaktivt avfall som vil komme fra fremtidig riving av reaktoranleggene i Halden og på Kjeller (men det er per i dag ikke avklart om reaktorene skal bygges ned eller rives).

Hvor mye atomsøppel finnes det i Norge?

Ved IFEs anlegg i Halden og på Kjeller er det midlertidig lagret om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel i påvente av endelig deponiløsning. Det er foreløpig ikke besluttet hvor dette avfallet skal deponeres for evigheten. KLDRA Himdalen hadde en fyllingsgrad på 63 % ved utgangen av 2017 Den totale kapasiteten er 10 000 tønneekvivalenter. Radioaktivt avfall fra oljebransjen og gruvedriften kommer i tillegg til dette.

 Er det trygt å være nabo til en atomfyllplass?

Ja. Bygging og drift av nytt anlegg vil kreve konsesjon fra Statens strålevern, som er tilsynsmyndighet på atomenergiområdet. Bygging og drift skal være i tråd med gjeldende regelverk og tilfredsstille alle sikkerhetskrav fra myndighetene og være i tråd med internasjonale retningslinjer.

Kan vi ikke bare bruke en nedlagt gruve?

Utredningen fra Statsbygg skal på et faglig grunnlag vurdere aktuelle steder. Departementet legger ingen føringer på hvilke lokaliteter som skal vurderes.

Hvem har ansvaret for sikkerheten?

Institutt for energiteknikk (IFE) som eier og driver dagens anlegg har det primære ansvaret for sikkerheten.

Hvor farlig er det norske atomavfallet?

Mye av det norske avfallet har ligget i midlertidige lagret i flere tiår og har lav stråling og varmeutvikling. Men en betydelig del av det brukte brenselet krever behandling før det kan deponeres for evigheten. Norge har meget små mengder atomavfall sammenlignet for eksempel med våre naboland Sverige og Finland.

Hva betyr det at avfallet er lavt- og mellomaktivt avfall?

Det betyr at det er mindre stråling fra dette avfallet. Ifølge Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) definisjoner vil den type avfall som deponeres i dagens KLDRA, likevel kreve robust skjerming og isolering fra omgivelsene i opptil noen århundrer.

Hvorfor har vi atomvirksomhet i Norge?

Den norske stat besluttet bygging av den første atomreaktoren for forskningsformål etter krigen. På den tiden hadde man store håp for atomenergien og så for seg fredelig bruk av atomkraft til atomdrevne biler, skip og så videre. Den første reaktoren, JEEP I, kom i drift allerede i 1951. I dag er det to reaktorer i Norge – Haldenreaktoren fra 1958 og JEEP II-reaktoren fra 1966 på Kjeller. Lav- og mellomaktivt avfall fra IFEs forskningsvirksomhet i Halden og på Kjeller deponeres i dag ved KLDRA-anlegget i Himdalen.

 

Illustrsajonsbilde Kjeller
Illustrasjon. JEEP II-reaktoren på Kjeller. Foto: Jan Nossen / IFE

 

Kan vi ikke sende avfallet til utlandet for bearbeiding? Er ikke det billigere?

Departementet undersøker muligheten for at det brukte reaktorbrenselet behandles i utlandet før det returneres til Norge. De fleste land har et forbud i sitt nasjonale regelverk mot å ta imot andres land atomavfall for endelig oppbevaring.

Hvordan blir miljøet ivaretatt i dette arbeidet?

Atomavfall omfattes av forurensningsloven. Bygging og drift av et nytt anlegg skal tilfredsstille alle miljøkrav fra myndighetene.

Er det uenighet i forskningsmiljøene rundt hva som er de beste lagrings- og deponiløsningene?

Utforming av lager- og deponiløsninger for atomavfall avhenger av hva slags type avfall som skal oppbevares der og hva slags krav som stilles til oppbevaring av denne type avfall fra myndighetene.

Det finnes ikke en bestemt oppbevaringsløsning som passer for alle typer avfall. Det er for eksempel kun to land i verden – Sverige og Finland - som har kommet så langt at de har begynt å konstruere egne deponier for brukt reaktorbrensel. Andre land har valgt å mellomlagre det inntil videre, ettersom etablering av deponier for brukt brensel har vist seg å være meget tids- og kostnadskrevende prosesser.

 

Til toppen