Nytt anlegg for radioaktivt avfall

Statsbygg har fått jobben med å lage en faglig analyse av et nytt anlegg for radioaktivt avfall.

 

Lager for atombrensel i Himdalen i Noreg
Kombinert lager og deponi for radioaktivt avfall i Himdalen i Noreg Foto: Institutt for Energiteknikk

Her kan du lese alt om hvorfor Norge har behov for et nytt såkalt KLDRA-anlegg, og prosessen fremover:

 

 

  • Hva er KLDRA?

KLDRA står for kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall.

 

  • Finnes det mange slike lagre/deponier i Norge?

Det finnes ett kombinert lager og deponi for radioaktivt avfall (KLDRA) i Norge fra før. Det ligger i Himdalen i Aurskog-Høland kommune. Anlegget mottar avfall fra den nukleære virksomheten til Institutt for energiteknikk (IFE) og radioaktivt avfall fra helsevesenet, industrien og forsvaret. IFE behandler avfallet ved Radavfallsanlegget på Kjeller ved Lillestrøm før det overføres til KLDRA Himdalen.

 

  • Hvorfor trenger Norge enda et slik lager/deponi?

Ved utgangen av 2016 var det kombinerte lageret og deponiet for radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen fylt opp med litt over 60 prosent avfall. Det er forventet å bli fullt mellom 2035 og 2040.

 

KLDRA i Himdalen vil fylles opp langt raskere dersom rivingen av atomreaktorene i Halden og på Kjeller settes i gang, ettersom mye av dette avfallet vil måtte deponeres i Himdalen. Men det er på nåværende tidspunkt ikke besluttet når eller om driften av de norske reaktorene i Halden og på Kjeller skal legges ned.

 

 I en rapport departementet har mottatt om oppbevaring av norsk radioaktivt avfall anbefales det likevel å starte planlegging av et nytt KLDRA allerede nå. Rapporten peker på at et nytt KLDRA bør stå klart i 2025, og at et nytt anlegg kan bygges etter modell av dagens anlegg i Himdalen. Det er likevel viktige avklaringer som må gjøres før man kan bygge et nytt anlegg, både når det kommer til regelverk og konsesjon, men også når det gjelder lokalisering.

 

 

  • Hvorfor skal alt avfallet samles på samme sted?

Det er ikke besluttet ennå. Det ville likevel vært en fordel ut ifra samfunnsøkonomisk lønnsomhet og av hensyn til sikkerheten.

 

  • Hva er Statsbygg sin rolle?

Statsbygg har fått i oppdrag i å lage en faglig analyse av hvordan et nytt KLDRA bør utformes og hvor det bør være lokalisert. Statsbygg er også eier av dagens KLDRA i Himdalen.

 

  • Hva er Nærings- og fiskeridepartementet sin rolle?

Departementet finansierer oppdraget til Statsbygg, og koordinerer mer generelt utredningsarbeidet. Utredningsarbeidet følger statens kvalitetssikringsordning (KS-ordningen). Det er per i dag utarbeidet to konseptvalgutredninger (KVU) som er kvalitetssikret eksternt (KS1). Nærings- og fiskeridepartementet finansierer driften av KLDRA Himdalen, som drives av IFE etter avtale med departementet.

 

  • Når vil anlegget stå ferdig?

Rapporten departementet har mottatt anbefaler at et nytt KLDRA bør stå klart i 2025. Dagens anlegg i Himdalen sto klart i 1998 etter en planleggings- og byggeperiode på 10 år. Det er ikke besluttet når det nye anlegget vil stå klart.

 

  • Hvorfor tar det så lang tid?

Å etablere anlegg som skal oppbevare nukleært materiale er en krevende teknisk og faglig prosess. Det er videre viktig med åpenhet og god kommunikasjon om arbeidet fra begynnelsen av, involvering av lokalbefolkningen i relevante kommuner og grundige geologiske undersøkelser av aktuelle tomter. Jo bedre forarbeid man gjør, jo kortere tid antar man at en fremtidig byggeprosess vil ta.

 

  • Kan en kommune selv bestemme om den vil ha et lager/deponi eller ikke?

Det er så langt ikke vurdert hvordan beslutningsprosessen rundt lokalisering av et nytt lager skal foregå.

 

  • Hvor mye penger får en kommune hvis de takker ja til å være atomkommune?

Det er så langt ikke vurdert om det skal følge eventuell kompensasjon med lokaliseringen av anlegget.

 

  • Hvem bestemmer hvor anlegget skal være?

Regjeringens anbefaling vil legges fram for Stortinget for endelig vedtak.

 

  • Er det stor risiko for kommunen som må ta imot avfallet?

Bygging og drift av nytt KLDRA vil kreve konsesjon fra Statens strålevern, som er tilsynsmyndighet på atomenergiområdet. Bygging og drift skal være i tråd med gjeldende regelverk og tilfredsstille alle internasjonale krav og sikkerhetskrav fra myndighetene.

 

  • Hvor mange skattepenger vil dette koste kommunen? Millioner eller milliarder?

En rapport fra april 2016 beregner basiskalkylen for nytt KLDRA til 480 millioner kroner. Bygging og drift av anlegget vil finansieres over statsbudsjettet og ikke kommunens budsjett.

 

  • Hvorfor må vi ha et nytt anlegg. Er ikke Himdalen trygt nok?

Det handler om kapasitetsutfordringer. Ved utgangen av 2016 var kapasiteten til KLDRA Himdalen på 40 prosent. Det er forventet å bli fullt mellom 2035 og 2040. Anlegget vil dessuten fylles langt raskere dersom rivingen av IFEs reaktorer i Halden eller på Kjeller besluttes og iverksettes, ettersom mye av avfallet fra rivingen vil måtte lagres i KLDRA. Dette er grunnen til at man har begynt å vurdere behovet for et nytt anlegg. Det er på nåværende tidspunkt ikke besluttet når eller om reaktorene skal stenges ned.

 

  • Hvorfor har ikke tidligere regjeringer startet dette arbeidet tidligere?

Dette har ikke vært en like aktuell problemstilling tidligere. Anbefalingen om å starte dette arbeidet kom fram i en rapport fra april 2016.

 

  • Hvor mye atomsøppel skal bli lagret i det nye deponiet?

Statsbygg er bedt om å utrede nytt anlegg etter modell av dagens anlegg i Himdalen. Det nye anlegget skal ha kapasitet til å ta imot avfall i et 100 års-perspektiv. Det må også tas høyde for alt lav- og mellomaktivt avfall som vil komme fra fremtidig riving av reaktoranleggene i Halden og på Kjeller (men det er per i dag ikke avklart om reaktorene skal bygges ned eller rives).

 

  • Hvor mye atomsøppel finnes det i Norge?

Ved IFEs anlegg i Halden og på Kjeller er det midlertidig lagret i overkant av 16 tonn brukt reaktorbrensel i påvente av endelig deponiløsning. Det er foreløpig ikke besluttet hvor dette avfallet skal deponeres for evigheten. I KLDRA Himdalen var det 6038 tønneekvivalenter deponert ved utgangen av 2016. Den totale kapasiteten er 10 000 tønneekvivalenter. Radioaktivt avfall fra oljebransjen og gruvedriften kommer i tillegg til dette.

 

  • Er det trygt å være nabo til en atomfyllplass?

Ja. Bygging og drift av nytt anlegg vil kreve konsesjon fra Statens strålevern, som er tilsynsmyndighet på atomenergiområdet. Bygging og drift skal være i tråd med gjeldende regelverk og tilfredsstille alle sikkerhetskrav fra myndighetene og være i tråd med internasjonale retningslinjer.

 

  • Kan vi ikke bare bruke en nedlagt gruve?

Utredningen fra Statsbygg skal på et faglig grunnlag vurdere aktuelle steder. Departementet legger ingen føringer på hvilke lokaliteter som skal vurderes.

 

  • Hvem har ansvaret for sikkerheten?

Institutt for energiteknikk (IFE) som eier og driver dagens anlegg har det primære ansvaret for sikkerheten.

 

  • Hvor farlig er det norske atomavfallet?

Mye av det norske avfallet har ligget i midlertidige lagret i flere tiår og har lav stråling og varmeutvikling. Men en betydelig del av det brukte brenselet krever behandling før det kan deponeres for evigheten. Norge har meget små mengder atomavfall sammenlignet for eksempel med våre naboland Sverige og Finland.

 

  • Hva betyr det at avfallet er lavt- og mellomaktivt avfall?

Det betyr at det er mindre stråling fra dette avfallet. Ifølge Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) definisjoner vil den type avfall som deponeres i dagens KLDRA, likevel kreve robust skjerming og isolering fra omgivelsene i opptil noen århundrer.

 

  • Hvorfor har vi atomvirksomhet i Norge?

Den norske stat besluttet bygging av den første atomreaktoren for forskningsformål etter krigen. På den tiden hadde man store håp for atomenergien og så for seg fredelig bruk av atomkraft til atomdrevne biler, skip og så videre. Den første reaktoren, JEEP I, kom i drift allerede i 1951. I dag er det to reaktorer i Norge – Haldenreaktoren fra 1958 og JEEP II-reaktoren fra 1966 på Kjeller.

 

  • Kan vi ikke sende avfallet til utlandet for bearbeiding? Er ikke det billigere?

Departementet undersøker muligheten for at det brukte reaktorbrenselet behandles i utlandet før det returneres til Norge. De fleste land har et forbud i sitt nasjonale regelverk mot å ta imot andres land atomavfall for endelig oppbevaring.

 

  • Hvordan blir miljøet ivaretatt i dette arbeidet?

Atomavfall omfattes av forurensningsloven. Bygging og drift av et nytt anlegg skal tilfredsstille alle miljøkrav fra myndighetene.

 

  • Er det uenighet i forskningsmiljøene rundt hva som er de beste lagrings- og deponiløsningene?

Utforming av lager- og deponiløsninger for atomavfall avhenger av hva slags type avfall som skal oppbevares der og hva slags krav som stilles til oppbevaring av denne type avfall fra myndighetene. Det finnes ikke en bestemt oppbevaringsløsning som passer for alle typer avfall. Det er for eksempel kun to land i verden – Sverige og Finland - som har kommet så langt at de har begynt å konstruere egne deponier for brukt reaktorbrensel. Andre land har valgt å mellomlagre det inntil videre, ettersom etablering av deponier for brukt brensel har vist seg å være meget tids- og kostnadskrevende prosesser.