Spørsmål og svar

Alt du trenger å vite om de norske atomanleggene.

Hva er det statlige ansvaret for atomanleggene?

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) har ansvar for statens bevilgninger til Institutt for energiteknikk (IFE) for drift av det internasjonale Halden-prosjektet (The OECD Halden Reactor Project) og for drift av Norges kombinerte lager og deponi for lav- og middels aktivt avfall i Himdalen (KLDRA Himdalen). KLDRA Himdalen eies av Statsbygg og driftes av IFE etter avtale med NFD. I 2016 er bevilgningene over NFDs budsjett til nukleære formål ca. 114 mill. kroner.

IFE er en selvstendig stiftelse. IFE eier og har ansvar for drift av atomreaktorene på Kjeller og i Halden. For å eie eller drifte et atomanlegg kreves det konsesjon gitt av Regjeringen til et bestemt driftssted. Konsesjon utarbeides av Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) etter innstilling fra Statens strålevern. HOD har det overordnede ansvaret for sikkerhet, strålevern og beredskap ved atomhendelser.

Statens strålevern er underlagt HOD og er nasjonal fag- og tilsynsmyndighet for strålevern og atomsikkerhet. Statens strålevern er det øverste faglige organet når det gjelder sikkerhet på atomenergiområdet, og har et faglig og koordinerende ansvar for atomberedskapen i Norge. Videre har Statens strålevern et overordnet ansvar for tilsyn, kontroll og beredskap ved de nukleære anleggene i Halden og på Kjeller, og ved KLDRA Himdalen.

Radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall omfattes av forurensningsloven. Forurensningsloven forvaltes av Klima- og miljødepartementet. Statens strålevern gir tillatelser og fører tilsyn etter forurensningsloven på området radioaktiv stråling i det ytre miljø.

Hva er bakgrunnen for at Norge har nukleær virksomhet?

Utgangspunktet for satsingen var at Norge etter annen verdenskrig ønsket å delta aktivt i det vitenskapelige forskningsarbeid på kjernefysikkens område og atomenergiens område for øvrig for å kunne nyttiggjøre atomenergien til fredelige formål. Forskningen ble først organisert gjennom Institutt for Atomenergi (IFA) som ble opprettet i 1948. IFA skiftet etter hvert navn til Institutt for energiteknikk (IFE).

 Hvilken nytte har vi av IFEs nukleære forskningsvirksomhet?

IFE er et viktig forskningsmiljø, og forskningsreaktorene er avgjørende for en betydelig del av IFEs virksomhet. Instituttet ligger i det internasjonale toppsjiktet når det gjelder forskning på sikker reaktordrift, kontrollromsteknologi, CO2-rensing og petroleumsteknologi.

Norge har hatt stor nytte av den nukleære virksomheten. Blant annet er kunnskap fra drift av reaktorene overført til petroleumssektoren, som har gjort det mulig å frakte olje, kondensat og vann til land fremfor å måtte separere på oljeinstallasjonene til havs (flerfasestrømning). Dette harspart petroleumssektoren for kostbare investeringer og gitt store inntekter til landet. Videre har Norges engasjement i det internasjonale forskningsprosjektet Haldenprosjektet under OECD vært viktig for nasjonal kompetanse i atomsikkerhetsarbeidet.

Reaktoren på Kjeller har også betydning for grunnforskning på materialer og utvikling av nukleærmedisin, hvor særlig kreftbehandling er et aktuelt anvendelsesområde. 

Hvor mye brukt reaktorbrensel har vi i Norge?

Mesteparten av det radioaktive avfallet er brukt brensel fra forskningsreaktorene ved IFE. Etter over 60 års drift er det akkumulert om lag 17 tonn brukt reaktorbrensel. Brenselet stammer fra de fire reaktorene som har vært i drift i Norge ( NORA, JEEP I, Haldenreaktoren og JEEP II) hvorav de to førstnevnte er avviklet (dekommisjonert). Det produseres om lag 125 kilo nytt brukt brensel i året. Det norske kvantumet er lite sammenlignet med kvantumet til land som har reaktorvirksomhet for kommersiell energiproduksjon. Sverige har for eksempel om lag 7 000 tonn brukt brensel. 

Hvordan er tilstanden på det norske avfallet fra reaktordriften? 

12 tonn av det brukte brenselet er ikke lagringsbestandig. Det må stabiliseres for å sikre lagringsbestandigheten. Det historiske brenselet fra de to dekommisjonerte reaktorene JEEP I og NORA utgjør hoveddelen av det ikke lagringsbestandige brukte brenselet med 10,1 tonn.  Foreløpige funn har påvist korrosjonsskader på brenselselementene fra JEEP I som er lagret på Kjeller. Statens strålevern har pålagt IFE å undersøke alle de lagrede brenselselementene nærmere, med prioritet til brenselet på Kjeller. Det ble bevilget 10 millioner over statsbudsjettet for 2016 til undersøkelsene.

Hvor lagres det brukte brenselet i dag? 

Brensel fra de norske forskningsreaktorene lagres midlertidig ved Institutt for energiteknikks anlegg på Kjeller og i Halden i påvente av en mer permanent løsning. Etter KS1-vurderingene er det lagringskapasitet i Halden minst fram til 2020 og noe lenger på Kjeller. 

Hvilket avfall lagres i KLDRA Himdalen?

KLDRA Himdalen, som ligger i Aurskog-Høland kommune, er et kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radavfall. Avfallet i Himdalen er driftsavfall fra de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden og radioaktive kilder brukt i industri og medisin.

 Hva er tidsperspektivet for avfallshåndtering?

En løsning for sluttlagring av brukt kjernebrensel må beskytte mennesker og miljø for radioaktiv stråling over flere 100 000 år. Dette betyr bl.a. at endelig oppbevaringsløsning må konstrueres for å tåle en ny istid. Å få på plass et deponi vil kunne ta flere tiår, basert på erfaringer fra Sverige og Finland.

Hva anbefaler KS1 Oppbevaring?

  • At det må iverksettes et samarbeid med Areva umiddelbart for å delta i deres forskningsprogram for reprosessering av brukt brensel fra forskningsreaktorer. Påmelding til programmet må skje innen juni 2015.
  • At det iverksettes strakstiltak for å sikre forsvarlig lagring av brukt brensel.
  • Å reprosessere (stabilisere) det ikke-lagringsbestandige brukte brenselet ved Arevas anlegg i Frankrike. Avfallet vil bli om lag 10 år i Frankrike før det sendes tilbake til Norge for sluttlagring/deponering.
  • Å bygge nytt lager og deponi for lavaktivt avfall, tilsvarende KLDRA Himdalen, da dette vil bli fullt raskt ved dekommisjonering.
  • At det bygges et nasjonalt deponi for sluttlagring av brukt brensel.
  • At uran og plutonium som skilles ut i forbindelse reprosesseringen av det brukte brenselet, blir værende i Frankrike som en innsatsfaktor i den sivile kjernekraftindustrien. Norge har ikke kapasitet til å lagre dette forsvarlig, eller bruk for materialet.
  • Å bygge et nytt mellomlager i påvente av endelig oppbevaringsløsning.

Totalt anslås investeringskostnadene til oppbevaring til 12,8 mrd. kroner. De viktigste kostnadselementene er deponi (9,8 mrd. kroner) og reprosessering (2,6 mrd. kroner).

Hva anbefales om uran og plutonium som utskilles fra det brukte brenselet?

KS1 Oppbevaring anbefaler at uran og plutonium som utskilles gjennom reprosessering, forblir i Frankrike til bruk i den sivile kjernekraftindustrien. Norge har ikke kapasitet i dag til forsvarlig lagring eller behov for materialet, og det vil koste svært mye å utvikle en slik kapasitet.

Hvorfor er oppbevaring av atomavfall så dyrt?

Det er svært høye krav til stedet der nukleært avfall skal oppbevares i et tilnærmet evighetsperspektiv, og som må tåle nye istider. Videre er det med dagens lovverk ikke mulig å benytte seg av en internasjonal løsning for å utnytte stordriftsfordeler som en slik løsning ville kunne gi. Sverige og Finland som har deponi for brukt brensel under planlegging, har lovforbud mot å ta imot andre lands avfall. I tillegg er det kun en tilgjengelig tilbyder av reprosessering.

Hva anbefaler KS1 Dekommisjonering?

Områdene der reaktorene står, ryddes til nivå "greenfield". Det innebærer friklassing av områdene og at det kan bygges boliger. Boliger er imidlertid ikke aktuelt i Halden pga. at dette primært er en fjellhall. Et av områdene kan imidlertid brukes som et mellomlager inntil endelig deponiløsning er på plass. Investeringskostnadene er anslått til 1,8 mrd. kroner.

Hva gjør staten nå?

Regjeringen vil vurdere de to KS1-rapportene. Det normale basert på KS1-rapporter vil være å iverksette et forprosjekt for nærmere detaljering av tiltakene som skal gjennomføres. Det er til slutt Stortinget som vedtar hvordan og hvor det radioaktive brenselet skal behandles og oppbevares, og hvordan de nukleære anleggene på Kjeller og i Halden skal avvikles. Regjeringen vil på et senere tidspunkt måtte komme tilbake til Stortinget med henblikk på dette.