Rapport fra Washington etter trettende forhandlingsrunde

20.05.2016 - Utdrag - Næringsrådens rapport fra Washington

Kongress-behandlingen av TPP-avtalen:

Det hersker fortsatt stor tvil om de folkevalgte i Washington vil ratifisere TPP-avtalen som de tolv Stillehavslandene signerte i februar i år. Det er også usikkert om Kongressen i det hele tatt i år vil starte prosessen og tilhørende debatt som skal lede an til avstemming og evt. godkjenning av Partnerskapsavtalen. Et viktig steg på veien kom imidlertid 18. mai, da U.S. International Trade Commission (ITC) endelig lanserte den lenge bebudede nytte-kostanalysen av avtalen. I mange måneder har eksperter vurdert fordelene opp mot ulempene, og konklusjonen er at avtalen vil ha positiv effekt på amerikansk økonomi. Men anslagene var langt fra så fordelaktige som tilhengerne av TPP-avtalen hadde ønsket å lese. Administrasjonen ved USTR Froman ønsket rapporten velkommen, men skyndte seg å legge til at effektene av en TPP-avtale ikke kun kan måles ved å regne i vekst samt dollars og cents – spesielt i lys av avtalens strategiske og sikkerhetspolitiske betydning. Når partene i Kongressen i månedene fremover skal ta stilling til endelig TPP-godkjenning vil nettopp argumentene knyttet til USAs strategiske interesser kunne utgjøre tungen på vektskålen. Disse argumentene ble også tydelig understreket i en kronikk i Washington Post, skrevet av President Obama første uken i mai. Der legger han også vekt på at Stillehavsregionen vil fortsette veien mot økonomisk integrasjon, med eller uten USA, og at Kina vil lede an dersom USA ikke knesetter kommende tiårs handelspolitiske kjøreregler gjennom de megaregionale avtaleverkene.

Det republikanske lederskapet i Kongressens begge kamre ønsker TPP-ratifisering, så fort som mulig – det vil si innen utgangen av inneværende år. Formennene i både Husets Ways and Means-komité og Senatets Finanskomité kommer jevnlig med uttalelser som bekrefter dette synet, men det legges hele tiden til at administrasjonen nå raskt må bidra til å rette opp i enkelte deler av avtaleverket før endelig godkjenning vil bli en realitet. Men motstanden mot TPP-avtalen er fortsatt så stor, og gjerdesitterne såpass mange, at lederskapet velger å vente med å innlede prosess. Avstemming om det endelige TPP-rammeverket vil, etter alt å dømme, først bli mulig etter presidentvalget i november, altså i den såkalte «Lame Duck»-sesjonen.

 

Handelspolitikk i primærvalgene:

Motstanderne av TPP-avtalen har blitt oppildnet av debatten i primærvalgene. Presidentkandidat Sanders mener at alle handelsavtaler som USA har fremforhandlet over de siste 30 år har vært til ugunst for amerikanske industriarbeidere – spesielt NAFTA-avtalen fra 1993 får unngjelde, og Kinas inntreden i WTO på begynnelsen av 2000-tallet mener han kun har kommet de store selskapene i USA til gunst. Republikanernes kandidat, Donald Trump, advarer mot utbytting av amerikanske økonomiske interesser som følge av tidligere inngåtte handelsavtaler, og nye «stupid deals» vil ikke bli aktuelt dersom eiendomsmogulen blir president. Murbygging er på moten i Trump-kampanjen: På samme vis som den bebudede muren mot Mexico skal holde illegale innvandrere ute, skal en høy tollmur bidra til gjøre det samme hva angår kinesisk import. Det er få eller ingen i Washingtons handelspolitiske miljø som så langt er imponert over retorikken til Trump, og det er stor usikkerhet knyttet til hva han faktisk mener og vil gjøre.

 

Mye av frustrasjonen og sinnet mot det etablerte, som velgerne så utvetydig gir uttrykk for via stemmeseddelen i primærvalgene, spores delvis til effektene av tidligere inngåtte handelsavtaler. Budskapet til disse sinte røstene dreier seg om at mulighetene for å avansere i det amerikanske klassesamfunnet nå er en saga blott, at lønningene stagnerer og de positive effektene av globaliseringen kun tilfaller lavkostlandene og på hjemmebane de aller, aller rikeste. Handelsliberalistene som ønsker at USA fortsetter arbeidet med å rive ned handelshindringer har ennå ikke klarte å stable på bena et fullgodt forsvar, men prøver iherdig å bringe andre mer balanserte budskap til torgs. Men ryktene om den amerikanske handelspolitikkens død, slik vi kjenner den, er betydelig overdrevet. Det er slik at også daværende Senator Obama også utrykte seg sterkt kritisk til handelsavtalearbeidet – i dag kjemper han for å kunne innlemme TPP- og TTIP-avtalene som en sentral del av sitt ettermæle.

 

TPP-partnerlandene følger selvsagt prosessen i Kongressen med argusøyne, men vokter seg vel for å blande seg inn i Kongressens interne anliggender. Et hederlig unntak var Australias ambassadør som i går advarte om at de elleve andre landene vil gå videre, uten USA, dersom amerikanerne ikke klarer å overkomme interne uoverensstemmelser. Brorparten av de amerikanske folkevalgte har dog ikke for vane å ta advarsler fra utenlandske dignitærer altfor alvorlig, og slike uttalelser kan i verste fall virke mot sin hensikt. Når Obama over de neste dagene besøker Vietnam og Japan (G7-møte) vil de megaregionale handelsavtalene stå høyt på agendaen. Ambassadør Froman (USTR) deltar på møtene i Vietnam hvor ratifisering av TPP-rammeverket blant de tolv deltakerlandene skal drøftes. Samtlige av TPP-landene har som målsetting å ratifisere avtaleverket innen utgangen av inneværende år.

 

TTIP-forhandlingene:

Selv om de fleste øyne for tiden er vestvendte –mot Stillehavet – så er fortsatt noen som er opptatt av de handelspolitiske prosessene mot Europa. Målsettingen i Washington er fortsatt å avslutte TTIP-forhandlingene innen Obamas tid i Det hvite hus er omme. Som tidligere innberetninger har pekt på: Handelskommissær Malmström og USTR Froman jobber flittig mot å oppnå konsoliderte tekster innen sommeren, for deretter å håndtere de store, og mest utfordrende sakene etter dette. Det skal holde hardt: Europeiske utsendinger i Washington mener at amerikanerne ikke følger opp ord med handling, mens amerikanerne sier det samme om europeerne. I tillegg er det slik at tiden ikke skal få trumfe substansen – det legges hele tiden vekt på at avtalen med EU skal være «TTIP right – not TTIP light». Neste, og fjortende, forhandlingsrunde ventes avholdt i Brussel andre uken i juli. Det vises for øvrig til fyldig og god innberetninger om status i TTIP-forhandlingene fra EU-delegasjonen i Brussel.  

 

Kommentar:

Det er påfallende hvor mye mer oppmerksomhet handelspolitikken har fått i nominasjonsprosessene. Det er også påfallende hvor langt kandidatene Sanders og Trump har lykkes i å slå politisk mynt på hvordan globaliseringen har slått dårlig ut for mange i middelklassen i USA. Mange velgere mener at de eneste som har tjent på dette er de store selskapene. Til og med Clinton har måtte snu og dreie sitt budskap mer mot Sanders i møte med velgerne. Dersom handelsliberalistene skal gjenvinne terreng og klare å overbevise om at de megaregionale avtaleverkene er veien å gå, så må de komme på banen og kommunisere tydeligere fordelene av en ambisiøs handelspolitikk. Det er utfordrende å kvantifisere fremtidige gevinster av pågående handelsavtaleprosesser, noe som ITC-rapporten også peker på. Det er også vanskelig rent pedagogisk å overbevise velgerne om at handelspolitikken bidrar til å styrke og bygge opp under andre politikkområder, som f.eks. forsvar- og sikkerhetspolitikk. Likevel, det er ofte slik at kandidatene blir mer frihandelsinnstilt når de først er valgt. Så dersom Clinton blir USAs neste president kan man vente «business as usual» – Trump er et langt mer usikkert kort.