Spørsmål og svar om TTIP-forhandlingene

Under finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene om TTIP-forhandlingene.

 Hva er TTIP? 

  • EU og USA forhandler om et transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (Transatlantic Trade and Investment Partnership – TTIP). Forhandlingene startet i 2013.

Hva omfattes av forhandlingene?

  • TTIP kan bli mer omfattende enn vanlige handelsavtaler. Partene har indikert at TTIP vil omfatte markedsadgang for varer, tjenester og offentlige anskaffelser, samt markedsadgang og beskyttelse for investeringer. Videre skal TTIP omfatte regelverkssamarbeid mellom EU og USA med vekt på åpenhet, gjensidig godkjenning og harmonisering av tekniske regler og prosedyrer, og samarbeid om utvikling av globale regler og prinsipper

Hvorfor er ikke Norge med i forhandlingene?

  • Norge er ikke medlem av EU og er derfor ikke omfattet av EUs utenrikshandelspolitikk.

Hva er regjeringens holdning til TTIP?

  • Som et lite land med åpen økonomi er regjeringen positive til nedbygging av handelsbarrierer og effektivisering av verdenshandelen. Norge legger samtidig stor vekt på multilaterale løsninger for handel, og mener at WTO er en viktig global arena for handelssamarbeid.

Hva vil en TTIP-avtale mellom EU og USA bety for Norge?

  • EU og USA er våre viktigste handelspartnere, og Norge er en del av EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Økt vekst og kjøpekraft som følge av TTIP vil være gunstig for norsk økonomi. Samtidig vil konkurransesituasjonen for enkelte sektorer kunne bli forverret. 
  • Dersom EU som en del av TTIP inngår avtaler om gjensidig godkjenning av regelverk og testing med USA blir disse ikke en del av EØS-avtalen. Bedrifter i EU vil dermed ha færre handelshindringer overfor USA enn norske bedrifter. 
  • Norge og EU samarbeider i dag om utarbeidelse av nytt regelverk under EØS-avtalen. Dersom EU og USA blir enige om å samarbeide om utforming av nytt regelverk på enkelt områder, er dette noe som kan få innflytelse på regelverk som utarbeides i EU og som blir innført i Norge gjennom EØS-avtalen. Økt grad av konvergerende regelverk mellom EU og USA vil føre til lavere handelsbarrierer mellom USA og EØS-området. Dette vil være positivt også for norsk næringsliv.

Vil Norge få lavere beskyttelse for helse, miljø og mattrygghet som følge av TTIP?

  • Det er lite som tyder på at dette er en reell problemstilling. I sitt forhandlingsmandat har EU slått fast at det høye nivået for beskyttelse av helse, miljø, mattrygghet og arbeidstakerrettigheter ikke vil bli dårligere som følge av TTIP. Her har Norge og EU felles interesser. Innføring av nytt regelverk i EU vil også fortsatt være avhengig av Rådets og EU-parlamentets godkjenning.

 Hvordan vil TTIP påvirke norsk sjømateksport? 

  • Det er sannsynlig at EU og USA vil innføre tollfrihet på hverandres sjømat i TTIP. Norge har ikke tollfrihet på sjømat verken i EU eller USA. Konkurransesituasjonen for norsk sjømat vil dermed bli forverret som følge av TTIP. Utfordringene vil være størst på EU-markedet, Norges viktigste sjømatmarked.

Hvordan vil TTIP kunne påvirke norsk landbruk?

  • En handelsavtale mellom EU og USA berører i liten grad norsk landbruk fordi eksporten til USA og EU er relativt liten og stort sett skjer til lav eller ingen toll. 
  • Norsk landbruk og næringsmiddelindustri har spesielle utfordringer på grunn av krevende produksjonsforhold og høyt kostnadsnivå. Dette er utfordringer som må tas hensyn til når Norge forhandler med andre land om handelsavtaler.

Kan en TTIP-avtale påvirke EØS-avtalen?

  • TTIP kan ikke endre selve EØS avtalen, og TTIP kan ikke direkte endre regelverk som det er referert til i avtalens vedlegg, og som oppdateres når EU endrer sitt regelverk. Men et mulig regulatorisk samarbeid mellom EU og USA i TTIP kan påvirke EU-kommisjonens forslag til nytt EØS relevant EU-regelverk. Innføring av nytt regelverk i EU vil fortsatt være avhengig av Rådets og EU-parlamentets godkjenning.

Vil TTIP påvirke norske kommuners mulighet til å tilby offentlige tjenester til sine innbyggere?

  • Nei. Offentlige tjenester er ikke del av forhandlingene. Hvilken markedsadgang USA og EU forplikter seg til for tjenester i TTIP  vil uansett ikke gjelde for Norge siden vi ikke deltar i forhandlingene.

Hva er ISDS og hvorfor er det så mye debatt om dette i sammenheng med TTIP?

  • ISDS står for Investor-State Dispute Settlement (investor-stat tvisteløsning). Investor-stat tvisteløsning innebærer at en investor fra en avtalepart (hjemstaten) som foretar en investering i en annen avtalepart (vertsstaten), gis rett til å få behandlet påstander om at vertstaten. har brutt sine forpliktelser overfor investor ved internasjonal voldgift. 
  • EU-kommisjonen har siden 2009 hatt mandat til å forhandle om investeringsbeskyttelse og ISDS på vegne av medlemslandene - både som del av frihandelsavtaler og i enkeltstående avtaler. TTIP-forhandlingene inkluderer bestemmelser om investeringsbeskyttelse og ISDS, og dette har skapt stor debatt i EU. 
  • Det arbeides nå med å komme frem til enighet i EU om et mandat for videre forhandlinger på dette området. I den forbindelse presenterte Kommisjonen 16. september 2015 et utkast til investeringskapittel. Utkastet inneholder flere nye bestemmelser, blant annet om opprettelse av en investeringsdomstol med offentlig utnevnte dommere i stedet for tradisjonell investor-stat tvisteløsning, mulighet for ankeadgang og en vidtrekkende bestemmelse om retten til å regulere. Utkastet diskuteres nå internt i EU (Parlamentet og Rådet). 
  • Eventuell inkludering av bestemmelser om investeringsbeskyttelse og ISDS i TTIP vil ikke bli innført til Norge via EØS-avtalen, men Norge følger likevel med på utviklingen i EU med interesse.

Når blir TTIP ferdigforhandlet?

  • Det er vanskelig å si. Partene står fortsatt overfor flere vanskelige tema i forhandlingene. Det skal også settes av tid til ratifisering av en ferdigforhandlet avtale i folkeforsamlingene. Nedbygging av tollbarrierer og implementering av regelverk skjer som oftest gradvis. Det kan derfor ta mange år før en TTIP-avtale er i full kraft.

Hvilke følger vil TTIP ha for multilateral handel?

  • Norge er opptatt av en multilateral tilnærming til handel som inkluderer så mange land som mulig, og er blant pådriverne for å utvide samarbeidet i Verdens Handelsorganisasjon - WTO. Forhandlinger mellom alle WTOs medlemmer har imidlertid vært fastlåst i flere år. Som følge av dette har man sett en oppblomstring i bilaterale, regionale og såkalte ”mega-regionale” handelsavtaler, slik som TTIP og TPP (Trans-Pacific Partnership). Disse avtalene vil muligens påvirke fremdriften i WTO-forhandlingene.

Hvordan følger Norge TTIP-forhandlingene?

  • Vi følger forhandlingene nøye, innhenter relevant informasjon og formidler norske posisjoner og interesser overfor EU og USA. EFTA-landene har etablert en handelspolitisk dialog med USA. EU orienterer jevnlig om EØS-relevante utviklinger i TTIP-forhandlingene i forbindelse med EØS-komiteens møter.  
  • Regjeringen vil også fremover bidra til åpenhet om de vurderinger regjeringen gjør om TTIPs konsekvenser for Norge og mulige norske veivalg. Det er blitt gjennomført møter med sjømatnæringen, arbeidstakerorganisasjoner, sivilt samfunn, næringsliv og landbruksorganisasjoner for å få innspill til regjeringens videre arbeid. 
  • Det vil bli viktig å sikre samlede norske interesser i lys av en TTIP-avtale. Regjeringen vil derfor gjennomføre eksterne utredninger som skal gi et bedre beslutningsgrunnlag ved vurdering av ulike veivalg for Norge.

Hvem har ansvaret for TTIP i regjeringen?

  • Næringsministeren har hovedansvar for koordineringen av regjeringens oppfølging av TTIP-forhandlingene, i nært samarbeid med utenriksministeren og statsråden for EØS-saker og forholdet til EU.

 Kan andre land bli med på avtalen når EU og USA har forhandlet ferdig?

  • De to forhandlingspartene har formelt ikke tatt stilling til om andre land vil kunne tiltre avtalen når den er ferdigforhandlet, og hvilken form denne tilknytning eventuelt vil kunne få. I prinsippet er det ingenting i veien for at andre land kan slutte seg til avtaler som er forhandlet frem mellom to parter, dersom det er enighet om at man ønsker andre avtaleparter velkomne.

Er Norge tjent med å søke om en tilsvarende avtale?

  • Det  avhenger av forhandlingsresultatet mellom EU og USA og en vurdering av Norges samlede interesser. Som kjent ligger forhandlingsresultatet et godt stykke frem i tid, og det er dermed for tidlig å ta stilling til om Norge er tjent med å inngå en tilsvarende avtale.