Frihandelsavtalen med Ukraina i kraft 1. juni

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Nærings- og handelsdepartementet

Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Ukraina og avtalen om handel med landbruksvarer mellom Norge og Ukraina trådte i kraft 1. juni 2012. Avtalen legger til rette for økt handel og næringsaktivitet.

Frihandelsavtalen ble ferdigforhandlet i april 2010 og undertegnet 24. juni 2010. Det er en moderne frihandelsavtale som ikke bare omfatter handel med varer, men også handel med tjenester, investeringer, offentlige anskaffelser, konkurranse og immaterielle rettigheter. Avtalen gir Ukraina et sterkere økonomisk bånd vestover i Europa, samtidig som norske eksportører får økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser i et stort og nært marked.

Avtalen med EFTA er den første frihandelsavtalen Ukraina inngår med vestlige industriland, og avtalen gir derfor norske bedrifter en konkurransefordel. Ukraina ble medlem av WTO i mai 2008. Avtalen gir lavere tollsatser og mer forutsigbare vilkår for norske eksport til Ukraina enn WTO. Dette legger til rette for økt og langsiktig satsing i en del av Europa som er av økende betydning for norsk næringsliv. 

Fisk og fiskeprodukter er i dag det viktigste norske eksportproduktet til Ukraina. I 2011 beløp denne eksporten seg til 1,2 milliarder kroner, noe som utgjorde 84 prosent av total vareeksport til Ukraina. I enkelte markeder har fiskeeksport blitt møtt med antidumpingtiltak. Det er derfor prinsipielt viktig og av stor betydning at partene i denne avtalen har forpliktet seg til å ikke anvende antidumpingtiltak. I tillegg kommer all fisk og fiskeprodukter vi eksporterer til Ukraina til å få nulltoll etter en viss nedtrappingstid. Samlet legger avtalen til rette for økt fiskeeksport.

Norge har også omfattende interesser i Ukrainas tjenestesektor, hvor telekommunikasjon er den klart viktigste. For handel med tjenester påtar Ukraina seg forpliktelser utover det som følger av WTO på områder av betydning for norsk næringsliv, blant annet skipstransport, sjøforsikring og telekommunikasjonstjenester. Dette skaper et godt grunnlag for videre satsing i disse markedene.

Viktig er det også at frihandelsavtalen inneholder et kapittel om investeringer. Investeringskapittelet gir norske investorer i Ukraina samme behandling som ukrainske investorer, med noen få, spesifiserte unntak. Kapittelet gir også minimumsgarantier mot urimelig behandling.