Mer om avtalen med Tyrkia

Undertegning: 10. desember 1991 i Genève
Ikrafttredelse: 1. april 1992

Generelt om avtalen
Frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia dekker med industrivarer, bearbeidede landbruksprodukter, samt fisk og fiskeprodukter. Handelsavtalen med Tyrkia var den første av EFTAs handelsavtaler. Målet med avtalen var å fremme de økonomiske båndene mellom partene gjennom økt handel. Det har vært jevn vekst i handelen mellom EFTA-landene og Tyrkia siden undertegningen av avtalen i 1991. 

Parallelt med handelsavtalen har Norge inngått en bilateral landbruksavtale med Tyrkia. Landbruksavtalen trådte i kraft samtidig med handelsavtalen.

Industrivarer
Avtalen gir effektiv markedsadgang for industrivarer og sikrer EFTA-landene de samme betingelsene for eksport til Tyrkia som EU har. Siden 1. januar 1999 har alle industrivarer fra EFTA-landene hatt tollfri adgang til det tyrkiske markedet. 

Fisk og marine produkter
EFTA-landene og Tyrkia gir hverandre adgang til tollfri import av fisk og marine produkter.

Landbruksvarer 
Handelen med ubearbeidede landbruksvarer kommer inn under den bilaterale landbruksavtalen mellom Norge og Tyrkia. Norge innrømmet Tyrkia tollfritak for de fleste varer Tyrkia anmodet om. Tyrkia gir EFTA-landene samme tollbehandling som Tyrkia gir EU for en rekke landbruksvarer.

Protokoll A inneholder varelister for bearbeidede landbruksprodukter. Avtalen åpner for bruk av råvarekompensasjon på varer oppført i denne protokollen.

Tjenester
Avtalen inneholder ikke bestemmelser om handel med tjenester. En utviklingsklausul åpner for at partene i fremtiden kan utvide avtalen til å omfatte temaer som ikke er dekket.

Investeringer
Avtalen inneholder ikke bestemmelser om investeringer. En utviklingsklausul åpner for at partene i fremtiden kan utvide avtalen til å omfatte temaer som ikke er dekket.

Konkurranse
Avtalen inneholder bestemmelser om samarbeid og utveksling av informasjon i møter i Den blandede komité for å sikre at fordelene oppnådd gjennom avtalen ikke blir undergravet av konkurransehemmende virksomhet.

Offentlige anskaffelser
I avtalen fastslås det at en av avtalens målsetninger er gjensidig og gradvis åpning av partenes offentlige innkjøpsmarkeder. Partene slår fast i avtalen at de skal ta sikte på å søke medlemskap i GATT-avtalen (senere WTO-avtalen) om offentlige anskaffelser, GPA-avtalen. Dette er en plurilateral avtale som omfatter offentlige anskaffelser av varer og tjenester over visse terskelverdier. Norge er medlem av denne avtalen, mens Tyrkia har status som observatør.

Immaterielle rettigheter
Avtalens bestemmelser om beskyttelse av immaterielle rettigheter (artikkel 15 og et nyere vedlegg XII) går i visse henseender lengre enn WTOs avtalen om immaterielle rettigheter, TRIPS-avtalen.

Tvisteløsning
Avtalen inneholder ikke bestemmelser om tvisteløsning. Dersom partene mener at en av partene ikke oppfyller avtalens forpliktelser, skal uoverensstemmelsen forsøkes løst gjennom konsultasjoner i Den blandede komité.

Konsultasjoner mellom partene
Den blandede komité forvalter gjennomføringen av avtalen. Komiteen består av representanter for EFTA-landene og Tyrkia og skal møtes med jevne mellomrom, vanligvis hvert annet år. Komiteen skal påse at avtalen utvikles og oppdateres i henhold til avtalens egne bestemmelser. Den skal også være et forum der partene kan forsøke å løse uoverensstemmelser om overholdelse av avtalen. Siden ikrafttredelsen har komiteen foretatt en rekke endringer i avtalen mellom EFTA og Tyrkia.

Gjennom Den blandede komité har Norge anledning til å ta opp konkrete problemstillinger med Tyrkia relatert til gjennomføringen av handelsavtalen. Bedrifter og andre aktører som handler med Tyrkia eller på annen måte er aktive i dette markedet, oppfordres til å gi tilbakemelding til Nærings- og fiskeridepartementet om hvorvidt handelsavtalen fungerer tilfredsstillende. Det er også anledning til å stille spørsmål relatert til handelen mellom Norge og Tyrkia.