Harmonisert regelverk for varer

Harmonisert EØS-regelverk for varer

Gjennom EØS-avtalen har vi fått et omfattende harmonisert regelverk for varer i norsk rett. Regelverket dekker ulike aspekter ved selve varen, prosedyrer for samsvarsvurderinger og regler for utpeking av tekniske kontrollorganer (TKOer). Akkreditering og standardisering spiller også en viktig rolle i EØS-systemet for det frie varebytte. Regelverket sier at myndighetene har plikt til å utføre markedstilsyn etter at varene er i omløp i det norske markedet. Markedstilsynet kan også finne sted ved landets grenser. Harmonisert EØS-regelverk gjelder fullt ut for varer produsert både innenfor og utenfor EØS-området.

Hovedprinsippet for at en vare skal kunne omsettes i det indre marked er at den er produsert og kontrollert av ansvarlig næringsaktør i henhold til kravene i regelverket. Ansvarlig næringsaktør kan for eksempel være en produsent, importør eller distributør.  Tekniske krav til varene kan omfatte aspekter som sikkerhet, helse, miljø, bruk av kjemikalier, energiforbruk og resirkulering. I de fleste tilfeller skal varer som omfattes av slike krav påføres CE-merking. Ansvaret for dette regelverket er fordelt mellom 10 norske departementer og dernest 15 underliggende etater.  Se liste over ansvarsfordeling mellom etatene her (PDF). 

 

Fordelingen mellom offentlig og privat ansvar

Offentlige myndigheter har ansvaret for å føre tilsyn med varer, vedta regelverk, gi oppdrag til europeiske standardiseringsorganisasjoner i form av mandater og økonomisk støtte til utvikling av standarder, samt utpeke tekniske kontrollorganer. Det offentlige har også ansvaret for at det finnes et akkrediteringsorgan som oppfyller kravene i forordning (EF) nr. 765/2008. Det er ingen krav i vareregelverket til at myndighetene skal kontrollere næringsaktørene eller produktene før de er på markedet. Det offentlige skal utføre tilsyn med varer etter at de er brakt i omsetning. Hjemmel for markedstilsyn ligger i sektorregelverket for de ulike varekategoriene, EØS-vareloven og produktkontrolloven. Myndighetene kan kreve at ansvarlig næringsaktør retter opp feil eller trekker produktet  fra markedet.

Innenfor dette rammeverket har produsentene frihet til å organisere produksjonsprosesser og velge om de vil anvende europeiske standarder eller annen form for dokumentasjon. De er samtidig pålagt et ansvar for at et produkt er produsert og kontrollert i henhold til regelverket. Produsenten skal alltid utarbeide et dokument som viser at produktet samsvarer med kravene i regelverket. De skal også påføre varen, eller unntaksvis emballasjen, CE-merking når det er relevant. Når regelverket krever det, skal produsentene bruke et teknisk kontrollorgan i samsvarsvurderingen. Også importører og distributører er pålagt ansvar for å kontrollere at regelverket er fulgt. Tilsynsmyndighetene kan kreve å få nødvendig dokumentasjon fra alle ledd i omsetningskjeden.

 

Utpeking av tekniske kontrollorganer

En myndighetsoppgave knyttet til det frie varebyttet er utpeking av tekniske kontrollorganer. Et teknisk kontrollorgan er en uavhengig tredjepart som har som oppgave å gjennomføre samsvarsvurderinger for å se at det aktuelle produktet og gjeldende krav i relevant regelverk stemmer overens. Det er Nærings- og fiskeridepartementet som forvalter Lov om tekniske kontrollorgan, men det er fagdepartementene i Norge som har ansvar for å utpeke de tekniske kontrollorganene.  Departementene kan velge å delegere ansvaret for utpeking til underliggende tilsynsmyndigheter. Det er de nasjonale myndighetenes ansvar å påse at de tekniske kontrollorganene har tilstrekkelig kompetanse til å foreta samsvarsvurderinger for de produktområder de utpekes.

I den forbindelse har Nærings- og fiskeridepartementet utarbeidet retningslinjer for utpeking av tekniske kontrollorganer.

 

CE-merking

De fleste, men ikke alle, varer som er omfattet av harmonisert EØS-vareregelverk, skal påføres CE-merking. Produsenten har ansvar for å påføre varen eller emballasjen CE-merking. Hvilke varer som skal påføres CE-merking fremgår av sektorregelverket. Der står det også hvilke prosedyrer for samsvarsvurdering som skal anvendes, inkludert om det er nødvendig å involvere et teknisk kontrollorgan før varen får CE-merking. Produsentene skal alltid utarbeide en samsvarserklæring.

CE-merking er i seg selv ingen garanti for at en vare er sikker for forbrukere og arbeidstakere, men ved å påføre CE-merking påtar produsenten seg et ansvar for at produktet oppfyller kravene i regelverket. CE-merking er også et verktøy som tilsyns- og tollmyndighetene kan bruke i sin kontroll av varer. Samtidig skal en vare som korrekt er påført CE-merking, kunne sirkulere fritt i EØS uten å møte gjentatte myndighetskrav om samsvarsvurderinger.

For mer informasjon og eventuell veiledning vises det til Enterprise Europe Network i Norge og Europakommisjonens sider for CE-merking.

Relevante lenker

Europakommisjonen om harmonisert regelverk for varer
EØS-vareloven
Les mer om akkreditering og standardisering
Lov om tekniske kontrollorgan