Globale verdikjeder – en snarvei til utvikling?

Varer og tjenester blir i økende grad produsert i globale verdikjeder. Dette innebærer at smarttelefonen din kan ha vært innom fabrikker i både Europa, USA og Asia før den havner i lomma di. Denne fragmenteringen av produksjonsprosesser byr på nye muligheter og utfordringer for ulike lands deltakelse i verdenshandelen.

I en global verdikjede blir de ulike delene av produksjonen av en vare utført forskjellige steder i verden, avhengig av hvor materialer og kompetanse kan tilbys til mest konkurransedyktig pris og kvalitet. Denne typen produksjon blir mer og mer vanlig: Hele to tredjedeler av den totale handelen med varer består av innsatsvarer, det vil si varer som ennå ikke er ferdigprodusert. Dette betyr at produkter ofte passerer mangfoldige landegrenser før de er ferdige, noe som gjør det riktigere å si at de er «laget i verden», snarere enn i ett enkelt land.

Made in the world? (Logo: WTO)

IKT-produkter som bærbare datamaskiner og smarttelefoner har ofte svært oppstykkede verdikjeder. Studier av verdikjedene til produkter fra Nokia og Apple (Linden et al 2007, Ali-Yrkkö et al. 2011) viser at det er de rikeste landene i kjedene som sitter igjen med mest av fortjenesten til slutt, til tross for at mye av produksjonen skjer i utviklingsland. Et viktig fokusområde for både WTO og OECD er hvordan utviklingsland kan integreres bedre og få mer igjen for sin deltakelse i verdikjedene.

Gunstig for utviklingsland?
Det er flere grunner til at deltakelse i de globale verdikjedene kan være gunstig for utviklingsland. Én grunn er muligheten det gir for å spesialisere seg på enkelte deler av en verdikjede, noe som er enklere enn å bygge opp et helt produksjonsnettverk på egen hånd. En annen grunn er at deltakelse i verdikjedene kan gi tilgang til globale markeder og viktige goder som kapital, kunnskap og teknologi.  En ny rapport utarbeidet av WTO, OECD og Unctad i forbindelse med høstens G20-møte, viser at utviklingslandene med den hurtigst voksende deltakelsen i globale verdikjeder også har høyere økonomisk vekst.

Selv om utviklingslandene er konkurransedyktige på visse områder, som for eksempel når det gjelder å tilby billig arbeidskraft, så er det flere faktorer som begrenser utviklingsland fra å delta fullt ut i verdikjedene. I WTO og OECDs siste globale gjennomgang av Aid for Trade har private næringslivsaktører fra utviklingsland svart på hva de ser på som de største problemene med slik deltakelse. Her nevnes mangel på kapital som en særlig viktig faktor, i tillegg til andre barrierer som høye transportkostnader, mangelfull infrastruktur, kompliserte tollprosedyrer, vanskeligheter med å leve opp til internasjonale standarder og mangel på kompetent arbeidskraft.

Fjerne overflødige prosedyrer
Noen av disse problemene kan løses med handelsforenkling og handelsrettet bistand (Aid for Trade).  Handelsforenkling dreier seg om å gjøre handel billigere og enklere ved å fjerne overflødige prosedyrer og byråkrati ved grensepassering og tollbehandling, og er ett av temaene det forhandles om i WTO for øyeblikket. Handelsrettet bistand kan blant annet bidra til kompetansebygging og bedring av handelsinfrastruktur i utviklingsland. Her er Norge en viktig støttespiller, og mer informasjon om Norges rolle kan finnes i den nylig lanserte handlingsplanen for handelsrettet utviklingssamarbeid.

For mer informasjon om forekomsten av globale verdikjeder, se OECDs database basert på TiVA, som er en forkortelse for «trade in value added». Dette er en ny type handelsstatistikk basert på utregninger av merverdien som tilføres en vare i hvert enkelt land i verdikjeden. Denne databasen er også omtalt i et tidligere nyhetsbrev.

Referanser: Ali-Yrkkö, J., Rouvinen, P., Seppälä, T., & Ylä-Anttila, P. (2011). Who captures value in global supply chains? Case Nokia N95 Smartphone. Journal of Industry, Competition and Trade, 11(3), 263-278.

 

Linden, G., Kraemer, K. L., & Dedrick, J. (2009). Who captures value in a global innovation network?: the case of Apple's iPod. Communications of the ACM, 52(3), 140-144.