Forhandlingene om markedsadgang for industrivarer (NAMA)

Forhandlingene om industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter (Non-Agricultural Market Access - NAMA) omfatter alle produkter som ikke dekkes av landbruksavtalen. Det sentrale spørsmålet i NAMA-forhandlingene er å utarbeide en formel for å redusere tollsatser. I tillegg forhandles det også om ikke-tariffære handelshindringer, samt såkalte sektor-løsninger, noe som innebærer at man går lenger enn formelen på utvalgte industrisektorer. Uruguay-runden medførte en betydelig liberalisering av verdens industrivarehandel. Fullstendig oversikt over medlemslandenes forpliktelser som følge av denne runden finner du her. Den pågående Doha-runden er den niende forhandlingsrunden om tollreduksjoner.

Forhandlingene om industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter (Non-Agricultural Market Access - NAMA) omfatter alle produkter som ikke dekkes av landbruksavtalen. Det sentrale spørsmålet i NAMA-forhandlingene er å utarbeide en formel for å redusere tollsatser. I tillegg forhandles det også om ikke-tariffære handelshindringer, samt såkalte sektor-løsninger, noe som innebærer at man går lenger enn formelen på utvalgte industrisektorer. Uruguay-runden medførte en betydelig liberalisering av verdens industrivarehandel. Fullstendig oversikt over medlemslandenes forpliktelser som følge av denne runden finner du her.  Den pågående Doha-runden er den niende forhandlingsrunden om tollreduksjoner.

Mandatet for forhandlingene

Mandatet for NAMA-forhandlingene er nedfelt i Doha-erklæringen’s paragraf 16:

“We agree to negotiations which shall aim, by modalities to be agreed, to reduce or as appropriate eliminate tariffs, including the reduction or elimination of tariff peaks, high tariffs, and tariff escalation, as well as non-tariff barriers, in particular on products of export interest to developing countries. Product coverage shall be comprehensive and without a priori exclusions. The negotiations shall take fully into account the special needs and interests of developing and least-developed country participants, including through less than full reciprocity in reduction commitments, in accordance with the relevant provisions of Article XXVIII bis of GATT 1994 and the provisions cited in paragraph 50 below. To this end, the modalities to be agreed will include appropriate studies and capacity-building measures to assist least-developed countries to participate effectively in the negotiations”.

Hovedelementene i mandatet er en reduksjon eller eliminering av toll, herunder tolltopper, høye tollsatser og tolleskalering. Utviklingslandenes og de minst utviklede landenes (MUL) spesielle behov og interesser skal ivaretas, noe som innebærer at disse ikke forventes å foreta like høye tollkutt som industriland. I tillegg skal det forhandles om eliminering av ikke-tariffære handelshindringer (NTBs).

Rammeverket fra juli 2004

I forkant av hovedrådsmøtet i juli 2004 hadde man som målsetting å bli enige om verktøyet for tollreduksjoner (modalities), og forhandlingsformannen la frem et formel-forslag kombinert med en sektor-løsning på syv sektorer. Denne pakken, omtalt som ”Girard-pakken”, lyktes imidIertid ikke. I stedet ble ”julipakken” utarbeidet, og dannet dermed grunnlaget for videre forhandlinger. Vedlegg B i den såkalte ”julipakken” slår blant annet fast at tollkuttene skal gjøres ved en formel, samt at fjerning eller harmonisering av toll for utvalgte sektorer av eksportinteresse for utviklingsland også skal være en del av modalitetene. Videre skal MUL unntas fra tollkutt. Dette gjelder også en gruppe andre utviklingsland som kun forventes å  binde sine tollsatser. Øvrige utviklingsland gis mulighet til å la være å binde, unnta fra reduksjoner eller foreta mindre tollkutt for en viss prosent av sine tollsatser.

Ministermøtet i Hong Kong 2005

Under ministermøtet i Hong Kong i desember 2005 ble det nedfelt flere viktige NAMA-vedtak. Medlemslandene lyktes i å etablere strukturen for en sveitsisk formel med flere koeffisienter. En slik formeltilnærming vil medføre økt harmonisering ettersom en sveitsisk formel vil kutte høye tollsatser mer enn de lave. Videre ble sektorer inkludert som en del av modalitetene, og enighet ble oppnådd om metoden for å beregne utgangssatser for ubundne tollinjer. Utviklingsaspektet ble også ivaretatt ved at det ble åpnet for spesialbehandling av små, sårbare økonomier. G20 insisterte på en kobling mellom ambisjonsnivået for landbruk og NAMA.  Forhandlerne ble derfor instruert om å sikre at ambisjonsnivået for markedsadgang i landbruk og for NAMA er ”sammenlignbart høyt”. Dette gjengis i ministererklæringens paragraf 24. Se her for hele ministererklæringen fra Hong Kong. I tiden etter ministermøtet i Hong Kong har det vært relativt liten bevegelse i spørsmålet om ambisjonsnivået på NAMA, og forventningsgapet mellom de store aktørene er fortsatt betydelig. Hovedutfordringen nå blir derfor å sette i gang prosesser på politisk nivå for å bane veien for enighet om de konkrete reduksjonsforpliktelsene.

Norske interesser

Norge har utelukkende offensive interesser i NAMA-forhandlingene, hovedsakelig innen fisk- og fiskeprodukter. Norge har også betydelige eksportinteresser på kjemikalier, treprodukter, metaller og maskiner. Norge samarbeider i første rekke med land som ønsker et ambisiøst resultat, herunder USA, Sveits, EU, New Zealand, Canada, Japan, Australia, Korea, Hong Kong, Singapore, Chile, Costa Rica, Mexico, Colombia, Ecuador, Uruguay og Peru.

Vårt viktigste marked for industrivarer og fisk er EU. Gjennom EØS-avtalen har Norge nulltoll på alle industriprodukter unntatt fisk. Viktige fiskeslag som reker, sild, makrell, laks, kamskjell og sjøkreps får imidlertid ikke toll-lettelser gjennom EØS-avtalen. Norske eksportører av disse varene møter derfor de samme tollrestriksjoner som eksportører fra land som ikke har frihandelsavtaler med EU. Generelle tollreduksjoner for reker og bearbeidede produkter av laks, sild og makrell som resultat av WTO-forhandlingene vil følgelig være av stor betydning for norske fiske-eksportører. Når det gjelder utviklingsland er de norske interessene konsentrert mot de stor markedene for industrivarer, herunder de stor markedene i Latin-Amerika, ASEAN, samt Kina, Korea, Taiwan, India og Pakistan.