Boks 1: Tjenestenæringens økonomiske rolle og betydning

Tjenestenæringenes økonomiske betydning –globalt og nasjonalt

Tjenestenæringene øker sin andel av produksjon og sysselsetting.

Når det gjelder tjenestesektorenes andel av økonomisk aktivitet viser statistikken at det er klar sammenheng mellom et lands inntektsnivå og tjenesters andel av produksjon og sysselsetting. Jo høyere nasjonalinntekt pr. innbygger desto større andel utgjøres av tjenester i økonomien. Som et grovt anslag basert på analyser bl.a. i OECD kan tjenestesektorenes andel av BNP anslås til ca. 1/3 i lavinntekstsland, ca. ½ mellominntektsland og ca. 2/3 i høyinntektsland.

Globalt utgjør produksjon av tjenester ca. 60% av totalproduksjonen. Andelen av sysselsettingen ligger som oftest enda litt høyere. Ref. figur 1

I en raskt voksende økonomi som for eksempel Indias, har tjenestesektorene siden 1990 vokst med 9% årlig og bidratt med over 60% av total økonomisk vekst.

Forøvrig må ikke gjennomsnittstallene dekke over det faktum at det finnes eksempler på lavinntektsland hvor tjenesteproduksjonen kan ha en helt dominerende rolle i økonomien, f.eks. turisme.

Når det gjelder Norge utgjør tjenesteproduksjonen ca. 2/3 av samlet produksjon og over 70% av sysselsettingen.

Tjenestenæringene er forskjellige; man må skjelne mellom kommersielle/ markedsbaserte tjenester og offentlige tjenester.

Når det gjelder skillet mellom private og offentlige tjenester spiller blant annet ulike tradisjoner en rolle mht. hvilke tjenesteområder som har vært ansett som typisk offentlige og hvilke som har hatt vesentlige innslag av markedsorientering. Innenfor helse og utdanning for eksempel, har det i et land som USA tradisjonelt vært et langt større innslag av private tjenesteytere i tillegg til det offentlige enn i Europa.

I tillegg har det i mange land skjedd store endringer innenfor visse tjenesteområder som tidligere var dominert av offentlige monopol, f.eks. samferdsel og kommunikasjon (post/tele), men som nå har blitt avløst av eller supplert med kommersielle aktører.

Når det gjelder fordelingen mellom markedsbaserte tjenester og offentlige tjenester har det i følge anslag fra OECD vært en vekst i sysselsettingen de seneste ti år på ca. 60% innenfor markedsbaserte tjenester (telekommunikasjoner, transport, grossist/detaljhandel, finansielle tjenester, forsikringstjenester og forretningsrelaterte tjenester), mens den har vært ca. 40% innenfor offentlige tjenester (inkl. helse og utdanning).

For Norges del er fordelingen av sysselsettingen mellom markedsbaserte og offentlige tjenesteytelser ca. 55% vs. 45%, og utviklingen de seneste 5 årene viser at sysselsettingveksten har vært noe sterkere i markedsbaserte tjenester enn i offentlige tjenester.

Økte krav til kvalitet og produktivitet innenfor tjenestenæringene. Potensiale for forbedringer.

Gitt tjenestenæringenes (både markedsbaserte og offentlige tjenester) økende betydning i økonomien er det sterk fokus på potensialet for økt kvalitet og produktivitet . Internasjonale analyser viser betydelige variasjoner mellom land. I enkelte land, f.eks. USA, Japan, UK og Australia, har produktivitetsøkningen innenfor markedsbaserte tjenester i løpet av den de seneste ti år vært hovedårsaken til veksten i den totale produksjon og sysselsetting. Dette skyldes særlig bruk av ny teknologi innenfor IKT og viser at bedret produktivitet kan gå hand i hand med økt sysselsetting. I flertallet av OECD-land har imidlertid produktiviteten i tjeneste-produksjonen ligget lavere enn produktiviteten i vareproduksjon, slik at potensialet for forbedret produktivitet og vekst innenfor tjenesteområdet anses som betydelig. Hovedelementene i arbeidet for å bedre kvaliteten innenfor tjenestenæringene er

a) bedre nasjonale reguleringer,

b) anvendelse av ny teknologi, og

c) økt internasjonal handel med tjenester.

Enkelte offentlige tjenester, som helse og utdanning, kan ikke underlegges samme lest for produktivitetsmåling som mange markedsbaserte tjenester. Men også for disse gjelder at etterspørselen øker og at mulighetene knyttet til såvel bedre nasjonale reguleringer som økt teknologibruk og internasjonal handel bør utnyttes på en fornuftig måte.

Selv med kraftig vekst av handelen med tjenester og økt globalisering er det stort potensiale for ytterligere utveksling av tjenester over landegrensene.

Den globale produksjon av tjenester er større enn produksjonen av varer (60/40). Ser man på den totale verdenshandelen med varer og tjenester er det imidlertid fortsatt slik at handelen med tjenester utgjør mindre enn 20% av totalhandelen.

Noe av forklaringen på den relativt lave andel av tjenestehandelen er at det er mer komplisert å utveksle tjenester mellom land enn varer. Det er heller ikke nødvendigvis noe selvstendig mål at det skal handles mer med tjenester enn med varer. Men mye av forklaringen skyldes at nasjonale og internasjonale reguleringer ikke har holdt tritt med det økte potensiale for internasjonal tjenestehandel. Dette gjelder nasjonalt, regionalt og globalt. Utviklingen av IKT-teknologi for eksempel har gjort det mulig å utveksle tjenester over landegrensene på en måte som simpelthen ikke fantes for 10-15 år siden.

Mens Indias tjenestesektor vokste med 9% pr. år i 1990-årene, vokste eksporten av tjenester fra India med 17 % årlig. Ref. figur 2

Nasjonale prioriteringer og beslutninger er klart viktigst når det gjelder utnyttelse av

potensialet for økt internasjonal tjenestehandel. Ethvert land kan på mange områder unilateralt velge å åpne for utenlandske tjenesteytere. Pga. økende økonomisk integrasjon, særlig regionalt, er det imidlertid ofte behov for forpliktende samarbeid mellom land.

Graden av økonomisk integrasjon innenfor det europeiske fellesskap og EUs arbeid med tjenestedirektivet er et eksempel på hvordan man prøver å utnytte potensialet for bedre utveksling av tjenester innenfor Europa.

Globalt åpner de multilaterale forhandlingene i DOHA-runden i WTO muligheter for bedre utnyttelse av ressurser og potensiale på tjenesteområdet, ikke minst for utviklingslandene. Analyser foretatt av Verdensbanken, UNCTAD og OECD viser alle to sentrale trekk i den sammenheng;

-større åpenhet i tjenestehandelen er fordelaktig for både vare- og tjenestenæringer som bruker tjenester i sin produksjon;

-internasjonal tjenestehandel bidrar i vesentlig grad til investeringer gjennom kommersiell tilstedeværelse, og dermed til kompetanse- og teknologioverføring.

Figure 1: Relationship between services employment and national income

Figure: Employment and national income

Figure 2: Significance of services in selected countries’ exports
Commercial services exports as a share of total exports, 1999

Figure: Services in exports