Historisk arkiv

TPP - Trans Pacific Partnership

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

5. oktober 2015 kunne handelsministre fra 12 Stillehavsland [1] annonsere at de var blitt enige om en TPP-avtale (Trans Pacific Partnership); en avtale om vidtgående liberalisering av handel og investeringer og økt økonomisk samkvem mellom sentrale land på begge sider av Stillehavet.

Forhandlingene pågikk i 5 år og på tross av at den er inngått mellom 12 til dels svært forskjellige økonomier anses avtalen som en av de mest avanserte regionale handels- og investeringsavtale i verden. TPP er dog langt fra så omfattende som EU/EØS samarbeidet i Europa.

Avtalen blir karakterisert både som en «game-changer» og «a 21st Century Agreement» som skal legge kjøreregler for den raskt økende handel i Asia/Stillehavsregionen, og ellers.  Avtalen har for eksempel for første gang i historien regler relatert til digital økonomi og elektronisk handel.

Hva går TPP-avtalen ut på?

Avtaleteksten ble offentliggjort 5. november og utviser en temmelig komplisert struktur. Selve avtaleteksten er på 1120 sider og med alle «sideletters», vedlegg og bindingslister er hele avtalekomplekset på ca. 5600 sider. Bare USA har 61 «sideletters» som dekker spesielle bilaterale overenskomster med partnerland på enkeltvarer. TPP er basert på GATT artikkel XXIV og GATS artikkel V om frihandelsområder. WTO-regelverket ligger således i bunnen.

Avtalen består 30 kapitler som dekker handel og handelsrelaterte områder:

  • Handel med varer
    •      Toll og handelsfasilitering
    •       SPS
    •       TBT
    •        Beskyttelses- og andre handelstilta
  • Handel med tjenester
      • Finansielle tjenester
      • Midlertidig adgang for tjenesteytere
      • Telekommunikasjon
  • Investeringer/investeringsbeskyttelse
  • Elektronisk handel
  • Offentlige anskaffelser
  • Immaterielle rettigheter
  • Konkurransepolitikk
  • Statseide selskaper
  • Små- og mellomstore selskaper
  • Utvikling (flere av partene er u-land)
  • Arbeidstaker-rettigheter
  • Miljø
  • Diverse horisontale kapitler, inklusive tvisteløsning, unntak og institusjonelle bestemmelser.

Mesteparten av denne kapittel-strukturen er «standard» i forhold til handels- og investeringsavtaler, men mye er nytt.

Nye temaer som gjør TPP til en «game-changer» er blant annet elektronisk handel, konkurransepolitikk, statseide selskaper, små- og store selskaper, arbeidstakerrettigheter og miljø, investeringer og investeringsbeskyttelse, samt et kapittel om transparens og anti-korrupsjon. Av disse har arbeidstakerrettigheter og miljø allerede tiltrukket seg oppmerksomhet. Demokratene synes å være fornøyd med at for eksempel Vietnam vil miste sine tollpreferanser på USAs marked dersom de ikke innen fem år tillater etablering av uavhengige arbeidstaker organisasjoner. Tilsvarende forpliktelse gjelder for Brunei og Malaysia.

Markedsadgang for varer.

Partene er enig om å eliminere og redusere all toll og NTBs på stort sett alle industri- og landbruksprodukter. Flesteparten av toll-linjene vil bli gå til null ved ikrafttreden, mens noen vil ha til dels lange overgangstider. Bindingslistene er individuelle for hvert enkelt land og det er et møysommelig arbeid å sjekke ut hvilke tollbetingelser som gjelder for hvilke produkter mellom hvilke land. For eksempel vil USA fase ut sin 25% toll på lastebiler overfor Japan etter 17 år, mens den overfor New Zealand vil utfases etter 10 år. Overfor Canada derimot er tollen null allerede ved ikrafttreden (pga. NAFTA).

Når det gjelder markedsadgang for landbruksvarer er det ikke bare snakk om overgangsordninger. Noen sensitive varer vil beholde tollvern. Canada har gitt relativt begrenset markedsadgang for sine mest sensitive varer (meieri, egg, fjørfe) i form av begrensede kvoter. Japan har gått mye lenger enn alle tidligere avtaler, men for ris er det snakk om varig beskyttelse (dog noe import også her gjennom kvoter).

Det er vanskelig å tallfeste hvor stor del av handelen i TPP-området som blir tollfri, men etter at de lengste overgangstidene er over dreier det seg fort om mer enn 95%.

Når det gjelder norske interesser er det nødvendig med en mer detaljert analyse av mulige konsekvenser, men generelt vil norske eksportører møte nye konkurransevilkår i viktige markeder. For eksempel vil ifølge avtalen alle sjømatprodukter i TPP-området gå til null, etter litt varierende overgangstider, med 6 år for laks og ørret, og hele 16 år for makrell. Dette vil bety forverrede konkurransevilkår over tid for norsk sjømat i TPP-området, særlig ettersom vi ikke har frihandelsavtaler med viktige TPP-parter som USA, Japan, Australia og New Zealand. Når det derimot gjelder norske selskaper etablert TPP-området vil dynamikken i avtalen kunne være fordelaktig.

Handel med tjenester.

Tjenestehandel omfattes av flere kapitler; om finansielle tjenester, om midlertidig adgang for tjenesteytere og om telekommunikasjon. Kapitlet om elektronisk handel kvalifiserer også til kategorien tjenestehandel. Åtte av TPPs tolv parter er med i TiSA-forhandlingene (USA, Australia, New Zealand, Canada, Japan, Mexico, Peru, Chile). Gjennom deltakelse i TiSA-forhandlingene har Norge således god mulighet til å vurdere hvordan viktige emner som dataflyt og statlig eide selskaper blir håndtert i TPPs tjenestekapitler.

Investeringer og investeringsbeskyttelse.

Investor/Stat/Tvisteløsning.

Avtalen har detaljerte bestemmelser om investor-stat tvisteløsning (ISDS), basert på ICSID og UNCITRAL og med fremheving av retten til å regulere forhold som gjelder helse, sikkerhet og miljøhensyn.

Valutamanipulasjon.

Sterke krefter i USA ønsket at valutamanipulasjon skulle inngå i TPP. Dette har det ikke blitt noe av, men partene er enige om å etablere et forum for diskusjoner av makroøkonomi, inklusive valutaspørsmål.

Veien videre.

Avtalen skal ratifiseres i alle 12 TPP-land. Mottak av avtalen da teksten ble tilgjengeliggjort tyder på at ratifikasjonsprosessen kan bli krevende i flere land. I USA er ambisjonen ratifikasjon i løpet av våren 2016. Om det er mulig, vil bare tiden vise.

 



[1] Australia, Brunei, Canada, Chile, Japan, Malaysia, Mexico, New Zealand, Peru, Singapore, USA og Vietnam.