OECD. Nye medlemmer og samarbeidspartnere

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) består i dag av 30 land, der i blant Norge. For et år siden inviterte OECD en rekke land til å søke om medlemskap i OECD, og vedtok forsterket samarbeid med fem andre samarbeidspartnere. Hvorfor ønsker en rekke land å delta i OECD samarbeidet? Hva er status for OECDs utvidelsesarbeid?

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) består i dag av 30 land, der i blant Norge. For et år siden inviterte OECD en rekke land til å søke om medlemskap i OECD, og vedtok forsterket samarbeid med fem andre samarbeidspartnere. Hvorfor ønsker en rekke land å delta i OECD samarbeidet? Hva er status for OECDs utvidelsesarbeid?

Et økende antall ikke-medlemsland deltar i OECD-samarbeidet på avgrensede områder, og flere land har uttrykt ønske om å bli medlemmer. Hvert enkelt land har egne vurderinger av hvorfor det er ønskelig å bli OECD-medlemmer eller samarbeide nærmere med organisasjonen. På generelt grunnlagt kan det likevel sies at en hovedgrunn for å ønske å bli medlem eller tilknyttes nærmere OECD er å delta i samarbeidet og kompetanseutvekslingen om felles utfordringer. OECDs medlemsland samarbeider om en rekke tema, der i blant makroøkonomi og strukturpolitikk, miljø, sosiale forhold og arbeidsmarkedspolitikk, men samarbeidet omfatter også utdanning, helse, bistand, forskning og utvikling, landbrukspolitikk, skattepolitikk og tiltak mot økonomisk kriminalitet. OECD er en av verdens største produsenter av fagstoff innenfor økonomi og offentlig politikk. Med utgangpunkt i faglige analyser fra OECDs sekretariat drøfter medlemslandene utviklingstrekk på de enkelte områder og politikkutforming for disse. På den måten får medlemslandene og deres samarbeidspartnere et bedre grunnlag for å utforme politiske virkemidler for å sikre økonomisk vekst og sosial trygghet. Et godt eksempel er samarbeidet om å takle finanskrisen. De fleste land vil påvirkes av finanskrisen, og selv om krisen rammer på ulik måte, i ulik grad og på ulike tidspunkter så vil et samarbeid med likesinnede land kunne hjelpe land til å takle krisen.

Medlemskapsforhandlinger (Accession)
Artikkel 1 i OECDs konvensjon sier at”OECD bør bidra til fornuftig økonomisk utvikling i medlemsland og ikke-medlemsland i prosessen mot økonomisk utvikling”.  Artikkelen er grunnlanget for OECDs ønske om å samarbeide utover sin egen medlemskrets.

For å kunne bli medlemmer i OECD må søkerlandene få en formell invitasjon fra organisasjonen. På OECDs ministerrådsmøte i mai 2007 ble det vedtatt å invitere Chile, Estland, Israel, Slovenia og Russland (A5). Alle disse kandidatlandene må oppfylle en rekke kriterier før medlemskap kan innvilges, herunder at de deler de samme ”fundamentale verdier som dagens medlemmer”. Hovedkravet for medlemskap er derfor at landet er et demokrati, respekterer menneskerettighetene og fører en markedsorientert økonomi. WTO-medlemskap er i praksis også et krav. Kandidatlandene må tiltre og iverksette OECDs juridiske instrumenter og vedtatte standarder, og det skal forhandles med hvert enkelt kandidatland om medlemskap.

I slutten av 2007 ble det enighet i OECDs øverste organ (Rådet) om forhandlingsprosessen, de såkalte veikartene, for hvert kandidatland. Chile, Estland, Israel, Slovenia og nå nylig også Russland har lagt fram sine tilsvar (såkalte memoranda) til veikartene. I svaret oppgir søkerlandene i hvilken grad de mener deres lovgivning tilfredsstiller kravene, og om nødvendig, antyder hvilke unntak og overgangsordninger de ønsker i forhold til gjeldende OECD-normer. Kandidatlandene Chile, Estland, Israel og Slovenia blir nå eksaminert av ca. 20 av OECDs fagkomiteer. Arbeidet med å eksaminere Russland er forventet å starte etter sommerferien. Hovedtyngden i prosessen mot medlemskap er eksaminasjon av landenes memoranda. Komiteene rapporterer deretter til Rådet, som har det overordnede ansvaret for medlemskapsforhandlinger. OECD-sekretariatet bistår kandidatlandene i forberedelsene til eksaminasjonen, og koordinerer forholdet til de respektive komiteer og Rådet.

Styrket samarbeid (Enhanced Engagement)
På ministerrådsmøtet i 2007 ble det også besluttet å invitere til styrket samarbeid med Indonesia, Brasil, Sør-Afrika, Kina og India (EE5) gjennom landspesifikke programmer. Bakgrunnen for å lage landspesifikke programmer er at da får hvert land fleksible program som kan ta hensyn til landenes særskilte behov og ønsker. Siktemålet er mulig fremtidig medlemskap, men det styrkede samarbeidet innebærer ingen løfter om dette. Invitasjonen bygger på en erkjennelse av at OECD trenger å styrke samarbeidet med de store framvoksende økonomier for å bidra til organisasjonens globale relevans. Samtidig ønsker OECD-medlemslandene å bidra til utviklingen av politikk gjennom å spre sine analyser og ”best policies” utenfor medlemskapskretsen. For EE5 landene kan en nærmere tilknytning til OECD gi landene verdifull samarbeid og kompetanse på en rekke områder. Et eksempel på nyttig OECD-samarbeid hvor enkelte EE5 deltar er PISA-undersøkelsen som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Gjennom undersøkelsen og vurderingene som gjøres på bakgrunn av resultatene kan OECD-landene sammenligne hvordan deres nasjonale utdanning fungerer, lære av hverandres erfaringer og hjelpe hverandre til å bli bedre.

Både EE5 og A5 deltar allerede i større eller mindre grad i OECDs fagkomiteer som observatører. Økt deltakelse i komiteene er en naturlig og ønsket konsekvens av landenes nye ”status” i forhold til OECD. Dette betyr at på årets ministerrådsmøte deltok A 5-landene og EE 5-landene sammen med OECDs 30 medlemsland. Den økonomiske krisen stod i fokus for årets møte der overskriften var ”The Crisis and Beyond: Building a stronger, cleaner and fairer world economy”. OECDs ministermøte vedtok bl.a. en deklarasjon om grønn vekst hvor medlemslandene har vedtatt at OECD skal utarbeide en grønn vekst strategi. Klikk her for å lese mer om ministerrådsmøtet.