WTOs 8. ministerkonferanse

WTOs 8. ministerkonferanse finner sted i Genève 15. – 17. desember 2011. Ministerkonferansen er WTOs høyeste organ og kan fatte beslutninger i alle saker. Denne gang er det mest ”housekeeping” det vil dreie seg om. Utenriksministeren vil lede den norske delegasjonen. Stortinget samt representanter fra norsk sivilt samfunn er invitert til å delta i delegasjonen.

I juni-utgaven av nyhetsbrevet ble det slått fast at Doha-runden var i dyp krise. Medlemmene konsulterte da om mulighetene for å sy sammen en pakke av tiltak med særlig interesse for de fattigste landene – med håp om at denne kunne vedtas på ministerkonferansen i desember. I løpet av juli ble det klart at det heller ikke var mulig å komme til enighet om en slik mini-pakke. 

Oppmerksomheten har i høst vært rettet mot ministerkonferansen og arbeidet etter denne. Selv om ministerkonferansen ikke vil fatte beslutninger om Doha-runden, er det grunn til å forvente av mange av de deltakende ministrene vil benytte sine innlegg til å kommentere situasjonen i og fremtiden for forhandlingene. Konferansen er også en viktig møteplass der ministrene kan møtes for uformelle drøftelser. Fra norsk side ønsker vi å bidra til konstruktiv dialog og nytenkning om veien videre.  

Det forhandles nå om innholdet i det som skal komme ut av konferansen i form av vedtak og uttalelser. Forberedelsene ledes av formannen for WTOs hovedråd (Nigerias WTO-ambassadør) og generaldirektør Lamy.

Generaldirektør Lamy presenterte nylig en rapport til ministermøtet der han tar opp de tema han mener fortjener spesiell oppmerksomhet. Han tegner der et relativt dystert bilde av situasjonen, men peker på behovet for et helhetlig syn på WTO, der forhandlinger og regulær virksomhet står som parallelle og viktige deler. Det er sentralt for ham å minne om at WTO som vern mot proteksjonisme og som organ for å løse tvister er like viktig som rollen som forhandlingsforum.

Når det gjelder stillstanden i Doha-runden, gir Lamy i sin rapport uttrykk for at det underliggende, sentrale spørsmål dreier seg om de store vekstøkonomienes bidrag; Er det rimelig å forvente at disse landene bidrar med noe mer enn andre utviklingsland? Eller har disse landene fortsatt – til tross for sterk økonomisk vekst – et så stort antall fattige og en økonomisk og sosial struktur som tilsier at de fortsatt har karakter av å være utviklingsland og derfor bør behandles deretter?

I opptakten til ministermøtet har det også vært mye snakk om ”alternative tilnærminger” til Doha-forhandlingene. Både i kommunikeet fra høstens toppmøte i G20, i Lamys rapport til ministermøtet og fra svært mange medlemsland høres tilsvarende tanker; Vi kommer ikke i mål ved å fortsette i gamle spor og det er nødvendig å forhandle på en annen måte enn tidligere for å kunne lykkes. Foreløpig strekker ikke ”enigheten” seg lenger enn som så. Hvilke alternative tilnærminger som er hensiktsmessige og konkret hvordan forhandlingene bør gripes an er det fortsatt stor uenighet om, men dette vil nok bli et mye omtalt tema under og etter ministerkonferansen.

Formelle vedtak som er ventet fattet på ministerkonferansen gjelder ikke minst nye medlemsland. Den største nyheten er Russlands tiltredelse til WTO. Etter 18 år med forhandlinger fattet arbeidsgruppen 10. november vedtak om de samlede vilkår for Russlands tiltredelse. Alt ligger dermed til rette for at Ministerkonferansen kan fatte vedtak om russisk medlemskap. Medlemskapet vil tre i kraft etter russisk ratifikasjon, dvs trolig sommeren 2012. Når Russland, sammen med Montenegro, Samoa og Vanuatu som også er klare for tiltredelse, har ratifisert sine respektive avtaler, vil organisasjonen telle 157 medlemmer.