WTOs avtale om tekniske handelshindringer

Myndigheter verden over er opptatt av å regulere kvaliteten på produkter som selges i landet av hensyn til for eksempel helse og sikkerhet, miljø, nasjonale sikkerhetsinteresser og forbrukerinteresser. Tekniske reguleringer og standarder er viktige verktøy for å ivareta slike hensyn.

Samtidig kan nasjonale regelverk også skape vanskeligheter for normale handelsforbindelser. Reguleringer og standarder som innføres vilkårlig kan føre til forskjellsbehandling av økonomiske aktører, enten som en uforutsett konsekvens, eller som følge av bevisst proteksjonistisk misbruk. Eksistensen av ulike reguleringer og standarder i de enkelte landene skaper også et vanskelig terreng for bedrifter som selger sine varer til flere land. 

Et viktig formål med WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) er derfor å balansere to ulike hensyn. På den ene siden ønsker man å sikre myndighetenes legitime behov for å regulere og på den annen side behovet for at reguleringene ikke skal være unødvendig handelshindrende. Medlemslandenes behov for, og rett til, å innføre krav som ivaretar legitime nasjonale interesserer anerkjennes, men avtalen legger en del føringer og begrensninger på hvordan man skal regulere.

I tillegg til TBT-avtalens sentrale pålegg om at tekniske reguleringer ikke skal være mer handelshindrende enn nødvendig gjelder også WTOs kjerneprinsipper om bestevilkår og nasjonal behandling. Bestevilkårsprinsippet vil si at man gir alle land lik behandling. Prinsippet om nasjonal behandling betyr at man stiller de samme krav til utenlandske produkter som til eget lands produkter.

For bedriftene er det en fordel med mest mulig samsvar mellom de ulike nasjonale regelverkene. TBT-avtalen oppfordrer derfor medlemmene til å basere sine reguleringer på internasjonale standarder. TBT-avtalen omfatter også en tilleggstekst (Code of Good Practice) med anbefalinger for hvordan man skal utvikle og bruke standarder. Over 200 standardiseringsorganisasjoner har gitt sin tilslutning til denne teksten, og alle disse organisasjonene følger i så måte et sett med felles retningslinjer. På denne måten søker man konsistens og sammenheng mellom standarder på tvers av landegrensene. Slik vil man forsøke å begrense kostnadene knyttet til tilpasning av forskjellige standarder.

Avtalen omfatter også prosedyrene som benyttes for å sikre at reguleringer og standarder er fulgt, såkalte samsvarsvurderingsprosedyrer. Disse prosedyrene skal heller ikke være til unødvendig hinder for handelen, og de må også følge prinsippene om nasjonal behandling og bestevilkår. Disse prosedyrene kan i mange tilfeller være kostbare og tidkrevende, og avtalen oppfordrer derfor medlemslandene til å anerkjenne hverandres prosedyrer. På denne måten vil et produkt som er testet og godkjent i ett land kunne selges på et annet marked uten at det testes på nytt. Slik sparer man ressurser på å teste et produkt én gang istedenfor to.

Produsenter og eksportører er avhengig av oppdatert og korrekt informasjon om eksisterende regelverk og prosedyrer i de markedene de opererer. For å sikre at informasjon er tilgjengelig, stiller TBT-avtalen krav om at alle medlemsland etablerer et nasjonalt kontaktpunkt som kan kontaktes i forbindelse med spørsmål om tekniske reguleringer og samsvarsvurderingsprosedyrer.

TBT-avtalen forplikter også medlemslandene til å gi skriftlig melding om nye eller endrede reguleringer og prosedyrer til WTO (såkalt notifikasjon), som fordeler informasjonen til alle medlemslandene. Dette gir andre land mulighet til å vurdere tiltakene og eventuelt komme med kommentarer og innspill.

Det er etablert en egen komité i WTO – TBT-komiteen - der alle medlemslandene deltar og som møtes ca tre ganger i året. Formålet med komiteens arbeid er å bidra til at medlemmene respekterer TBT-avtalens bestemmelser. I komiteen kan landene stille spørsmål og eventuelt be om mer informasjon knyttet til andre lands reguleringer. TBT-komiteen tar ikke stilling til om en regulering er i overensstemmelse med avtalen. Dersom et land mener at et annet land bryter TBT-avtalens bestemmelser, kan saken eventuelt tas til tvisteløsningssystemet i WTO.