Sterkt budskap om WTOs betydning for utvikling og kamp mot proteksjonisme

WTOs 8.ministerkonferanse fant sted i Genève 15.-17. desember 2011. Utenriksministeren ledet den norske delegasjonen som også bestod av representanter for Stortinget, departementer, sivilt samfunn og næringsliv. Påminnelser om utvikling som et kjernespørsmål i WTOs virksomhet, sterke advarsler mot økt proteksjonisme i dagens vanskelige økonomiske situasjon og manglende fremgang i Doha-runden var sentrale tema på konferansen.

WTOs 8. ministerkonferanse fant sted på bakgrunn av en usikker verdensøkonomi og stillstand i Doha-runden etter 10 år med forhandlinger. Selv om det ikke ble fattet noen formelle beslutninger relatert til Doha-forhandlingene på konferansen, stod spørsmålet om forhandlingenes fremtid likevel sentralt, både i formelle innlegg og i de mange uformelle samtalene som fant sted.

Til tross for det turbulente bakteppet er det positivt at WTOs 153 medlemsland ble enige om en felles politisk erklæring. Erklæringen fremgår av konferansens sluttdokument, og hovedpunktene er som følger;

1.       Betydningen av det multilaterale handelssystemet og WTO.

  • Betydningen av og behovet for å styrke det regelbaserte multilaterale handelssystemet som grunnlag for å skape økonomisk vekst, sysselsetting og utvikling.
  • WTOs betydning for å holde markedene åpne i en utfordrende økonomisk situasjon og sentrale rolle i kampen mot proteksjonisme.
  • Viktigheten av og behovet for å styrke virksomheten i WTOs ordinære organer for å overvåke oppfølgingen av regelverket og for å forhindre handelskonflikter.
  • Viktigheten av og behovet for å styrke WTOs tvisteløsningssystem.

2.       Handel og utvikling.

  • Utvikling som et kjernespørsmål i WTOs virksomhet og viktigheten av å ivareta de minst utviklede landenes særlige behov.
  • Prinsippet om særskilt og differensiert behandling som en integrert del av WTOs regelverk og Doha-mandatet.
  • Betydningen av handelsrettet utvikingsbistand (Aid for Trade).

3.       Doha-runden.

  • Det konstateres at forhandlingene står i stampe og at det er usannsynlig at alle elementene i Doha-runden kan ferdigforhandles som en samlet pakke i nær fremtid.
  • Mandatet fra Doha ligger fast, men det er behov for å vurdere alternative tilnærminger til forhandlingene for å nå dette målet, herunder ved å ferdigforhandle og eventuelt iverksette delavtaler på områder hvor det er mulig å gjøre framskritt.
  • Forsterket innsats for å finne måter som kan bidra til å løse de mest kritiske og fundamentale konfliktspørsmålene.
  • Videre forhandlinger skal baseres på oppnådde fremskritt og utviklingskomponenten i mandatet må respekteres i alle sammenhenger.

Teksten sender et sterkt signal om det multilaterale handelssystemets verdi og den sentrale betydningen av utviklingsspørsmål og særlig hensynet til MUL. Videre understrekes at en må finne en balanse mellom rettigheter og plikter innenfor handelssystemet og at WTO må bidra i kampen mot proteksjonisme i krisetider.  I omtalen av Doha-runden er det særlig grunn til å legge merke til den kollektive erkjennelsen at vi neppe kommer i mål med Doha-runden ved å fortsette som før, og at det er enighet om å finne andre måter å løse mandatet på.

Konferansen viste samtidig at det er mange ulike oppfatninger om hva ”andre måter å løse Doha-mandatet på” bør innebære i praksis. Variasjonene i synspunkter fremgår av oppsummeringen fra konferansens formann (Nigerias handelsminister).

En observasjon er at mens mange tidligere har advart om at et sammenbrudd i Doha-forhandlingene ville kunne få alvorlige konsekvenser for det multilaterale systemet, var det svært mange land som denne gang fremholdt verdien av systemet uavhengig av forhandlingenes skjebne og som understreket betydningen av å styrke og videreutvikle systemet gjennom arbeidet i de ordinære komiteer og organer i WTO.

Blant de formelle vedtak som ble fattet på ministerkonferansen fikk beslutningen om å ønske Russland velkommen som nytt medlem stor oppmerksomhet. Samoa og Montenegro ble også hilst velkommen og WTOs hovedråd fattet nylig samme vedtak for Vanuatu. Når disse fire landene har ratifisert tiltredelsesprotokollen vil WTO ha 157 medlemmer, og omkring 97 % av verdenshandelen vil dermed være regulert av WTOs regelverk.

Av andre formelle vedtak bør fremheves tre vedtak av betydning for gruppen av minst utviklede land (MUL);

-          Enighet om å etablere en unntaksbestemmelse i tjenesteavtalen (GATS) som vil gjøre det mulig å gi tjenesteeksportører fra MUL positiv særbehandling, dvs på linje med den unntaksordningen som finnes for varer og som hjemler ordningen med nulltoll for varer fra MUL. Det var Norge som i sin tid lanserte dette forslaget og som har hatt rollen som tiltrettelegger for forhandlingene om utformingen av den nye bestemmelsen.

-          Enighet om å styrke og operasjonalisere retningslinjene for MUL-tiltredelser. Hensikten er å forhindre at medlemmene stiller for høye krav til MUL som forhandler om tiltredelse til WTO og er således ment å forenkle tiltredelsesprosessen for MUL.

-          Enighet om å forlenge fristen for MUL til å iverksette bestemmelsene i WTOs avtale om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS-avtalen).

I forbindelse med konferansen støttet Norge opp om to opprop om henholdsvis fiskerisubsidier og anti-proteksjonisme.

Oppropet om fiskerisubsidier understreker behovet for å forhandle fram effektive regler som forhindrer at subsidier bidrar til overfiske på knappe ressurser.

Oppropet om anti-proteksjonisme advarer mot at nye handelsbegrensende tiltak i dagens vanskelige økonomiske situasjon kan føre til økt proteksjonisme. Oppropet endrer ikke landenes rettslige handlefrihet i forhold til WTOs regelverk, men landene som står bak oppropet avgir et løfte om å utvise tilbakeholdenhet i innføringen av nye tiltak som kan ha betydelig proteksjonistisk virkning. Andre land oppfordres til å slutte seg til oppropet.

Se også pressemelding fra konferansens første dag, samt Norges hovedinnlegg på konferansen.