Tisa-forhandlingene: Nye land kommer med

Tisa-forhandlingene skrider fremover. Utover høsten vil forhandlingene gå over i en ny fase med mer trykk på å levere konkrete forhandlingsresultater og mer fokus på markedsadgang. Nye land har kommet med underveis. Uruguay har deltatt siden februar 2015. Mauritius, som første afrikanske land, vil antakelig kunne bli med i forhandlingene om kort tid.

Tisa er en flerstatlig avtale om handel med tjenester som fremforhandles mellom 51 WTO-medlemmer. Bakgrunnen for Tisa er manglende fremdrift i WTO-forhandlingene. Norge har mye å tjene på en moderne avtale som sikrer at andre land åpner opp for utenlandske tjenester, slik vi i Norge allerede gjør.

Det har jevnt over vært god driv i forhandlingene det siste halvåret siden forrige nyhetsbrev. Samtidig er det en erkjennelse blant partene at det er behov for mekanismer som kan skape mer og raskere fremdrift i prosessen. I begynnelsen av juni møttes Tisa-ministrene i Paris for å diskutere hvordan dette kunne gjøres. Det vil i forbindelse med forhandlingsrunden 6.-10. juli foretas en statusgjennomgang som vil vise til konkrete forhandlingsresultater og identifisere problemstillinger som vil kreve mer arbeid og spørsmål som muligens ikke vil la seg løse på forhandlernivå. Statusgjennomgangen vil være første ledd i en mer milepælspreget prosess.

Tisa-forhandlingene er preget av høy kompleksitet. Det forhandles om et stort antall vedlegg med sektorspesifikke bestemmelser. Det krever stor innsats for å opparbeide støtte for forslag som er mer nybrottsarbeid i en handelsavtalesammenheng. Dette gjelder blant annet viktige områder for Norge, som energirelaterte tjenester og skipsfart. Her jobber vi tett med ulike partnere for at avtalen skal inneholde gode bestemmelser for disse sektorene. I tillegg skal det forhandles om partenes individuelle forpliktelser om hvilke tjenester de vil sikre ikke-diskriminerende markedsadgang og under hvilke forutsetninger avtalens prinsipper vil gjelde. Dette er de såkalte markedsadgangsforhandlingene og resultatet blir de enkelte parters bindingslister.

Så å si alle partene hadde levert sine åpningstilbud innen årsskiftet 2013/2014. Siden den tid har det vært mest fokus på avtalebestemmelsene. Utover høsten vil det bli lagt mer vekt på markedsadgangsforhandlingene. Dette er en viktig del av forhandlingene da det er i disse listene det presiseres i hvilken utstrekning avtalen faktisk får anvendelse i et land.

Norge har en relativt åpen tjenestesektor og dette har vi i stor grad allerede bundet i WTO og i våre ulike bilaterale handelsavtaler. Dette er ikke tilfelle i mange av landene rundt bordet. Selv om vi allerede har et godt tilbud, må vi være forberedt på å gi ytterligere innrømmelser for å oppnå viktige resultater i andre Tisa-land. Det er derfor igangsatt en kartlegging av hvor åpent det norske tjenestemarkedet faktisk er og hvilke restriksjoner som gjelder. Dette vil danne et solid grunnlag når man utover høsten vil måtte vurdere eventuelle forbedringer av det norske Tisa-tilbudet.

Tisa har både i Norge og i flere andre land vært gjenstand for kritikk og offentlig debatt. Prosessen kritiseres for å ikke være tilstrekkelig åpen for innsyn, og det er en utbredt frykt for at avtalen vil kunne ha en negativ virkning på offentlige velferdstjenester. Tisa utgjør ingen trussel mot offentlige tjenester. Tisa regulerer ikke privatisering eller deregulering. Norge har ikke tilbudt å åpne markedene for sykehustjenester, grunnutdanning, sosiale velferdstjenester eller andre tjenestesektorer der vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom. Norge vil også bevare retten til å regulere tjenestesektorene for eksempel med hensyn til helse, miljø og sikkerhet, forbrukerbeskyttelse eller arbeidstakerrettigheter, på ikke-diskriminerende vis.

Utenriksdepartementet og regjeringen legger stor vekt på åpenhet i slike internasjonale forhandlinger. Det legges fortløpende ut omfattende informasjon om Tisa på regjeringen.no. Denne våren har både politisk ledelse og forhandlingsledelsen avholdt et betydelig antall møter med fagbevegelsen, det sivile samfunn og næringslivet om Tisa. Dette er en nødvendig del av prosessen ikke bare for å informere, men også for å innhente gode innspill til forhandlingene. Dette vil vi fortsette med fremover.