Norske mål og prioriteringer i Tisa-forhandlingene

Overordnet

  1. Norge skal bidra konstruktivt i forhandlingene om en plurilateral avtale om handel med tjenester med sikte på at avtalen på sikt kan få bredest mulig tilslutning fra WTOs øvrige medlemsland.
  2. Norge skal arbeide for at Tisa skal bygge på WTO og bli en ambisiøs avtale som binder reell markedsadgang på høyest og likest mulig nivå, gjennom avtalefesting av eksisterende markedsadgang og ny markedsadgang hvor mulig og gjennom handelsregelverk som tilrettelegger for like konkurransevilkår.
  3. Norge skal arbeide for at Tisa skal være åpen for utvidet deltagelse. Alle WTO-medlemmer som deler ambisjonsnivået skal kunne slutte seg til. De fattigste landenes tilslutning må vurderes særskilt.
  4. Norge skal arbeide for at Tisa bidrar til videreutviklingen av internasjonale regler for handel og på lengre sikt kan innlemmes i WTO.
  5. Handel med tjenester innen skipsfart og maritim klynge, energi og energiklyngen, telekom og sjø- og energiforsikring er prioriterte offensive norske interesser.
  6. I sektorer hvor det er et marked for tjenester, er det norske markedet stort sett åpent for utenlandske tjenester på like vilkår med norske, noe som er reflektert i våre omfattende GATS-forpliktelser. Disse videreføres i Tisa.
  7. Norge skal sikre brede unntak på sektorer hvor offentlige tjenester står sentralt, som sykehustjenester, barnehager, grunn- og videregående opplæring, sosiale velferdstjenester, kulturområdet, og andre sektorer hvor vi ønsker å opprettholde politisk handlingsrom.
  8. Retten til å vedta nasjonale reguleringer skal opprettholdes. Norge skal jobbe for å sikre at Tisa ikke inneholder bestemmelser som begrenser myndighetenes mulighet til å ivareta viktige offentlige målsetninger innen områder som arbeidsmiljø og arbeidsmarked, helse, miljøvern, klima, finansiell stabilitet, personvern og forbrukerbeskyttelse gjennom tiltak som ikke innebærer forskjellsbehandling.
  9. Tisa skal ikke påvirke det offentliges organisering av egen virksomhet, inkludert vedtak om å konkurranseutsette eller tilbakeføre deler av virksomheten.
  10. Norge skal arbeide for at bestevilkårsprinsippet (MFN) legges til grunn i Tisa (mellom Tisa-partene) på samme måte som i Gats, med unntak for regional integrasjon på tilsvarende måte som i Gats.

Institusjonelle bestemmelser

  1. Norge skal arbeide for institusjonelle bestemmelser som gir et best mulig samvirke med WTO-systemet inkludert en mekanisme for løsning av tvister mellom partene som er tilpasset WTOs tvisteløsningsmekansime (stat-til-stat).
  2. Norge skal arbeide for at de institusjonelle bestemmelsene gjør det mulig å gjøre avtalen multilateral i WTO når tiden er moden, på en enkel og hensiktsmessig måte.
  3. Norge skal arbeide for en enklest mulig prosedyre for tiltredelse av nye parter som ønsker tilslutning til Tisa, basert på forpliktelsesnivået i Tisa.
  4. Norge skal arbeide for prosedyrer som innebærer separat vurdering av de fattigste landenes tiltredelse.

De viktigste forhandlingsrområdene

  1. Telekomtjenester. Prioritert sektor. Norge skal arbeide for bestemmelser som tilrettelegger for like konkurransevilkår og for markedsadgang som gir mest mulig forutsigbarhet på kritiske markedsadgangsspørsmål.
  2. Finansielle tjenester. Prioritert sektor. Norge skal arbeide for binding av markedsadgang på nivå med Gats-forståelsen om finansielle tjenester, med forbedringer innen grensekryssende handel med sjø- og energiforsikring. Unntak i WTO for tiltak som sikrer finansiell stabilitet videreføres.
  3. Skipsfartstjenester. Prioritert sektor. Norge skal arbeide for binding av likebehandlingsprinsippet og eksisterende markedsadgang for internasjonal skipsfart.
  4. Energirelaterte tjenester. Prioritert sektor. Norge skal arbeide for best mulig binding av markedsadgang.
  5. Tjenestelevering gjennom personbevegelser. Norge skal arbeide for best mulig binding av markedsadgang når det gjelder midlertid opphold for tjenestetilbydere. Samtidig sikre at handlingsrom relatert til arbeidsmarked beholdes. I diskusjon om bestemmelser om innreiseprosedyrer skal nødvendig handlingsrom for endring av innreiseregelverk sikres.
  6. Innenlandske reguleringer. Norge skal arbeide for god forvaltningsskikk i praktiseringen av lisens- og kvalifikasjonsprosedyrer på områder som påvirker handel med tjenester.
  7. Åpenhet. Norge skal støtte egne bestemmelser som sikrer åpenhet rundt myndighetenes beslutninger som påvirker handel med tjenester, innenfor rammen av norske forvaltningsprinsipper.
  8. Lokalisering. Norge skal støtte bestemmelser som tar sikte på å begrense ordninger som skaper forskjeller i reell adgang til tjenestemarkeder, normalt tiltak som rammes av prinsippet om nasjonal behandling. Dette gjelder krav om lokalt innhold, nasjonalitetskrav for styre/daglig leder ved etableringer, krav om lokal tilstedeværelse ved grensekryssende handel m.v.
  9. E-handel. Norge skal støtte bestemmelser som tilrettelegger for handel med tjenester gjennom elektroniske medier, også bestemmelser om dataoverføring, så lenge de ikke begrenser nødvendig handlingsrom til å ivareta offentlige hensyn som forbrukerbeskyttelse og personvern.
  10. Profesjonstjenester. Norge skal arbeide for binding av eksisterende markedsadgang.
  11. Miljøtjenester. Norge skal støtte markedsadgang for miljøtjenester, så lenge handlingsrommet for organisering av offentlige tjenester som avfallshåndtering, vann og avløp, opprettholdes.
  12. Pakkeposttjenester. Norge skal støtte bedre markedsadgang for pakkeposttjenester, som er en kommersialisert sektor. Pakkepost er ikke det samme som tradisjonelle posttjenester og forhandlingene berører ikke den enkelte stats muligheter til å sette krav til leveringspliktige posttjenester som skal tilbys hele befolkningen.
  13. Statsbedrifter. Norge skal støtte bestemmelser som skal sikre at statsbedrifter med kommersielle formål i sin virksomhet opptrer i tråd med forretningsmessige prinsipper, så lenge det er klart at norsk eierskapspolitikk kan videreføres.
  14. Offentlige anskaffelser. Regelverk som gjelder for offentlige anskaffelser er ikke del av avtalen, men Norge skal stiller seg bak et forslag som skal sikre likebehandling av selskaper uavhengig av aksjonærenes nasjonalitet, i tilfeller hvor et land velger å ta i bruk egne prosedyrer for offentlige anskaffelser.