Tisa: Flerstatlig avtale om handel med tjenester

Forhandlingene om en flerstatlig avtale om handel med tjenester (Tisa - Trade in Services Agreement) startet formelt våren 2013 mellom 49 WTO-medlemmer, basert på et felles rammeverk som bygger på WTOs avtale om handel med tjenester (Gats).

Forhandlingene springer ut av manglende fremdrift i de multilaterale forhandlingene i WTO (Doha-runden). WTOs ministermøte åpnet i 2011 for alternative måter å oppfylle Doha-mandatet. Global handel med tjenester blir stadig viktigere. Det er behov for å tilpasse internasjonale regler til den utviklingen som har skjedd siden WTOs avtale om handel med tjenester (Gats) ble ferdigforhandlet i 1995.

En gruppe land kom våren 2012 sammen for å drøfte muligheten for å fremforhandle en avtale om handel med tjenester mellom WTO-medlemmer som ønsker det.

Oversikt over deltakerland i Tisa-forhandlingene. (Kart: Torbjørn Vagstein, UD)
Oversikt over deltakerland i Tisa-forhandlingene. (Kart: Torbjørn Vagstein, UD)

Deltakere

Siden diskusjonene om en mulig avtale startet i 2012 har antallet deltakere økt fra 16 til 23: Australia, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, EU (som representerer sine 28 medlemsland), Hongkong SAR, Island, Israel, Japan, Liechtenstein, Mauritius, Mexico, New Zealand, Norge, Pakistan, Panama, , Peru, Sveits, Sør-Korea, Taiwan, Tyrkia, og USA (Paraguay og Uruguay trakk seg høsten 2015 fra forhandlingene).

Samlet står dagens Tisa-parter for om lag 70 prosent av verdens handel med tjenester.

Det er lagt opp til at andre WTO-medlemmer som ønsker det og som er enig i de målsettinger gruppen har stadfestet i rammeverket, skal kunne innlemmes i forhandlingene underveis i prosessen. Kina har uttrykt ønske om å delta.

Rammeverk og målsettinger

I desember 2012 ble Tisa-partene enige om rammene for forhandlingene. Målet er å forhandle frem en bred avtale som dekker alle tjenestesektorer og leveringsmåter.

Avtalen skal være kompatibel med Gats. Den skal søke å tiltrekke seg bred deltakelse og støtte opp om det multilaterale handelsregimet. Partene skal i størst mulig grad forplikte seg til å videreføre eksisterende åpenhet for handel med tjenester som er oppnådd gjennom reformer og bilaterale handelsavtaler, og vurdere muligheter for ytterligere ny markedsadgang.

Forhandlingene gir også mulighet til å utvikle nye særbestemmelser på enkeltsektorer der handelsregelverket trenger oppdatering. Dette gjelder finansielle tjenester, IKT-tjenester (inkludert telekommunikasjon og elektronisk handel), profesjonstjenester, skipsfart, luftfart, ekspress- og pakketjenester, energirelaterte tjenester, personbevegelser, likebehandling av etablerte selskaper ved offentlige anskaffelser, åpenhet og krav til god forvaltningsskikk (innenlandske reguleringer). Mange av disse vedleggene henter inspirasjon fra WTO og eksisterende frihandelsavtaler.

Hvordan foregår forhandlingene?

Forhandlingene foregår i Genève. Møterundene ledes på rundgang av henholdsvis EU, Australia og USA. Forhandlingene og beslutninger er konsensusbasert.

Åpenhet

Som andre handelsavtaleforhandlinger foregår ikke Tisa-forhandlingene i det åpne rom. Forhandlingsdokumentene er kun tilgjengelige for forhandlingspartene.

Norge etterstreber så mye åpenhet i forhandlingene som mulig. Regjeringen har lagt ut det norske åpningstilbudet i forhandlingene og andre norske innspill. Regelmessig dialog med berørte og interesserte parter, herunder næringsliv, fagbevegelse og det sivile samfunn er høyt prioritert.

Se mer om regjeringens arbeid for åpenhet om forandlingene.