WTO: Mer god forvaltningsskikk for tjenestetilbydere - forhandlingene i mål
Artikkel | Sist oppdatert: 03.01.2022 | Utenriksdepartementet
Fellesinitiativet for innenlandske reguleringer av tjenester har gitt grunnlag for forhandlinger i en uformell gruppe av WTO-medlemmer. Forhandlingene ble sluttført i november 2021. De 67 WTO-medlemmene som deltok ved sluttføringen, deriblant Norge, vedtok 2. desember 2021 en erklæring om sluttføringen.
Forhandlingene har hele tiden vært åpne for alle WTO-medlemmer. Det vil være mulig for flere medlemmer å slutte seg til erklæringen.
Forhandlingene bygger på en felles uttalelse som 59 WTO-medlemmer ble enige om på ministermøtet i Buenos Aires i desember 2017. Uttalelsen slo fast at man ville starte forhandlinger om nye bestemmelser for innenlandsk regulering av tjenester.
I mai 2019 kom en ny uttalelse fra 59 WTO-medlemmer hvor man lovet å fortsette forhandlingene med sikte på et resultat innen det 12. ministermøtet.
Dette ministermøtet skulle ha vært i Nursultan i juni 2020, men ble utsatt på grunn av koronapandemien.
Koronasituasjonen har forsinket forhandlingene, men arbeidet fortsatte i år med sikte på sluttføring snarest mulig. Hensikten var å vedta erklæringen under WTOs ministermøte som var planlagt holdt i Genève i månedsskiftet november-desember 2021, men som ble utsatt igjen på grunn av pandemien. Vedtaket ble isteden truffet på et møte hvor de 67 medlemmenes faste representanter i Genève deltok.
Hva vil de nye bestemmelsene bety for Norge?
Resultatet av forhandlingene er en tekst som er vedlagt erklæringen. Den inneholder bestemmelser om innenlandske reguleringer på tjenesteområdet, som har fokus på reguleringer som angår tillatelser til å levere tjenester. I det gjeldende WTO-regelverket finnes det (generelle) bestemmelser om innenlandske reguleringer bare i artikkel VI i WTO-avtalen om handel med tjenester (Gats).
De foreslåtte nye bestemmelsene vil høyne kravene til god forvaltningsskikk på områder hvor det stilles lisens- eller kvalifikasjonskrav for å tilby tjenester, og til prosedyrene for tildeling av tillatelser. Et gjennomgående tema i de nye bestemmelsene er at de tar sikte på mer åpenhet knyttet til behandlingen av søknader.
For Norge vil bestemmelsene ligge innenfor det som allerede er innarbeidet norsk forvaltningspraksis gjennom vår praktisering av de grunnleggende forvaltningsrettslige prinsippene.
Gruppen er enig om at bestemmelsene skal gjøres bindende for medlemmer som deltar og at det gjøres ved listeføring. Dette skal skje ved at alle skriver inn i egne Gats-bindingslister en tilleggsforpliktelse som binder hvert medlem til å følge de nye bestemmelsene. Forpliktelsen gis på bestevilkårsbasis, det vil si at alle WTO-medlemmer får samme rettigheter etter bestemmelsene. Ved denne fremgangsmåten oppnår man at medlemmene som deltar får en ny WTO-forpliktelse, plikten til å følge de nye bestemmelsene. Fremgangsmåten er basert på alle WTO-medlemmers rett til å utvide sine forpliktelser i egen bindingsliste.
Gruppen ble enig om at alle som deltar fremlegger bindingslister som viser listeføringen. Vedlegg 2 til erklæringen inneholder en oversikt over innsendte bindingslister. Formaliseringen av bindingslistene, som vil gjøre dem til gjeldende WTO-forpliktelser, vil skje i samsvar med prosedyrer for modifisering av bindingslister satt opp i samsvar med Gats art XXI. Denne prosedyren er omtalt som sertifiseringsprosedyre i erklæringen. Deltakerne erklærer at målet er – forutsatt fullføring av godkjennelse etter intern lov – innlevering av bindingslister for sertifisering senest innen ett år.
I den norske bindingslisten er det lagt opp til at vi gjør de nye bestemmelsene bindende for oss på alle sektorer som er ført i vår Gats-bindingsliste. Dette er sektorer hvor vi har forpliktet oss til at alle våre reguleringer[1] skal anvendes på samme måte for alle tjenestetilbydere uansett nasjonalitet, det vil si til likebehandling av utenlandske tjenester (for eksempel bygg- og anleggstjenester, telekom og de fleste forretningstjenestene, som regnskapsføring og rådgivning, men eksempelvis ikke for kulturtjenester eller audiovisuelle tjenester).
Det nye regelverket omfatter elementer som::
- unngå ordning med søknad om tillatelser til flere enn én myndighet
- åpne for at søknader kan sendes til enhver tid, og ikke innen faste frister, for eksempel bare én i året
- åpne for elektroniske søknader og bruk av kopi av søknadsdokumentasjonen
- søknadsbehandlingen, indikativ behandlingstid, informasjon om hvor langt en behandling er kommet, avklare mangler ved en søknad
- gebyrer, åpenhet om beregningsgrunnlag
- vurdering av kvalifikasjoner, tilrettelegging av testing
- forvaltningsmyndigheters uavhengighet fra tjenestetilbydere i sektoren
- offentliggjøring av krav, prosedyrer og annen informasjon som er relevant for tillatelser
- åpenhet i behandlingen av forslag til nye innenlandske reguleringer, høringsprosedyrer
- egne bestemmelser om overgangsperioder og andre fleksible ordninger som skal gjelde for utviklingsland
- en bestemmelse om at innenlandske reguleringer ikke diskriminerer mellom kjønn
Virkeområdet for de nye bestemmelsene omfatter i utgangspunktet innenlandske reguleringer som berører handel med tjenester i alle sektorer. Men virkeområdet er fleksibelt i den forstand at hver deltaker står fritt til å følge en egen seksjon (seksjon III) som inneholder visse særlige bestemmelser for finansielle tjenester. For den som velger det alternativet vil de generelle bestemmelsene i seksjon II ikke gjelde alle tjenestesektorer, men alle unntatt finanssektoren.
- WTO-avtalen om handel med tjenester – Gats (General agreement on trade in services) gjelder i utgangspunktet alle medlemmenes myndighetstiltak som berører handel med tjenester. Med myndighetstiltak forstås alle typer myndighetshandlinger, som lover, forskrifter, prosedyrer, retningslinjer og andre typer reguleringer, samt enkeltvedtak.
- WTO-medlemmene står i utgangspunktet fritt til å regulere i samsvar med ønsket politikk og egen vektlegging av samfunnshensyn.
- Det sentrale formålet med Gats er å sikre mest mulig like vilkår for salg og levering av tjenester fra forskjellige land. Formålet oppnås gjennom anvendelse av likebehandlingsprinsippene i Gats, hhv bestevilkårsprinsippet MFN (Most favoured nation ) og prinsippet om nasjonal behandling, National Treatment (NT).
- Sentralt i Gats står også prinsippet om markedsadgang - Market Access (MA) - uten kvantitative restriksjoner. MA-prinsippet rammer eksempelvis tiltak som innebærer begrensninger i antall tjenestetilbydere og gjelder uansett nasjonalitet.
- Medlemmene bestemmer selv i hvor stor grad disse prinsippene kommer til anvendelse gjennom listeføring. I listene kan medlemmene også ta tilleggsforpliktelser.
- Dette betyr at medlemmer som gjennom listeføring har forpliktet seg til å anvende NT på en tjenestesektor fortsatt kan regulere i samsvar med egne ønsker, men bare så lenge reguleringen ikke inneholder elementer som innebærer forskjellsbehandling. Norge har for eksempelvalgt å la være å forplikte seg til NT på audiovisuelle tjenester, men har tatt fulle NT-forpliktelser på datatjenester (unntatt for tjenester levert gjennom personbevegelser).
- Norge har også tatt tilleggsforpliktelser, for eksempel på telekomtjenester. På telekom har vi forpliktet oss til å følge det såkalte referansepapiret for telekom, som blant annet inneholder bestemmelser om uavhengighet og åpenhet i prosedyrer for myndighetenes tildeling av spektrum til mobiloperatører.
- Doha-forhandlingene gjaldt forbedringer av medlemmenes forpliktelser i listene.
- Andre tiltak er i liten grad regulert i Gats. De viktigste bestemmelsene er artikkel III om åpenhet og artikkel VI om innenlandske reguleringer.
- Artikkel III fastsetter blant annet en plikt til å offentliggjøre alle tiltak med generell anvendelse som påvirker avtalens virkemåte.
- Artikkel VI inneholder visse bestemmelser om innenlandske reguleringer, blant annet plikt til å ha domstols- eller forvaltningsprosedyrer som sikret en tjenestetilbyder adgang til å få overprøvet forvaltningsvedtak som berører handel med tjenester. Denne plikten gjelder uansett om vedtaket gjelder en forpliktet tjenestesektor eller ikke. Artikkelen pålegger også medlemmene å forvalte alle reguleringer som berører handel med tjenester på en rimelig og upartisk måte. Denne plikten gjelder bare for tjenester som er forpliktet.
- Artikkel VI inneholder også et mandat til å forhandle om å videreutvikle bestemmelsene om innenlandske reguleringer som setter opp krav og prosedyrer knyttet til lisensiering og kvalifikasjoner. Det har vært arbeidet med videreutvikling i lengre tid uten at man er kommet frem til en avtale so