Forhandlingene om elektronisk handel i WTO

Digitaliseringen av handelen i verden er et faktum. I stadig større grad integreres verdens land og markeder i den digitaliserte økonomien. Digitalisering endrer også måten internasjonal handel foregår på, både handel med varer og handel med tjenester. Denne situasjonen skaper behov for å oppdatere regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) slik at det er bedre tilpasset den digitaliserte økonomien.

Dagens WTO-regelverk har i liten grad blitt oppdatert i tråd med den økende digitaliseringen av samfunnet og endrede handelsstrømmer siden organisasjonen ble opprettet i 1995.

Dette er bakgrunnen for at en rekke WTO medlemmer (83 pr. 15. februar 2020) har gått sammen om å forhandle frem nytt handelsregelverk om elektronisk handel (e-handel) i WTO. Disse inkluderer både industriland og utviklingsland.

Norske interesser i forhandlingene om e-handel

Som en åpen, mellomstor økonomi er Norge avhengig av åpne, frie og velfungerende markeder. Vi er tjent med et handelsregelverk med få barrierer, og hvor det er rom for nødvendige offentlige reguleringer. Det er gjennom internasjonale avtaler at norske produkter og tjenester får forutsigbar adgang til utenlandske markeder.

Hurdalsplattformen slår fast at et åpent og regulert handelssystem skaper forutsigbarhet og er en forutsetning for rettferdig handel. Det heter videre at regjeringen vil forsvare prinsippet om et regelstyrt handelssystem, basert på et gjensidig forpliktende avtaleverk i Verdens handelsorganisasjon (WTO). I tillegg vil regjeringen trygge arbeidsplasser i eksportnæringene ved å sikre bedriftene god adgang til sine viktigste markeder gjennom internasjonale avtaler og klare kjøreregler for handel gjennom WTO.

Norges viktigste globale arena for fremme av våre økonomiske interesser er WTO. Forhandlingene om e-handel er også en viktig del av innsatsen for å modernisere WTO og for å bevare og videreutvikle det multilaterale handelssystemet.

Norges åpne økonomi er allerede godt integrert i den digitale verdensøkonomien. Med vår utadrettede næringsstruktur har vi sterke interesser i at det nye internasjonale regelverket om e-handel kommer på plass på en måte som skaper mest mulig forutsigbare rammevilkår og like konkurranseforhold, samtidig som berørte offentlige hensyn er ivaretatt.

Norge har næringsinteresser på flere områder hvor digitaliseringen har endret forretningsmodeller. Norske bedrifter er dermed mer avhengige av stabile vilkår for flytting og lagring av data på tvers av grenser og for å drive sin forretningsvirksomhet over elektroniske nettverk.

For norsk næringsliv, inkludert små og mellomstore bedrifter, vil et oppdatert WTO-regelverk gi mer forutsigbare rammebetingelser på markeder utenfor EØS-området. I den digitaliserte økonomien har betydningen av tradisjonelle begrensninger knyttet til geografiske avstander blitt redusert. Norsk næringsliv får derfor lettere adgang til større markeder. Dermed kan spesialiseringsgevinster realiseres ved at stordriftsfordeler og nisjekompetanse utnyttes bedre. E-handelens og den digitaliserte økonomiens internasjonale karakter gir i seg selv forbrukerne bredere tilbud av varer og tjenester.

Viktig å overføre data mellom land

For norsk næringsliv er det viktig å ha muligheten til å overføre data mellom land. Det samme gjelder krav til lokal lagring og/eller bearbeiding av data, der næringslivet har behov for å kunne bearbeide og lagre data der det er mest hensiktsmessig. Uten et internasjonalt regelverk for e-handel vil mulighetene for overføringer, lagring eller bearbeidelse av data kunne variere fra land til land, og endres over tid. Digitaliseringen av bedriftenes forretningsmodeller skaper behov for at mulighetene gis innen rammer som er mest mulig forutsigbare. Det gjør at norske bedrifter kan konkurrere internasjonalt og delta i globale verdikjeder på likeverdige vilkår.

For Norge er vern av personopplysninger et avgjørende hensyn. Vi vil stille strenge krav til sikker lagring og behandling av personopplysninger. Overføring av personopplysninger til tredjeland er i EØS-området begrenset ved at opplysninger bare kan overføres fritt til stater som sikrer et tilstrekkelig beskyttelsesnivå for behandling av slike opplysninger. Dette vil vi arbeide for at det blir rom for i nytt e-handelsregelverk.

I Norge er tillit, hos både forbrukere og næringslivet, avgjørende for utviklingen av den digitale økonomien og e-handel. Ved grensekryssende e-handel vil kjøper og selger være underlagt ulike regelverk for forbrukerrettigheter. For Norge vil det være viktig at nytt WTO-regelverk ivaretar forbrukerhensyn slik at tilliten som ligger til grunn for den digitale økonomien forblir sterk.

Som ved andre former for handel er det viktig å sikre at nasjonale regler og andre tiltak som skal beskytte viktige offentlige hensyn overholdes, som for eksempel helse, miljø, arbeidsmiljø og arbeidsmarked, skatt, finansiell stabilitet, personvern og forbrukerbeskyttelse. På skatteområdet tas det hensyn til arbeidet med skatteutfordringer i den digitaliserte økonomien som utføres av Inclusive Framework på oppdrag av G20.

Telekommunikasjonstjenester spiller i seg selv en viktig rolle som tilrettelegger for elektronisk handel. Det er derfor viktig å sikre like konkurranseforhold i denne sektoren. Det vil ha en positiv virkning for e-handelen.

Om forhandlingene

Norge sluttet seg til fellesinitiativet om elektronisk handel under WTO sitt ministermøte i Buenos Aires i 2017. I WTO har elektronisk handel vært diskutert siden 1998 under et eget arbeidsprogram for e-handel. Diskusjonene har hittil kun ført til at det midlertidige moratoriet om ikke å ilegge toll på elektroniske overføringer har blitt fornyet på hver etterfølgende ministerkonferanse. Formålet med fellesinitiativet var å komme videre og danne grunnlaget for mulige forhandlinger om e-handel i WTO.

Gjennom en felleserklæring i januar 2019 uttrykte Norge og 75 andre WTO-medlemmer at de var klare til å starte forhandlinger om e-handel. Forhandlingene startet opp senere i 2019. Forhandlingene er plurilaterale. Det vil si at ikke alle WTO-medlemmer deltar, men forhandlingene er åpne for alle medlemmer. Siden oppstarten har en rekke andre medlemmer sluttet seg til.

Medlemmenes interesser i forhandlingene varierer. Enkelte er opptatt av at digitaliseringen har skapt nye forretningsmodeller og muligheter basert på fri dataflyt på tvers av nasjonale grenser, og at dataflyt i mindre grad skal begrenses. Andre medlemmer ser også det betydelige forretningsmessige potensialet, men mener at dataflyten må kunne begrenses av nasjonale reguleringer som ivaretar personvern og andre viktige offentlige hensyn. Andre medlemmer igjen er mer opptatt av nasjonale myndigheters rett til å kontrollere innholdet i dataoverføringene. Det er også en stor gruppe land som har begrenset erfaring med digitalisering.

Det er derfor fortsatt usikkerhet rundt ambisjonsnivå og hvilke tema forhandlingene skal omfatte. En rekke tema har imidlertid blitt foreslått av medlemmene som relevante. Disse berører flere av deler av WTOs avtaleverk, særlig avtalene om handel med varer (Gatt), handel med tjenester (Gats), handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (Trips) og handelsfasilitering (TFA). Eksempler på tema som har blitt foreslått som e-handelsrelevante er:

  • grunnleggende tilretteleggende tiltak for e-handel, for eksempel knyttet til tollbehandling, papirløs handel, toll på elektroniske overføringer, e-signaturer, e-kontrakter, e-autentisering mv.
  • fri flyt av data, krav til lokal lagring/bearbeiding av data og beskyttelse av personopplysninger
  • forbrukervern
  • markedsadgang
  • telekommunikasjon
  • åpent internett, nettnøytralitet, tilgang til offentlige data
  • åpenhet, samarbeid og kapasitetsbygging