Det offentlige systemet for eksportfinansiering

Det statlige norske systemet for langsiktig eksportfinansiering består av to aktører – Eksportkreditt Norge AS som gir lån og Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) som gir garantier.

Det statlige norske systemet for langsiktig eksportfinansiering består av to aktører – Eksportkreditt Norge AS og Garantiinstituttet for eksportkreditt. De er ofte involvert i finansieringen av de samme eksportkontraktene, men da med ulike roller – Eksportkreditt Norge er långiveren og GIEK er garantisten. Det offentlige eksportfinansieringssystemet skal være et supplement til kommersielle finansinstitusjoner.

Her følger et eksempel på bruk av eksportfinansiering: Eksportkreditt Norge gir et lån til kjøperen av den norske eksportvaren eller -tjenesten. For at selskapet ikke selv skal sitte med risikoen for at låntakerne ikke betaler tilbake lånet, må selskapet få en garanti fra GIEK og/eller en annen bank eller finansinstitusjon med god kredittverdighet. På samme måte som Eksportkreditt Norge kan bruke private aktører til å garantere for sine lån, kan GIEK garantere for lån som er ytt av private banker.

GIEK og Eksportkreditt Norge er kun rettet mot eksport som har et langsiktig finansieringsbehov. Mange produkter kan eksporteres uten at det er behov for låneopptak, f.eks. fisk. Ofte kjøpes denne typen eksportartikler på kreditt. Da vil eksportøren ofte ønske å forsikre seg mot at kjøperen ikke gjør opp for seg i rett tid. Slike kortsiktige kredittforsikringer kan kjøpes på kommersielle vilkår hos statsaksjeselskapet GIEK Kredittforsikring AS (GK) eller hos andre kommersielle forsikringsselskaper. For mer informasjon om GK: www.giekkreditt.no.

Før Eksportkreditt Norge AS ble etablert i 2012, forvaltet Eksportfinans ASA (15 pst. statseid) den norske eksportkredittordningen (den såkalte 108-ordningen). Ettersom lånene under ordningen nedbetales over mange år, forvalter selskapet fortsatt en del lån på vegne av staten.

Internasjonalt regelverk for eksportfinansering

Offentlig støttede eksportkreditter og eksportkredittgarantier med løpetider over to år reguleres av OECD-avtalen "Arrangement on Officially Supported Export Credits" (Arrangement). Avtalen ble inngått i 1978, og Norge har vært medlem siden starten. Avtalen er en såkalt "gentleman´s agreement" mellom Australia, Canada, EU, Japan, New Zealand, Norge, Sveits, Sør‑Korea og USA. I avtalen er det bestemmelser om blant annet maksimal nedbetalingstid, rentesatser og minimumgarantipremier.

Formålet med den internasjonale reguleringen er å sikre at konkurranse mellom eksportører er basert på pris og kvalitet på de varene/tjenestene som eksporteres og ikke på den offentlige finansieringen som tilbys. I tillegg skal den bidra til å begrense subsidiekonkurranse mellom land. Avtalen er konsensusbasert, dvs. at alle land må gi sin tilslutning for at endringer i avtalen skal gjøres gjeldende. Avtalen består av en sektornøytral hovedavtale og seks sektoravtaler, henholdsvis for skip, fly, tog, atomkraftverk, klimavennlige prosjekter og kullkraftverk. Det finnes også tilhørende retningslinjer for håndtering av miljø, samfunnsansvar, korrupsjon, menneskerettigheter, ansvarlig långivning og andre områder.

Norge deltar også i forhandlingene om en ny internasjonal avtale om offentlig eksportfinansiering (International Working Group on export credits – IWG) som også inkluderer ikke-OECD-land som blant annet Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Arbeidet er viktig for Norge og norsk næringsliv, da en ny avtale vil ha direkte innvirkning på aktivitetene til det offentlige systemet for eksportfinansiering, både i Norge og i våre viktigste konkurrentland.

Andre eksterne lenker: