Kunngjøringer

1 Innledning

Kunngjøring regnes som et av de viktigste virkemidlene for å sikre at oppdragsgiveren opptrer i samsvar med de grunnleggende prinsippene om konkurranse, likebehandling, forutberegnelighet og etterprøvbarhet. Ved å kunngjøre anskaffelsene har oppdragsgiver mulighet til å nå ut til et stort marked. Markedet vil kunne respondere og alle interesserte leverandører vil kunne inngi tilbud. Dette vil kunne gi oppdragsgiver flere valgmuligheter når det kommer til pris og kvalitet. Den enkelte leverandør vil også være klar over at alle konkurrenter kan inngi tilbud, og således søke å gi det beste tilbudet.

Kunngjøringen skal inneholde tilstrekkelige opplysninger til at potensielle leverandører kan få et inntrykk av anskaffelsens karakter og omfang og ut fra dette vurdere om de vil delta i konkurransen.

Kunngjøringen skal utarbeides på elektroniske skjemaer, som finnes på Doffin.no. Disse skjemaene er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.

2 Hvor skal det kunngjøres?

Alle oppdragsgivere og leverandører kan få tilgang til den norske kunngjøringsdatabasen Doffin (Database for Offentlige Innkjøp) og den europeiske kunngjøringsdatabasen TED (Tenders Electronic Daily).

Oppdragsgivere kan kunngjøre på Doffin enten ved å registrere seg på https://www.doffin.no/  eller ved å bruke sitt eget system, dvs. et konkurransegjennomføringsverktøy.[1] Alle kunngjøringer på Doffin og TED er fritt og åpent tilgjengelig for alle.

For å søke etter kunngjøringer på Doffin, gå til https://www.doffin.no/Notice.

For søk etter kunngjøringer på TED, gå til http://ted.europa.eu/TED/main/HomePage.do.

Alle kunngjøringer på Doffin, som også er kunngjort på TED, vil ha en lenke til TED-kunngjøringen.

Leverandørene må registrere seg for å få tilgang til konkurransegrunnlag, samt eventuell informasjon om endringer og ny informasjon om konkurransen, se https://www.doffin.no/home/supplier .

Spørsmål og svar til konkurransen kan administreres direkte i Doffin, og alle som har registrert interesse for anskaffelsen vil få melding dersom det gjøres endringer eller nye opplysninger gjøres tilgjengelig.

På fagsidene til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om offentlige anskaffelser, anskaffelser.no, vil det finnes en oversikt over alle kunngjøringsskjemaene, samt veiledning om bruk av disse. 

3 Hvorfor er CPV-koden så viktig?

Oppdragsgiver skal fylle ut CPV-koder i kunngjøringsskjemaet for å beskrive hvilke ytelser som skal anskaffes. En CPV-kode (Common Procurement Vocabulary) er et referansenummer som viser til EU-kommisjonens felles klassifikasjon for offentlige innkjøp[2], jf. forskriftens § 4-4 bokstav e. Formålet med bruk av CPV-koder er å standardisere betegnelsene som oppdragsgiverne bruker til å beskrive hvilken ytelse de skal anskaffe.

Leverandørene kan abonnere på "sine" CPV koder for å holde seg orientert om mulige interessante konkurranser. Kunngjøringen bør derfor være utformet slik at potensielle leverandører raskt ser om konkurransen er av interesse, uten at de trenger å laste ned alle dokumentene. 

4 Når er det kunngjøringsplikt? 

4.1 Anskaffelser under nasjonal terskelverdi

Anskaffelsesregelverket gjelder ikke for anskaffelser med verdi under 100.000 kroner ekskl. mva., jf. anskaffelseslovens § 2. Dermed er det heller ikke kunngjøringsplikt for slike anskaffelser.

For anskaffelser over 100.000 kroner ekskl. mva. og opp til nasjonal terskelverdi (opp til EØS-terskelverdi for helse- og sosialtjenester), gjelder anskaffelsesforskriften del I. Del I inneholder ikke bestemmelser om kunngjøringsplikt. Når oppdragsgiver foretar anskaffelser etter del I tilsier likevel det grunnleggende prinsippet om konkurranse at det i mange tilfeller kan være fornuftig å kunngjøre kontrakten ved bruk av en frivillig kunngjøring av konkurranse og på denne måten kunne nå ut til et større marked. Selve kunngjøringen er enkel i bruk og gir oppdragsgiveren en betydelig fleksibilitet når det gjelder utfylling av informasjon. Ellers kan oppdragsgiver henvende seg direkte til flere leverandører i markedet for å få inn tilbud.

4.2 Anskaffelser over den nasjonale terskelverdien

Hovedregelen er at anskaffelser som har en anslått verdi over den nasjonale terskelverdien skal kunngjøres. Dette gjelder anskaffelser av varer, tjenester (inkludert særlige tjenester), bygge- og anleggsarbeid, samt plan- og designkonkurranser. Fra hovedregelen er det gjort noen unntak i anskaffelsesforskriften § 5-2. Unntakene fra kunngjøringsplikten skal tolkes restriktivt.

En oversikt over hvilke kunngjøringsskjemaer som skal brukes finnes i tabellen nedenfor i punkt 7.

Etter bestemmelsen i forskriftens § 8-17 skal konkurransen kunngjøres på norsk i Doffin slik at selve kunngjøringsskjemaet utarbeides enten direkte i Doffin eller sendes til Doffin.

Ved anskaffelser av særlige tjenester må oppdragsgiver være oppmerksom på at kunngjøringsreglene i del III skal følges, dersom verdien på anskaffelsen overstiger EØS-terskelverdien for særlige tjenester på 6,3 millioner kroner ekskl. mva., jf. § 8-17 fjerde ledd og femte ledd bokstav b, § 8-18 annen setning og § 8-19.

Ved anskaffelser av helse- og sosialtjenester må oppdragsgiver være oppmerksom på at det ikke er en egen nasjonal terskelverdi for kunngjøring av slike anskaffelser. Det vil si at kunngjøringsplikten kun gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdien på 6,3 millioner kroner ekskl. mva. Oppdragsgiver kan likevel velge å kunngjøre anskaffelser under EØS-terskelverdien ved bruk av en frivillig kunngjøring av konkurranse.

4.3 Anskaffelser over EØS-terskelverdiene

Hovedregelen er at alle anskaffelser, som har anslått verdi over EØS-terskelverdiene i § 5-3, skal kunngjøres. Dette gjelder anskaffelser av alle ytelser, nemlig varer, tjenester, bygge- og anleggsarbeid, særlige tjenester og helse- og sosialtjenester, samt plan- og designkonkurranser.  

Fra hovedregelen er det gjort noen unntak i anskaffelsesforskriften §§ 13-3 og 13-4. Unntakene fra kunngjøringsplikten skal tolkes restriktivt.

En oversikt over hvilke kunngjøringsskjemaer som skal brukes finnes i tabellen nedenfor i punkt 7.

Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS-terskelverdi er beskrevet i punkt 5.

4.4 Hva er en ulovlig direkte anskaffelse?

Med ulovlig direkte anskaffelse menes en anskaffelse som ikke er kunngjort, selv om det foreligger en kunngjøringsplikt etter regelverket. Begrepet er dermed knyttet opp til brudd på kunngjøringsplikten. Dette regnes som et særlig grovt brudd på regelverket siden det unndrar kontrakten fra åpen konkurranse.

En ulovlig direkte anskaffelse kan også foreligge der oppdragsgiveren bare har kunngjort konkurranse i Doffin når det etter regelverket foreligger en plikt til å kunngjøre i TED-databasen. Dette vil være problematisk, fordi utenlandske leverandører ikke følger med på det som kunngjøres i Doffin og derfor ikke vil kunne respondere på kunngjøringen.  

5 Den praktiske fremgangsmåten ved kunngjøringer over EØS-terskelverdiene

Etter forskriftens § 21-1 skal kunngjøring av anskaffelser over EØS-terskelverdiene publiseres både på Doffin og TED.

Kunngjøringen utarbeides enten direkte i Doffin eller sendes til Doffin. Operatøren av Doffin videresender deretter kunngjøringen til TED-databasen. Kunngjøringen skal utarbeides både på norsk og ett av de offisielle EU-språkene. Det er bare kunngjøringen på EU-språket som er autentisk. Oppdragsgiveren kan bruke oversettingstjenesten til Doffin for oversettelser til engelsk. En kunngjøring hvor den norske og den oversatte kunngjøringen ikke samsvarer, eller en kunngjøring som ikke er i samsvar med kunngjøringsreglene kan avvises av Doffin.[3]

Oppdragsgiver skal kunne dokumentere hvilken dato kunngjøringen sendes TED-databasen. Fremgangsmåten er slik at operatøren av Doffin sender oppdragsgiver en bekreftelse på hvilken dato kunngjøringen oversendes til TED-databasen. Denne bekreftelsen har en praktisk funksjon siden minimumsfristene i kapittel 20 i anskaffelsesforskriften er knyttet opp mot denne datoen.

Oppdragsgiver må ved fastsettelsen av frister ta høyde for at det kan ta noen dager fra tidspunktet kunngjøringen sendes til Doffin, til den oversendes til TED-databasen, særlig om det er Doffin som skal utarbeide oversettelsen. Gitt at oversettelsen gjøres i løpet av to arbeidsdager, bør oppdragsgiver således beregne minimum 7 virkedager fra kunngjøringen sendes til Doffin til den blir publisert i Doffin og TED.[4]          

Etter bestemmelsen i forskriftens § 21-1 femte ledd skal kunngjøringen, eller opplysningene i den, ikke publiseres i Doffin eller på annen måte gjøres kjent nasjonalt før den dagen de publiseres i TED-databasen. Grunnen er at alle leverandører skal ha samme mulighet til å gjøre seg kjent med anskaffelsesdokumentene samtidig. Hvis TED-databasen likevel ikke publiserer kunngjøringen innen 48 timer etter at oppdragsgiveren har mottatt bekreftelse på mottak av kunngjøringen, kan kunngjøringen publiseres nasjonalt. Den nasjonale kunngjøringen skal ikke inneholde andre opplysninger enn dem som blir publisert i TED-databasen eller på en kjøperprofil.

6 Oversikt over kunngjøringstyper

6.1 Innledning 

Reglene om kunngjøring videreføres i all hovedsak fra tidligere. Det som er nytt er muligheten for å kunngjøre konkurranse ved bruk av forhåndskunngjøring istedenfor en alminnelig kunngjøring. Det er også nytt at oppdragsgiveren har plikt til å kunngjøre visse endringer i en inngått kontrakt.   

6.2 Nytt - Forhåndskunngjøring  

Det som er nytt i forhold til tidligere regelverk er at oppdragsgiver har muligheten til å kunngjøre konkurranse ved bruk av en forhåndskunngjøring. Bruk av forhåndskunngjøring er regulert i forskriftens § 8-17 for anskaffelser etter del II, § 21-2 andre ledd for anskaffelser etter del III og § 30-5 for anskaffelser av helse- og sosialtjenester etter del IV.    

En forhåndskunngjøring kan gi oppdragsgiver større fleksibilitet, blant annet ved at han kan kunngjøre samlet flere planlagte anskaffelser i en tid fremover. Det stilles ikke like høye krav til hvilke opplysninger som må med i en forhåndskunngjøring som til en alminnelig kunngjøring, men den må være kunngjort tidligst 12 måneder og senest 35 dager før fristen for å levere tilbud.

Kunngjøringen skal angi at kontrakten vil bli inngått uten annen kunngjøring av konkurransen, og at interesserte leverandører inviteres til å melde sin interesse. Når den konkrete anskaffelsesprosedyren iverksettes skal oppdragsgiver skriftlig og samtidig invitere leverandørene som har meldt sin interesse, til å bekrefte interessen, jf. forskriftens § 23-2 andre ledd for del III anskaffelser. For del II-anskaffelser og anskaffelser av helse- og sosialtjenester etter del IV vil fremgangsmåten være den samme, selv om dette ikke følger direkte av forskriften.

En forhåndskunngjøring skiller seg fra en veiledende kunngjøring, jf. punkt 6.6, ved at forhåndskunngjøringen brukes som en kunngjøring av konkurransen. Det vil si at oppdragsgiver bruker den som den eneste og endelige kunngjøringen.

6.2.1 Hvem kan benytte seg av en forhåndskunngjøring?

Etter forskriftens del II (tilbudskonkurranse) og del IV (helse- og sosialtjenester) kan alle oppdragsgivere benytte seg av en forhåndskunngjøring.  

Etter del III er det kun ikke-statlige oppdragsgivere, dvs. kommunale og fylkeskommunale myndigheter og offentligrettslige organer, som kan bruke forhåndskunngjøring, jf. § 21-1 annet ledd. Kunngjøringen kan bare brukes ved begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring.   

6.3 Nytt - Kunngjøring av endring i inngått kontrakt

Det kan oppstå flere situasjoner hvor det kan være aktuelt for oppdragsgiver å gjøre endringer i en inngått kontrakt.Det er nytt i forhold til tidligere regelverk at oppdragsgiver for noen av disse endringene vil r ha en kunngjøringsplikt, jf. § 28-1 tredje ledd, jf. første ledd bokstav c og d. Dette er endringer som gjelder oppdragsgivers behov for å få nødvendige tilleggsleveranser fra den opprinnelige leverandøren (bokstav c) og nødvendige endringer som følge av omstendigheter som en aktsom oppdragsgiver ikke kunne forutse (bokstav d).

6.4 Frivillig kunngjøring

Som tidligere nevnt er det ikke et krav om kunngjøring av anskaffelser etter del I i forskriften. For anskaffelser etter del I gjelder imidlertid de grunnleggende prinsippene, hvor krav til konkurranse er ett av dem. Oppdragsgiver kan derfor vurdere om det er hensiktsmessig å benytte en frivillig kunngjøring av konkurransen.

Kunngjøringsskjemaet for frivillig kunngjøring av konkurranse er enkelt å bruke og gir oppdragsgiveren en betydelig fleksibilitet når det gjelder utfylling av informasjon.       

6.5 Alminnelig kunngjøring av konkurranse

Alminnelig kunngjøring er den vanligste kunngjøringstypen og er regulert i forskriftens § 8-17 for anskaffelser etter del II, § 21-2 første ledd for anskaffelser etter del III, § 30-5 for anskaffelser av helse- og sosialtjenester etter del IV og § 31-2 for kunngjøring av plan- og designkonkurranser etter del V.

Selve kunngjøringsskjemaet etterspør detaljert informasjon om anskaffelsen som skal lyses ut, herunder kvalifikasjonskrav, kontraktsvilkår, bruk av prosedyre og informasjon om klagebehandling. Oppdragsgiveren må påse at alle obligatoriske rubrikker i kunngjøringsskjemaene fylles ut.

6.6 Veiledende kunngjøring

Oppdragsgiver kan publisere en veiledende kunngjøring, jf. § 21-3. I stedet for å publisere den veiledende kunngjøringen i Doffin og TED-databasen, kan den publiseres på oppdragsgivers kjøperprofil, jf. § 21-4. For omtale av kjøperprofil se punkt. 6.7.

Formålet med en veiledende kunngjøring er å informere tidlig om og forberede markedet på kommende konkurranser. Oppdragsgiver kan ikke kunngjøre en konkurranse ved bruk av en veiledende kunngjøring, men siden markedet har fått "et forvarsel" kan han forkorte tidsfristen for innlevering av tilbud når han senere publiserer en alminnelig kunngjøring. Hvis oppdragsgiver ønsker å benytte seg av muligheten til å forkorte tilbudsfristen, skal vilkårene i fristbestemmelsene § 20-2 annet ledd og 20-3 fjerde ledd være oppfylt.

Oppdragsgivere som ønsker å gjennomføre markedsundersøkelser for å forberede anskaffelsen og gi informasjon til leverandørene om sine planer og behov, jf. forskriftens § 12-1, kan benytte en veiledende kunngjøring til dette formålet. En veiledende kunngjøring som er brukt for å invitere til dialog forplikter ikke oppdragsgiver til senere å kunngjøre en konkurranse. 

6.7 Kunngjøring på kjøperprofil

En oppdragsgiver kan opprette en kjøperprofil på sin internettside som kan inneholde opplysninger om hans anskaffelser, inkludert opplysninger om pågående konkurranser, planlagte anskaffelser, inngåtte kontrakter og avlyste konkurranser. Bestemmelsen om kunngjøring på kjøperprofil er å finne i forskriften § 21-4.

Når oppdragsgiveren bruker kjøperprofilen til å publisere veiledende kunngjøringer, jf. § 21-3 annet ledd, skal han publisere en kunngjøring av bruken av kjøperprofilen. Oppdragsgiveren kan ikke publisere veiledende kunngjøringer på sin kjøperprofil før den dagen kunngjøringen av bruken av kjøperprofilen sendes til TED-databasen. Oppdragsgiveren skal angi datoen for oversendelsen av kunngjøringen til TED-databasen på kjøperprofilen.

6.8 Intensjonskunngjøring

Bestemmelsene om intensjonskunngjøring er å finne i forskriftens § 8-18 for anskaffelser etter del II, § 21-5 for anskaffelser etter del III og § 30-6 for anskaffelser av helse- og sosialtjenester etter del IV. Dersom oppdragsgiver mener at han har hjemmel til å inngå en kontrakt direkte, uten å kunngjøre konkurransen i samsvar med kunngjøringsreglene, kan han etter at valget av leverandør er besluttet, kunngjøre at kontrakten vil bli inngått ved en intensjonskunngjøring.

Formålet med en intensjonskunngjøring er å gi oppdragsgiver muligheten til å informere markedet om sin intensjon om å inngå en kontrakt. En slik kunngjøring gir de som mener at oppdragsgiver ikke har hjemmel til å inngå kontrakt direkte, en mulighet til å gripe inn i prosessen. Det kan for eksempel skje ved å stille spørsmål til oppdragsgiver om den planlagte kontraktsinngåelsen, eller ta rettslige skritt etter anskaffelsesloven.  

6.8.1 I hvilke tilfeller kan oppdragsgiver publisere en intensjonskunngjøring? 

For anskaffelser etter anskaffelsesforskriften del II vil det være relevant å publisere en intensjonskunngjøring dersom oppdragsgiver mener at kontrakten er unntatt etter § 5-2.  

For anskaffelser etter forskriften del III vil det være relevant dersom vilkårene for bruk av konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring (§ 13-3) eller for bruk av anskaffelser uten konkurranse (§ 13-4) er oppfylt.

Det vil også være relevant å intensjonskunngjøre dersom oppdragsgiver mener at anskaffelsen ligger utenfor virkeområdet til anskaffelsesregelverket, for eksempel fordi kontrakten gjelder samarbeid i offentlig sektor etter kapittel 3 i anskaffelsesforskriften eller fordi en av unntaksbestemmelsene i kapittel 2 kommer til anvendelse.   

6.8.2 Hva er de rettslige virkningene av å publisere en intensjonskunngjøring?

En oppdragsgiver som publiserer en intensjonskunngjøring og tidligst inngår kontrakten etter utløpet av ti dager regnet fra dagen etter datoen for kunngjøringen, kan sikre seg mot at retten idømmer lovens sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser, jf. anskaffelsesloven §§ 13 andre ledd og § 14 fjerde ledd. Publisering av en intensjonskunngjøring kan også forhindre at Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) ilegger overtredelsesgebyr for ulovlig direkte anskaffelse, jf. lovens § 12 andre ledd. Det presiseres imidlertid at oppdragsgiver er underlagt et aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring (se punkt 6.8.3).

Bakgrunnen for regelen er at når oppdragsgiver har intensjonskunngjort så har han sørget for åpenhet om kontraktsinngåelsen og gitt potensielle leverandører og andre muligheten til å stoppe anskaffelsen.

Departementet presiserer at både domstolen og KOFA alltid vil ha adgang til å behandle en sak med påstand om en ulovlige direkte anskaffelser og eventuelt konstatere regelbrudd, selv om oppdragsgiver har publisert en intensjonskunngjøring.

6.8.3 Aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring

Oppdragsgiver er underlagt et aktsomhetskrav ved bruk av intensjonskunngjøring ved at beslutninger om at en anskaffelse er unntatt fra kunngjøringsplikt må kunne begrunnes (her må oppdragsgiver fylle ut tekst i selve intensjonskunngjøringsskjemaet). Dette innebærer at selv om oppdragsgiver har publisert en intensjonskunngjøring så vil KOFA eller domstolene kunne ilegge sanksjoner for ulovlige direkte anskaffelser dersom klageinstansen kommer frem til at aktsomhetskravet ikke er oppfylt.

Dette følger av EU-domstolens avgjørelse i sak C-19/13 (Fastweb). Oppdragsgiver hadde her publisert en intensjonskunngjøring for bruk av en nasjonal bestemmelse som tilsvarer "eneleverandørunntaket” i forskriften § 13-4 bokstav b. EU-domstolen måtte ta stilling til om publiseringen forhindret den nasjonale klageinstansen fra å kjenne kontrakten uten virkning.

EU-domstolen kom frem til at det stilles et krav til at intensjonskunngjøringen skal inneholde en klar og utvetydig begrunnelse for oppdragsgivers beslutning om å inngå kontrakt uten forutgående kunngjøring. Begrunnelsen skal være egnet til dels å sette potensielle leverandører i stand til å vurdere lovligheten av beslutningen, og dels sette klageinstansen i stand til å utøve effektiv kontroll. EU-domstolen kom også frem til at det gjelder en plikt for den nasjonale klageinstansen til å undersøke om oppdragsgiver har vist nødvendig aktsomhet i sin vurdering.

6.9 Kunngjøring av kontraktsinngåelse

En kunngjøring av kontraktsinngåelse er en meddelelse til markedet om hvilken leverandør som har fått kontrakten. Plikten til å kunngjøre kontraktsinngåelser gjelder kun for anskaffelser over EØS-terskelverdiene, men oppdragsgiver står fritt til å kunngjøre kontraktsinngåelser også under EØS-tersklene. I så fall kan det benyttes en enklere, frivillig kunngjøring.

De generelle reglene om kunngjøring av kontraktsinngåelse er å finne i forskriftens § 8-19 for kontrakter om særlige tjenester, § 21-6 for anskaffelser etter del III, § 30-7 for kontrakter om helse- og sosialtjenester etter del IV og § 31-2 for kunngjøring av konkurranseresultat etter plan- og designkonkurranser.

Oppdragsgiver skal kunngjøre kontraktsinngåelsen snarest og senest 30 dager etter at kontrakten ble inngått, jf. § 21-6.  

I tillegg gjelder det regler for kunngjøring av kontraktsinngåelse i følgende tilfeller:

  • En oppdragsgiver som avslutter en dynamisk innkjøpsordning, skal kunngjøre dette ved bruk av en kunngjøring av kontraktsinngåelse, jf. § 26-5 tredje ledd.
  • Dersom konkurransen er kunngjort ved en forhåndskunngjøring og oppdragsgiver ikke vil inngå flere kontrakter i tidsrommet som forhåndskunngjøringen dekker, skal oppdragsgiveren angi dette i kunngjøringen av kontraktsinngåelsen, jf. § 21-6 tredje ledd. 

Oppdragsgiver har også en mulighet til å kunngjøre at en kontrakt er inngått etter å ha benyttet seg av anskaffelsesprosedyrene konkurranse med forhandling uten forutgående kunngjøring etter § 13-3 og anskaffelse uten konkurranse etter § 13-4. Dersom oppdragsgiver benytter seg av denne muligheten til å informere om en kontraktsinngåelse, kan de som mener at oppdragsgiver har foretatt en ulovlig direkte anskaffelse kun reise søksmål om sanksjoner etter anskaffelsesloven innen 30 dager fra kunngjøringen[5], jf. § lovens § 15 femte ledd. Etter at denne fristen er utløpt kan det ikke reises søksmål.    

Det samme kunngjøringsskjemaet skal brukes dersom oppdragsgiver ønsker å informere markedet om manglende kontraktsinngåelse, for eksempel fordi det ikke kom inn noen tilbud.

Det er ikke plikt til å kunngjøre inngåelse av kontrakter under rammeavtaler.

Oppdragsgiveren kan unnta visse opplysninger ved publisering av kunngjøringen dersom en offentliggjøring vil hindre håndhevelsen av regler eller på annen måte være i strid med offentlige interesser, skade bestemte offentlige eller private virksomheters legitime økonomiske interesser eller skade konkurransen mellom leverandørene, jf. § 21-6 fjerde ledd.

6.10 Endringskunngjøring

Oppdragsgiveren har mulighet til å kunngjøre endringer i en allerede publisert kunngjøring eller komme med tilleggsinformasjon gjennom en endringskunngjøring. Regelverket inneholder ikke bestemmelser som regulerer bruk av denne kunngjøringstypen. Selve kunngjøringsskjemaet inneholder en påminnelse til oppdragsgiver om at dersom rettelser eller endringer i kunngjøringen medfører betydelige endringer i konkurransevilkårene, er det nødvendig å forlenge tidsfristene eller lyse ut konkurransen på nytt.

7 Oversikt over kunngjøringsskjema

Tabellen nedenfor viser hvilke kunngjøringsskjemaer (form) oppdragsgiver skal benytte ved kunngjøring. Det understrekes at ved kunngjøring av særlige tjenester skal det brukes forskjellige kunngjøringsskjemaer for henholdsvis kunngjøring over nasjonal terskelverdi (kunngjøring i Doffin) og over EØS-terskelverdi (kunngjøring i Doffin og TED).

 

Anskaffelsesforskriften  

Del I

 

Frivillig kunngjøring i Doffin:

Frivillig kunngjøring av konkurranse

Frivillig kunngjøring av kontraktsinngåelse

Del II

Anskaffelser av varer, tjenester, bygge- og anleggsarbeid og særlige tjenester fra kr 1,1 millioner og opptil EØS-terskelverdi

Kunngjøringsplikt i Doffin:

Alminnelig kunngjøring eller forhåndskunngjøring[6]

Intensjonskunngjøring

Kunngjøring av endringer i en allerede publisert kunngjøring eller tilleggsinformasjon

 

 

 

Særlige tjenester over EØS-terskelverdi (6,3 millioner)

Kunngjøringsplikt i Doffin/TED:[7]

Alminnelig kunngjøring, forhåndskunngjøring og kontraktsinngåelse

Intensjonskunngjøring

Del III

Anskaffelser av varer, tjenester, bygge- og anleggsarbeid over EØS-terskelverdiene

 

 

Kunngjøringsplikt i Doffin/TED:

Veiledende kunngjøring[8]

Veiledende kunngjøring for å redusere tidsfrister

Forhåndskunngjøring, kun for ikke-statlige oppdragsgivere ved begrenset anbudskonkurranse eller konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring

Alminnelig kunngjøring

Kontraktsinngåelse

Kunngjøring av bruk av kjøperprofil

Kunngjøring av endringer i en allerede publisert kunngjøring eller tilleggsinformasjon

Intensjonskunngjøring

Kunngjøring av endring i en inngått kontrakt

Del IV

Helse- og sosialtjenester over EØS-terskelverdi på 6,3 millioner

Kunngjøringsplikt i Doffin/TED.

Alminnelig kunngjøring, forhåndskunngjøring og kontraktsinngåelse

Intensjonskunngjøring

Del V

Plan- og designkonkurranser

 

 

Kunngjøringsplikt i Doffin etter del II for anskaffelser under EØS-terskelverdiene og i Doffin/TED etter del III for anskaffelser over EØS-terskelverdiene.

Alminnelig kunngjøring[9]

Kunngjøring av konkurranseresultat[10]

Intensjonskunngjøring

 

 



 

[1] Konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) er en programvare oppdragsgiver har for å helt eller delvis gjennomføre digitale konkurranser.

[3] Operatøren av Doffin har ikke kapasitet til å kontrollere om samtlige kunngjøringer tilfredsstiller kunngjøringsplikten. Innholdet i kunngjøringen er derfor oppdragsgivers ansvar.  

[4] Operatøren av Doffin har arbeidstid alle virkedager. Doffin oversender en kunngjøring til TED innen tre virkedager, om kunngjøringen allerede er oversatt og oppfyller alle krav til innhold. Dersom oppdragsgiver helt eller delvis gjennomfører oversettelsen selv, så skal Doffin gi en tilbakemelding innen 6 timer dersom det oppdages en feil/avvik mellom den norske og oversatte versjonen av kunngjøringen.

Dersom Doffin skal oversette så vil oversettelsen gjøres innen 24 timer. Dersom oppdragsgiver ikke har noen kommentarer til oversettelsen vil den anses å være akseptert etter ytterligere 24 timer.

På bakgrunn av disse kravene bør oppdragsgiver beregne minst 5 virkedager fra det tidspunktet kunngjøringen sendes til Doffin og til den oversendes TED. I og med at TED har 48 timer på seg til å publisere kunngjøringen fra de mottar skjemaet, så bør oppdragsgiver ved fastsettelsen av tilbudsfristen legge til 7 virkedager. 

[5] Jf. § 13 første ledd bokstav a eller § 14 første ledd bokstav b

[6] Samme skjema skal benyttes for begge typer.

[7] Kunngjøringsplikt i Doffin/TED, prosedyre etter del II. 

[8] Kan brukes for å gjennomføre markedsundersøkelser, jf. § 12 -1.

[9] Samme skjema brukes både under og over EØS-terskelverdiene.

[10] Samme skjema brukes både under og over EØS-terskelverdiene