Kvalifikasjonskrav og krav til dokumentasjon

1 Kvalifikasjonskrav

Kvalifikasjonskrav er minimumskrav som knytter seg til leverandørens egnethet til å levere den aktuelle anskaffelsen. Formålet med kvalifikasjonskrav er å sikre at leverandøren har de nødvendige organisatoriske, tekniske, faglige, økonomiske og finansielle evnene til å gjennomføre kontrakten. Dette kan for eksempel være krav til faglige kompetanse eller økonomisk soliditet.

Oppdragsgiver har en betydelig skjønnsfrihet knyttet til hvilke kvalifikasjonskrav som ønskes benyttet. Kravene må likevel være i tråd med de forutsetningene som gis i anskaffelsesforskriften. For anskaffelser etter forskriftens del III er det utømmelig opplistet hvilke kvalifikasjonskrav og dokumentasjonskrav som kan brukes.[1] Innenfor disse rammene er det opp til oppdragsgiver hvordan kvalifikasjonskravene skal anvendes i den konkrete anskaffelsen. Det er således opp til oppdragsgiver om han ønsker å stille kvalifikasjonskrav, og i så fall hvilke krav han ønsker å stille.

Kvalifikasjonskravene skal ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen, jf. både § 8-7 annet ledd og § 16-1 først ledd. Det betyr at selve innholdet i kvalifikasjonskravet, så vel som kravet til dokumentasjon, må være proporsjonalt med anskaffelsens art, omfang, verdi og kompleksitet. Det kan derfor stilles strengere krav til leverandørenes evner i en stor og kompleks anskaffelse enn ved en anskaffelse av enkle hyllevarer.

I dette ligger det også at oppdragsgiver må foreta en konkret vurdering av hvilke krav som er relevante for den aktuelle anskaffelsen. Oppdragsgiver må dermed ha et bevisst forhold til hvilke krav som stilles, hvordan de skal vurderes og hvorfor kravene gjør leverandøren kvalifisert til å levere på den aktuelle anskaffelsen. Bruk av standardiserte lister med kvalifikasjonskrav, anbefales derfor ikke.

Videre må kvalifikasjonskravene oppfylle visse grunnleggende krav. Kravene til kvalifikasjonskrav kan i korte trekk oppsummeres slik:

  • Klarhet: Kvalifikasjonskravene må utformes på en klar, presis og utvetydig måte, slik at det er mulig for alle ”rimelig opplyste og normalt aktsomme leverandører” å forstå kravene på samme måte.[2] Kravene kan ikke være så vagt utformet at de i realiteten gir oppdragsgiver et for vidt skjønn ved vurderingen av om de er oppfylt.[3] Jo mer spesifikk erfaring oppdragsgiver krever, jo klarere må dette angis.[4]
  • Ikke-diskriminering: Kvalifikasjonskravene skal være ikke-diskriminerende. Det er ikke tillatt å favorisere nasjonale eller lokale leverandører, for eksempel ved å stille krav om at leverandøren holder til et bestemt sted (med mindre dette er påkrevd etter kontraktens art). På samme måte kan det være i strid med ikke-diskrimineringskravet å stille krav om et visst antall referanser fra et bestemt geografisk område, for eksempel i kommunen hvor oppdragsgiver holder til.
  • Objektivitet: Kvalifikasjonskravene må være saklige og ikke ta utenforliggende hensyn.

Hvis oppdragsgiver velger å stille et kvalifikasjonskrav, leverandørene oppfylle kravet for å kunne delta i konkurransen. Manglende oppfyllelse av et kvalifikasjonskrav skal lede til avvisning, jf. reglene om avvisning i forskriftens § 9-5 og § 24-2.

2 Kvalifikasjonskrav ved anskaffelser etter del II

Ved anskaffelser etter del II skal oppdragsgiver følge bestemmelsen om kvalifikasjonskrav i § 8-7. Bestemmelsen angir at oppdragsgiver kan stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner, inkludert krav til økonomisk og finansiell kapasitet og tekniske og faglige kvalifikasjoner. Det er altså opp til oppdragsgivers skjønn hvilke kvalifikasjonskrav som skal stilles og hvordan disse skal utformes.

Bestemmelsen angir ikke en utømmelig opplisting av hvilke kvalifikasjonskrav som kan benyttes. I praksis vil likevel de nevnte kravene utgjøre de mest anvendelige formene for kvalifikasjonskrav.

Kvalifikasjonskravene må ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen, samtidig må de være relevante for å sikre at leverandøren har kvalifikasjonene til å utføre kontrakten. Dette innebærer krav til tilknytning, forholdsmessighet og relevans. Eksempelvis vil strenge krav til økonomisk kapasitet være uforholdsmessig i en konkurranse hvor det er knyttet lav risiko til gjennomføringen av kontrakten. På samme måte vil det være lite relevant med krav om høye faglige kvalifikasjoner dersom leveransen er av lite kompleks karakter. Kravet til tilknytning og relevans vil ofte være overlappende.

Bestemmelsen omtaler eksplisitt oppdragsgivers mulighet til å stille krav om oppfyllelse av visse kvalitetssikringsstandarder og miljøledelsessystemer eller -standarder. Oppfyllelsen skal dokumenteres gjennom attester utstedt av uavhengige organer. Med dette fremheves dermed mulighet til å stille krav om for eksempel ISO-sertifisering eller EMAS miljøstyringssystem hos leverandørene.

Det er viktig for oppdragsgiver å være bevisst på at bruk av strenge kvalifikasjonskrav kan begrense konkurransen og føre til at ellers gode leverandører utelukkes. Det er derfor viktig at oppdragsgiver vurderer nøye hvilke kvalifikasjonskrav som er nødvendig for den aktuelle anskaffelsen. Eksempelvis kan det vurderes om det er behov for sertifisering av leverandørene, i tråd med sertifiseringsordningene beskrevet i § 16-7, eller om miljøhensynene kan ivaretas ved en beskrivelse av miljøledelsestiltak som dokumentasjon på tekniske og faglige kvalifikasjoner, som for eksempel beskrevet i § 16-6 første ledd bokstav g.

Oppdragsgiver skal angi kvalifikasjonskravene, sammen med de tilhørende dokumentasjonskravene, i anskaffelsesdokumentene. Dokumentasjonskravene må på samme må som kvalifikasjonskravene ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen. Oppdragsgiver står fritt til å utforme dokumentasjonskravene. Oppdragsgiver kan for eksempel velge å hente inspirasjon fra dokumentasjonskravene i del III, dersom disse er forholdsmessige og relevante.

Oppdragsgiver kan kreve at leverandørene benytter seg av en egenerklæring som foreløpig dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskravene, fravær av avvisningsgrunner og oppfyllelse av eventuelle utvelgelseskriterier, jf. forskriftens § 8-10. Bruk av egenerklæring kan lette arbeidsbyrden for både oppdragsgiver og leverandører. Egenerklæringen skal leveres sammen med forespørselen om å delta i konkurransen eller tilbudet. Oppdragsgiver er kun forpliktet til å kontrollere om den valgte leverandøren oppfyller kvalifikasjonskravene. 

Egenerklæringen kan også brukes som endelig dokumentasjonsbevis, dersom dette er angitt i anskaffelsesdokumentene, jf. § 8-10 tredje ledd.

3 Kvalifikasjonskrav ved anskaffelser etter del III

3.1 Innledning

Ved anskaffelser etter forskriftens del III skal kvalifikasjonskrav angis i tråd med bestemmelsene i §§ 16-1 til 16-7. Bestemmelsene angir hvilke krav oppdragsgiver kan stille til leverandørenes kvalifikasjoner og hvilken dokumenter oppdragsgiver kan kreve som dokumentasjon for oppfyllelsen av kvalifikasjonskravene.

Forskriften åpner for at det kan stilles krav til leverandørens registrering og autorisasjoner mv., jf. § 16-2, krav til leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet, jf. § 16-3, og krav om leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. § 16-5. Samtidig gjelder det et generelt krav til at kvalifikasjonskravene må ha tilknytning til og stå i forhold til leveransen.

Videre må kvalifikasjonskravene være tilstrekkelig klare, objektive og ikke-diskriminerende.[5] Kravene kan altså ikke være så vage og tvetydige at de i praksis gir oppdragsgiver et ubegrenset fritt skjønn. Samtidig må de være formulert slik at normalt fornuftige leverandører forstår kravene på samme måte. Kravene til kvalifikasjonskrav er et utslag av de grunnleggende prinsippene om forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

Rettsavgjørelse:

EU-domstolens sak T-437/05 (Brink's Security Luxembourg) premiss 117 flg.

Saken gjaldt en anskaffelse av vakthold- og sikkerhetstjenester. Oppdragsgiver hadde stilt krav om minimum ett års ansiennitet blant de ansatte. Klager, tidligere leverandør på den nå kunngjorte kontrakten, hevdet at kravet var i strid prinsippet om likebehandling.

Det var på det rene at kravet var formulert klart, presist og utvetydig, og at kravet gjaldt samtlige leverandører. Dessuten var det, på bakgrunn av arbeidsoppgavene som skulle utføres, ikke upassende å kreve minst et års arbeidserfaring. For ledere på den enkelte lokalitet krevdes det minst fem års erfaring, og for vaktledere krevdes det tre års erfaring. Dette vitnet om at oppdragsgiver hadde tilpasset kravene om arbeidserfaring til den særlige karakteren av stillingen som skulle besittes. Dermed var kravet proporsjonalt i forhold til anskaffelsens art. Domstolen bemerket at et krav til lengre arbeidserfaring ville ha representert en urimelig konkurransebegrensning. 


Oppdragsgiver skal angi kvalifikasjonskravene, sammen med de tilhørende dokumentasjonskravene, i anskaffelsesdokumentene.

3.2 Bruk av det europeiske egenerklæringsskjemaet

Ved anskaffelser etter forskriftens del III, er det obligatorisk å bruke det europeiske egenerklæringsskjema (ESPD), jf. § 17-1. Egenerklæringsskjemaet er en erklæring fra leverandørene om at de oppfyller kvalifikasjonskravene og eventuelle utvelgelseskriterier, og at det ikke foreligger grunner for avvisning på grunn av forhold ved leverandøren. Egenerklæring fungerer som et foreløpig dokumentasjonsbevis. Formålet med egenerklæringen er å redusere administrasjonsbyrden for oppdragsgivere og leverandører ved gjennomføringen av anskaffelsen.

Egenerklæringsskjemaet består av seks deler. Del IV omhandler kvalifikasjonskrav og er inndelt i egne seksjoner om egnethet, økonomisk og finansiell kapasitet, tekniske og faglige kvalifikasjoner og kvalitetssikrings- og miljøledelsessystemer. Oppdragsgiver skal angi hvilke punkter leverandøren skal besvare i skjemaet. Oppdragsgiver kan åpne for at leverandørene gir en samlet angivelse av om de oppfyller samtlige kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver må i så fall angi at leverandørene har anledning til dette i anskaffelsesdokumentene.

For nærmere omtale av egenerklæringsskjemaet, se departementets veileder om det europeiske egenerklæringsskjemaet.  

3.3 Offisielle lister over godkjente leverandører

Forskriften åpner for at det opprettes offisielle lister over godkjente leverandører, jf. forskriftens § 17-2. Attest på registrering i en offisiell liste er en alternativ dokumentasjon for oppfyllelse av kvalifikasjonskrav, eventuelle utvelgelseskriterier og for fravær av avvisningsgrunner. Oppdragsgiver skal også akseptere attester fra kompetente sertifiseringsorgan på at leverandøren er sertifisert som godkjent leverandør. Opprettelsen av offisielle lister kan være et tiltak for å strømlinjeforme anskaffelsesprosessen og redusere arbeidsbyrden for både oppdragsgivere og leverandører.

3.4 Krav til registrering og autorisasjoner mv.

Oppdragsgiver kan stille krav om at leverandøren er registrert i et foretaksregister, faglig register eller et handelsregister i den staten leverandøren er etablert, jf. forskriftens § 16-2. Oppdragsgiver kan følgelig ikke stille krav om noen bestemt nasjonal tilhørighet. For norske leverandører kan det kreves at virksomheten er registrert i Brønnøysundregistrene.

Oppdragsgiver kan også stille krav om at leverandører i en tjenesteanskaffelse har en bestemt autorisasjon eller er medlem av en bestemt organisasjon, dersom dette er påkrevd i leverandørens hjemland. Oppdragsgiver kan dermed kreve fremlagt dokumentasjon på den aktuelle autorisasjonen dersom slik autorisasjon er påkrevd i leverandøren hjemland. Det kan for eksempel være godkjenning som elektroinstallatør for å kunne forestå prosjektering, utføring og vedlikehold av elektriske anlegg, eller godkjenning innen maritime yrker som skipsfører, dykker eller annet.

3.5 Krav til leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet

Oppdragsgiver kan stille relevante krav for å sikre at leverandøren har den økonomiske og finansielle kapasiteten som er nødvendig for å utføre kontrakten, jf. forskriftens § 16-3. Formålet er å sikre at valgte leverandør har tilstrekkelig økonomisk soliditet til utføre arbeidet under kontrakten. Det er derfor relevant at den valgte leverandøren er økonomisk sterk nok til å utføre de pålagte oppgavene og ikke risikerer å gå konkurs underveis. Det kan også tas hensyn til at leverandøren må kunne imøtekomme eventuelle krav som måtte oppstå under utførelsen av kontrakten.

Krav til økonomisk og finansiell kapasitet kan blant annet omfatte:

  • Krav om årlig minimumsomsetning, inkludert minimumsomsetning innenfor det området kontrakten gjelder. Kravet kan ikke overstige to ganger den anslåtte verdien av kontrakten. Oppdragsgiveren kan likevel stille strengere krav dersom han har saklig grunn, for eksempel når det foreligger en særlig risiko på grunn av anskaffelsens karakter. Begrunnelsen for å stille strengere krav skal i så fall angis i anskaffelsesdokumentene.
  • Krav til regnskapets balanse dersom det spesifiseres gjennomsiktige, objektive og ikke-diskriminerende metoder og kriterier i anskaffelsesdokumentene for hvordan dette vil bli vurdert.
  • Krav om at leverandøren har relevant ansvarsforsikring.

Oppdragsgiver står fritt i utformingen av krav til økonomisk og finansiell kapasitet, såfremt kravene har tilknytning til og står i forhold til leveransen. Slike krav kan dermed også omfatte andre sider ved leverandørens økonomisk og finansielle kapasitet enn de som er listet opp over.

Begrensningen i kravet om årlig minimumsomsetning er satt for å styrke små og mellomstore bedrifters mulighet til å delta i konkurranser om offentlige anskaffelser. Dersom kravet til årlig minimumsomsetning ikke står i rimelig forhold til kontraktens verdi, vil dette kunne bidra til å begrense konkurransen og redusere antallet aktuelle leverandører, noe som særlig vil ramme små og mellomstore aktører. Forholdsmessighetsprinsippet kan samtidig tilsi at det i noen konkurranser vil fremstå som uforholdsmessig å stille krav om årlig minimumsomsetning på to ganger den anslåtte verdien av kontrakten. Utfallet vil bero på en konkret vurdering i den enkelte anskaffelsen.

Oppdragsgiver kan også stille krav til regnskapets balanse. I så fall må oppdragsgiver også angi metoden for hvordan leverandørens balanse vil bli vurdert. Oppdragsgiver må i så fall, under forberedelsen av konkurransen, ta stilling til hvordan regnskapets balanse vil bli vurdert. 

Dersom oppdragsgiver velger å dele opp kontrakten kan det stilles krav til økonomisk og finansiell kapasitet for hver enkelt delkontrakt. Dette gjelder også for kravet om minimumsomsetning. Kravet kan også utvides til å gjelde for grupper av delkontrakter, dersom leverandøren kan bli tildelt flere delkontrakter som kan utføres samtidig.

I en rammeavtale med flere leverandører, der inngåelse av kontrakter under rammeavtalen skjer etter gjenåpning av konkurransen, skal krav til årlig minimumsomsetning beregnes på grunnlag av den forventede maksimale verdien av kontraktene som skal utføres samtidig. Dersom denne verdien ikke er kjent, skal kravet beregnes på grunnlag av den anslåtte verdien av hele rammeavtalen.

I en dynamisk innkjøpsordning skal kravet til årlig minimumsomsetning beregnes på grunnlag av den forventede maksimale verdien av kontraktene som skal inngås under ordningen.

3.6 Dokumentasjon av leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet

Dokumentasjon på leverandørenes økonomiske og finansielle kapasitet reguleres i forskriftens § 16-4. Bestemmelsen inneholder en ikke-uttømmende liste med følgende eksempler på dokumentasjonsbevis:

  • bankerklæringer, som for eksempel erklæring om selvskyldnerkausjon, erklæring om garantier, erklæring vedrørende økonomiske engasjementer, soliditetserklæringer og annen relevant informasjon som banker kan uttale seg om;
  • ansvarsforsikringsbevis, som for eksempel yrkesansvarsforsikring eller transportforsikring;
  • virksomhetens årsregnskap eller utdrag fra disse. Dette gjelder likevel bare dersom publisering av årsregnskap er påkrevd i den staten hvor leverandøren er etablert;
  • regnskapets balanse;
  • en erklæring om virksomhetens totale omsetning for maksimalt de tre siste tilgjengelige regnskapsårene. Erklæringen kan også gjelde omsetningen innenfor det området kontrakten gjelder dersom disse opplysningene er relevante og tilgjengelige. Det utelukkes heller ikke at oppdragsgiver kan kreve omsetningstall for beslektede aktiviteter såfremt disse er relevante og tilgjengelige;
  • kredittvurderinger.

Listen angir dokumentasjonsbevis som oppdragsgiver "blant annet" kan stille krav om. Det betyr at oppdragsgiver kan kreve annen dokumentasjon vedrørende leverandørens økonomiske og finansielle kapasitet. Dokumentasjonskravene må likevel være i overenstemmelse med forutberegnelighetsprinsippet og være relevante for den konkrete anskaffelsen.

Leverandøren kan, i enkelte tilfeller, legge frem annen dokumentasjon enn den oppdragsgiver krever. Dette gjelder kun dersom leverandøren har saklig grunn til ikke å fremlegge slik dokumentasjon, og kan oppfylle kravet ved å fremlegge et annet dokument oppdragsgiver anser egnet. Forhold utenfor leverandørens kontroll og som han ikke kan lastes for, vil normalt utgjøre en saklig grunn etter bestemmelsen. Dette omfatter for eksempel tilfeller hvor den etterspurte dokumentasjonen ikke finnes, eksempelvis hvor selskapet er under stiftelse eller i oppstartsfasen. Det samme gjelder dersom dokumentasjonen ikke lar seg fremskaffe innen den gitte fristen. Dette gjelder likevel ikke dersom hindringen skyldes forhold ved leverandøren, som for eksempel at leverandøren kom sent i gang med utformingen av tilbudet.

3.7 Krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner

Forskriftens § 16-5 regulerer de krav oppdragsgiver kan stille til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner. Bestemmelsen angir at oppdragsgiver bare kan stille krav som er relevante for å sikre at leverandøren har de tekniske og faglige kvalifikasjonene, inkludert menneskelige og tekniske ressurser og erfaring, til å utføre kontrakten. Dokumentasjonskrav for leverandørenes tekniske og faglige kvalifikasjoner er uttømmende regulert i § 16-6. Oppdragsgiver har dermed ikke mulighet til å stille krav til kvalifikasjoner som ikke kan dokumenteres gjennom dokumentasjonskravene som er angitt i denne bestemmelsen.

Formålet med slike kvalifikasjonskrav er å sikre at den valgte leverandøren er i stand til å utføre oppgaven på en teknisk og faglig forsvarlig måte. Kravene til tekniske og faglige kvalifikasjoner vil nødvendigvis variere ut ifra hva den konkrete leveransen består i. Også her er det opp til oppdragsgivers skjønn hvilke, om noen, kvalifikasjonskrav som skal gjelde for anskaffelsen. I de fleste tilfeller vil det likevel være naturlig å stille krav til leverandørenes tekniske og faglige kvalifikasjoner.

Dersom anskaffelsen gjelder varer som inkluderer monterings- og installasjonsarbeid, tjenester eller bygge- og anleggsarbeider, kan oppdragsgiveren vurdere leverandørens faglige kvalifikasjoner på grunnlag av hans ferdigheter, effektivitet, erfaring og pålitelighet knyttet til utførelsen av slike tjenester og arbeider. Det vil si at oppdragsgiver her gis hjemmel til å stille krav om referansearbeider. Krav til dokumentasjon for referansearbeider som følger av forskriftens § 16-6 omtales nærmere nedenfor.

Ved utformingen av kvalifikasjonskrav vil det være hensiktsmessig å se hen til særlige forhold ved anskaffelsen som kommer til uttrykk når kontrakten skal utføres. I så fall vil det være relevant å innta krav til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner innenfor disse områdene, for eksempel om kompetanse innen kvalitetskontroll, miljøledelse eller der de tekniske fasiliteter leverandøren råder over er nødvendig for gjennomføring av kontrakten. 

Eksempel: 

En oppdragsgiver skal anskaffe en vare hvor det foreligger høy risiko for kritikkverdige arbeidsforhold hos underleverandører. I så fall kan det være relevant at leverandøren besitter gode systemer og rutiner for styring av leverandørkjeden. God styring av leverandørkjeden kan utgjøre et viktig moment i etterlevelsen av krav til arbeidsforhold og sosiale forhold, forutsatt at kravene har tilknytning til leveransen. Krav til slike systemer og rutiner kan derfor stilles som del av kravene til leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner. Dokumentasjon for dette kan gis som en beskrivelse i tråd med forskriftens § 16-6 første ledd bokstav e. 

Bestemmelsen fremhever også at oppdragsgiver i konkurranser om innovasjonspartnerskap særlig skal stille krav om leverandørens kvalifikasjoner innen forskning og utvikling. Dette inkluderer utvikling og gjennomføring av innovative løsninger, noe som er spesielt relevant for anskaffelser som følger denne prosedyren. For nærmere informasjon om selve prosedyren se departementets veiledning om innovasjonspartnerskap.

3.8 Dokumentasjon av leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner

3.8.1 Innledning

Bestemmelsen i § 16-6 angir de ulike formene for dokumentasjon oppdragsgiver kan kreve som dokumentasjonsbevis på oppfyllelse av kravene til tekniske og faglige kvalifikasjoner. Oppdragsgiver kan kreve dokumentasjon for en rekke forhold. Bestemmelsen fremhever derfor at dokumentasjonskravene må stå i forhold til anskaffelsens karakter, omfang, betydning og planlagte bruk. Dette er et utslag av forholdsmessighetsprinsippet og bidrar til å sikre proporsjonalitet mellom kravene til dokumentasjon og anskaffelsens karakter.

Ved anskaffelser etter del III gjelder det visse begrensninger i muligheten til å evaluere samme forhold som kvalifikasjonskrav og som tildelingskriterium. Bestemmelsen i § 16-6 åpner likevel for at oppdragsgiver kan benytte dokumentasjon, inngitt i forbindelse med kvalifikasjonskravene, til evalueringen under tildelingskriteriene. Det vil si at for eksempel dokumentasjon på kompetansen til de som skal utføre kontrakten, kan vurderes i forbindelse med både kvalifikasjon og tildeling, så fremt vurderingstemaet er et annet. Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier er beskrevet nærmere i punkt 5 nedenfor.

Forskriften åpnet for at oppdragsgiver kan kontrollere leverandørens produksjonskapasitet eller tekniske kapasitet, og hvor det er nødvendig, kontrollere leverandørens tilgjengelige undersøkelses- og forskningsfasiliteter og kvalitetskontrolltiltak. Denne muligheten gjelder kun for anskaffelser av varer eller tjenester som er kompliserte, eller som unntaksvis skal brukes til et spesielt formål. Det kan for eksempel omfatte kontroll av de tekniske fasiliteter og kvalitetssikringstiltak som leverandøren har beskrevet, jf. § 16-6 først ledd bokstav e. Kontrollen kan utføres av oppdragsgiver selv eller av et kompetent offentlig organ, for eksempel et offentlig organ som driver tilsyn på området.

3.8.2  Oversikt over viktigste arbeider og leveranser

Oppdragsgiver kan stille krav om en oversikt over leverandørens viktigste bygge- og anleggsarbeider (heretter "arbeider") eller vare- eller tjenesteleveranser i henholdsvis de fem og tre siste år. Dersom det er snakk om arbeider kan oppdragsgiver be om dokumentasjon som går fem år tilbake i tid; for vare- og tjenesteytelser kan det bes om dokumentasjon som går tre år tilbake. Oppdragsgiver kan også be om dokumentasjon for viktigste arbeider eller leveranser innenfor et tidsrom som er kortere enn de angitte rammene.

De viktigste arbeidene eller leveransene kan måles i form av økonomisk verdi, for eksempel hvor oppdragsgiver ber om en liste over leverandørens største leveranser. De viktigste arbeidene eller leveransene kan også innebære en oversikt over de leveransene som tilsvarer den konkrete leveransen oppdragsgiver skal anskaffe.

Oppdragsgiver kan kreve en nærmere redegjørelse for hva utførte arbeider innebærer, sammen med en attest for tilfredsstillende utførelse. Oppdragsgiver kan velge om det bare skal gis en redegjørelse for arbeidene, eller om det skal gis en redegjørelse sammen med attester for tilfredsstillende utførelse. Det følger av forskriften at slike attester kun kan kreves ved utførelsen av arbeider.

Dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse, kan oppdragsgiver angi at arbeider eller leveranser som leverandøren har uført for mer enn henholdsvis fem eller tre år siden kan bli tatt hensyn til. I vurderingen må det tas hensyn til hvor ofte leverandørene utfører den aktuelle typen arbeider eller leveranser og hvor begrensende rammen på fem eller tre år faktisk vil være.

For enkelte anskaffelser kan det være relativt få leverandører som har utført eksakt tilsvarende oppdrag. Oppdragsgiver kan i disse tilfellene vurdere å etterspørre en oversikt over arbeider eller leveranser som er funksjonsmessig like den leveransen oppdragsgiver skal anskaffe. Dette kan bidra til å øke antallet mulige leverandører, samtidig som kravene til tekniske og faglige kvalifikasjoner blir ivaretatt.

Eksempel: 

 En oppdragsgiver skal anskaffe prosjektering av en skole. Prosjektering er å anse som en tjeneste, og oppdragsgiver kan dermed i utgangspunktet kreve dokumentasjon for leverandørenes viktigste leveranser de tre siste årene. Av konkurransehensyn kan oppdragsgiver vurdere om leverandørene også kan liste opp andre leveranser enn leveranser knyttet til prosjektering av skoler. Det kan for eksempel være prosjektering av bygg som er funksjonsmessig sammenliknbar med en skole, eksempelvis større barnehager eller enkelte kontorbygg mv. Dette kan bidra til å styrke konkurransen ved at flere aktører, spesielt små og mellomstore bedrifter, kan være kvalifisert til å inngi tilbud. Oppdragsgiver kan vurdere en slik funksjonsmessig tilnærming i kombinasjon med adgang til utvide tidsperioden utover hovedregelen på henholdsvis tre og fem år.

3.8.3  Beskrivelse av teknisk personell eller tekniske enheter

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av det involverte teknisk personell eller tekniske enheter, særlig dem som er ansvarlig for kvalitetskontrollen. Dette gjelder uansett om de som skal utføre kvalitetskontrollen tilhører leverandørens virksomhet eller ikke. For eksempel kan oppdragsgiver for bygg- og anleggsarbeider kreve opplysninger om det tekniske personell eller tekniske enheter som entreprenøren disponerer over til utførelsen av arbeidet.

3.8.4  Beskrivelse av tekniske fasiliteter

Oppdragsgiver kan kreve at det fremlegges en beskrivelse av de tekniske fasiliteter og de undersøkelses- og forskningsfasiliteter som leverandøren råder over. I tillegg kan oppdragsgiver kreve en beskrivelse av de kvalitetssikringstiltak som leverandøren benytter seg av ved utførelsen av leveransen.

3.8.5  Beskrivelse av styring av leverandørkjeden

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av styring av leverandørkjeden og de sporingssystemer leverandøren vil benytte til å utføre kontrakten. Det betyr at oppdragsgiveren for eksempel kan kreve en beskrivelse av måten leverandøren administrerer og kontrollerer sine underleverandører og deres underleverandører videre ned i leverandørkjeden. Leverandøren kan eksempelvis angi hvem hos leverandøren som er ansvarlig for oppfølging av underleverandører og disses nærmere oppgaver. Beskrivelsen kan også bestå av konkrete kontrolltiltak som iverksettes for å sikre at underleverandørkjeden utfører oppgavene i overenstemmelse med vilkårene i kontrakten. 

3.8.6  Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av utdanningen og de faglige kvalifikasjonene til leverandørens ledelse, nøkkelpersoner og andre hvis kompetanse er relevant for utførelsen av leveransen. Opplysningene vil danne grunnlag for oppdragsgivers vurdering av om leverandørens formelle fagkompetanse er tilstrekkelig for å utføre kontrakten. Oppdragsgiver må da være oppmerksom på at det ikke er adgang til benytte samme vurderingstema som både kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium, se punkt 5.

Opplysninger om utdanning og faglige kvalifikasjoner kan for eksempel gis i form av en opplisting eller erklæring. I tilfeller hvor anskaffelsens karakter tilsier det, kan oppdragsgiver kreve en beskrivelse med kopi av eksempelvis vitnemål eller kursbeviser.

3.8.7  Beskrivelse av miljøledelsestiltak

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av bestemte miljøledelsestiltak leverandøren har innført eller planlegger å benytte ved utførelsen av leveransen. Miljøledelsestiltak innebærer innføring av en systematisk prosess hvor virksomheten gjennomfører, leder, måler og kontinuerlig begrenser sin miljøpåvirkning. Beskrivelse av miljøledelsestiltak er særlig relevant for anskaffelser som antas å ha en viss miljøpåvirkning, for eksempel ved at det gjøres inngrep i naturen eller at det slippes ut miljøgifter som følge av utførelsen av leveransen.

Beskrivelsen av miljøledelsestiltak kan gis ved fremvisning av dokumentasjon på sertifisering i nasjonale ordninger eller miljøstandarder opprettet av bransjeorganisasjoner. Eventuelt kan beskrivelsen bestå av en angivelse av de tiltak som iverksettes knyttet til miljøledelsen ved utførelsen av leveransen.

Dersom anskaffelsens karakter tilsier det kan oppdragsgiver kreve attester fra nærmere bestemte uavhengige organer, jf. forskriftens § 16-7 (2). Krav om kvalitetssikringsstandarder og miljøledelsessystemer er nærmere beskrevet nedenfor i punkt 3.9.    

3.8.8 Beskrivelse av gjennomsnittlig årlig arbeidsstyrke

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av leverandørens gjennomsnittlige årlige arbeidsstyrke[6] og antallet medarbeidere i ledelsen i løpet av de tre siste årene. I beskrivelsen skal leverandøren angi et bestemt antall ansatte i virksomheten for hvert av de tre årene beskrivelsen gjelder.

3.8.9  Beskrivelse av redskaper, materiell og teknisk utstyr

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av hvilke redskaper, materiell og teknisk utstyr leverandøren råder over til å utføre leveransen. Begrepet redskaper kan også omfatte immaterielle redskaper som programvare og IT-løsninger. Beskrivelsen kan gis som en liste over redskaper, materiell og teknisk utstyr leverandøren råder over. Dersom anskaffelsens karakter tilsier det kan oppdragsgiver stille krav til redskapenes beskaffenhet og til dokumentasjon på faktisk og rettslig rådighet over disse.   

3.8.10 Beskrivelse av bruk av underleverandører

Oppdragsgiver kan kreve en beskrivelse av hvor stor del av kontrakten som leverandøren vurderer å sette bort til underleverandører. Bruk av underleverandører er også regulert i forbindelse med kontraktsvilkår, se forskriftens § 19-2.

3.8.11 Særlige dokumentasjonskrav for anskaffelse av varer

Ved anskaffelse av varer kan oppdragsgiver kreve prøver, beskrivelser eller fotografier av varene. Oppdragsgiver kan også kreve attest for ektheten av varene. På denne måten kan oppdragsgiver oppnå en tilstrekkelig betryggelse for tilstanden og kvaliteten på varene.

Samtidig kan oppdragsgiver kreve at det fremvises attester fra kompetente offisielle organer for kvalitetskontroll. Denne attesten skal bekrefte at varene oppfyller de tekniske spesifikasjonene eller bestemte standarder.

3.9 Kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder

Forskriften åpner for bruk av attester for oppfyllelse av kvalitetssikrings- og miljøledelsesstandarder som kvalifikasjonskrav, jf. § 16-7 første ledd og annet ledd. Attestene skal være utstedt av uavhengige organer som dokumentasjon for at leverandøren oppfyller visse på forhånd angitte standarder.

Krav om attest for kvalitetssikrings-[7] og miljøledelsesstandarder kan bare kreves der det er relevant for den aktuelle leveransen. Videre kan oppdragsgiver bare kreve en slik attest dersom kravet står i forhold til leveransen. I denne vurderingen bør det tas hensyn til at innhenting av attester fra uavhengige organer kan kreve betydelige ressurser fra leverandørenes side.

Krav til kvalitetssikringsstandard kan inkludere krav til universell utforming.

Oppdragsgiver har også mulighet til å kreve fremlagt attest for oppfyllelse av visse miljøledelsessystemer eller –standarder. Bestemmelsen åpner for å benytte EU-ordningen for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS). Denne ordningen legger vekt på kontinuerlig bedring av miljøprestasjonen til organisasjonene som deltar, ved gjennomføring av blant annet miljøstyringstiltak og ved jevnlig og systematisk evaluering av tiltakene. Krav til miljøstyringstiltak i henhold til EMAS er de samme som fastsatt i del 4 av ISO-standarden EN ISO 14001:2015.

Oppdragsgiver bør også vurdere påvirkningen et slikt krav vil ha på antallet leverandører i konkurransen. Miljøledelsesstandarder medfører kostnader og legger opp til en relativt omfattende rapportering. Et krav om attest for oppfyllelse av miljøledelsesstandarder kan derfor utelukke små og mellomstore leverandører fra å delta i konkurransen.

For mer om krav til miljøledelse, se Difis veileder på anskaffelser.no.

Dersom leverandøren ikke har mulighet til å innhente attestene innen tiden, skal oppdragsgiver godta annen dokumentasjon for tilsvarende kvalitetssikringstiltak eller miljøledelsestiltak. Leverandøren må i så tilfelle dokumentere hvilke tiltak som er gjennomført og at disse tiltakene tilsvarer tiltakene i den etterspurte standarden. Dette gjelder kun dersom forholdet ikke skyldes leverandøren selv. Det betyr at det må foreligge forhold utenfor leverandørens kontroll. Det kan for eksempel legges vekt på at det ikke var mulig for leverandøren å innhente den aktuelle attesten innen utløpet av tilbudsfristen.

3.10 Navn på personene som skal være ansvarlig for å utføre kontrakten

Oppdragsgiver kan kreve at leverandører som er en juridisk person, oppgir navn og faglige kvalifikasjoner til personene som skal være ansvarlig for å utføre arbeid under kontrakten. Kravet kan stilles i alle anskaffelser, unntatt vareanskaffelser som ikke inkluderer tjenester eller monterings- og installasjonsarbeid. Dette følger av forskriftens § 16-8 annet ledd. Et slikt krav vil forplikte leverandøren til å benytte bestemte personer som ansvarlige for utførelsen av leveransen. Opplysningene skal gis i forespørselen om å delta i konkurransen eller i tilbudet.

En leverandør kan ikke avvises med den begrunnelse at leverandøren må være enten en fysisk eller juridisk person etter norsk lovgivning, dersom leverandøren har rett til å levere ytelsene etter lovgivningen i sin hjemstat, jf. forskriftens § 16-8 første ledd.

4 Støtte fra andre virksomheter

Leverandører har mulighet til å støtte seg på andre virksomheters kompetanse for å oppfylle kvalifikasjonskrav om økonomisk og finansiell kapasitet eller tekniske og faglige kvalifikasjoner, jf. forskriftens § 16-10. Den rettslige forbindelsen mellom virksomhetene er ikke relevant. Det er derfor ikke et krav at leverandøren selv er i besittelse av de etterspurte kvalifikasjonene, og det er heller ikke krav til noen selskapsrettslig forbindelse mellom virksomhetene. Det betyr at virksomhetene ikke trenger å tilhøre samme konsern.

Det avgjørende er at leverandøren faktisk råder over den andre virksomhetens kompetanse ved utførelsen av leveransen.[8] Leverandøren som inngir forespørselen om å delta i konkurranse eller tilbudet må kunne dokumentere forholdet. Dette kan for eksempel gjøres ved å fremlegge en støtteerklæring som viser at leverandøren råder over den nødvendige økonomiske og finansielle kapasiteten eller at krav til teknisk og faglig kapasitet er oppfylt. Støtteerklæringen skal dokumentere at den støttende virksomheten er juridisk forpliktet overfor leverandøren og dermed viser at leverandøren har rett til å disponere over den kompetansen tilbudet bygger på. Støtteerklæringen behøver ikke i seg selv å være et juridisk bindende dokument, men den må dokumentere at det foreligger en bindende avtale mellom leverandøren og den støttende virksomheten.  

Dersom det er snakk om støtte til oppfyllelse av krav til økonomisk eller finansiell kapasitet, kan oppdragsgiver kreve at den støttende virksomheten hefter som solidarisk ansvarlig for utførelsen av kontrakten. Det solidariske ansvaret vil i så tilfelle påvise at det foreligger en forpliktelse til å stille de nødvendige ressurser til rådighet.

Leverandøren må opplyse om i hvilken grad han vil støtte seg på andre virksomheters kompetanse. Når det gjelder den tekniske og faglige kompetansen som stilles til rådighet skal det angis konkret hvilken kompetanse det er snakk om. Det vil kun være den kompetansen som leverandøren råder over som vil inngå i vurderingen av om kvalifikasjonskravet er oppfylt. Dersom det er snakk om tjeneste- eller bygg- og anleggsanskaffelser med støtte i forbindelse med relevant utdanning og faglige kvalifikasjoner, skal den aktuelle delen av leveransen utføres av den støttende virksomheten.[9] Plikten til å utføre den aktuelle delen av leveransen kan sikres ved å innta dette som et kontraktskrav.  

Ved anskaffelse av varer som inkluderer monterings- og installeringsarbeid, tjenester og bygg- og anleggsarbeider kan oppdragsgiver kreve at kritiske oppgaver skal utføres av leverandøren selv eller i et felleskap med en bestemt deltaker. Oppgaven skal anses som kritisk når den angår sentrale elementer, som i vesentlig grad bidrar til oppfyllelse av kontrakten, med det kvalitetsnivå og til den pris som er krevd av oppdragsgiver. Det kan blant annet legges vekt på om utførelsen av oppgaven krever en varig og høy grad av samarbeid med oppdragsgiver. Det kan også legges vekt på at oppgaven er av en særlig konfidensiell karakter. Det skal således gjøres en konkret vurdering av innholdet i de aktuelle oppgavene som skal utføres.

Dersom leverandøren støtter seg på andre virksomheter, skal oppdragsgiver sjekke at også den støttende virksomheten oppfyller de relevante kvalifikasjonskravene, altså de kravene hvor leverandøren støtter seg på den støttende virksomhetens kompetanse. Det kan heller ikke foreligge andre grunner til avvisning. Manglende oppfyllelse av de relevante kvalifikasjonskravene skal føre til avvisning av leverandøren. Den støttende virksomheten skal levere egenerklæring, i form av ESPD-skjema, som foreløpig dokumentasjon på oppfyllelse av de relevante kvalifikasjonskravene, eventuelle utvelgelseskriterier og fravær av avvisningsgrunner. Kravet følger som en konsekvens av likebehandlingsprinsippet og skal sikre at det ikke gjelder andre krav til støttende virksomheter enn til leverandører ellers. Før tildeling av kontrakten skal oppdragsgiver kreve at det leveres oppdaterte dokumentasjonsbevis også for den støttende virksomheten.

Dersom en leverandør støtter seg på en annen virksomhets tekniske eller faglige kvalifikasjoner, er det i utgangspunktet ikke nødvendig for den støttende virksomheten å oppfylle kravene til økonomisk og finansiell kapasitet. Det kan likevel tenkes tilfeller hvor oppdragsgiver vil ha behov for å stille visse krav til økonomisk og finansiell kapasitet til den støttende virksomheten. Det kan være der den støttende virksomheten skal levere sentrale deler av leveranser, særlig omfangsrike ytelser eller hvor ytelsene skal leveres et stykke frem i tid. I slike tilfeller kan oppdragsgiver ha en legitim interesse av å sikre seg at den støttende virksomheten har tilstrekkelig økonomisk kapasitet til å utføre den aktuelle delen av leveransen.

Også for anskaffelser etter del II har leverandøren mulighet til å støtte seg på andre virksomheters kompetanse. Muligheten er ikke uttrykkelig inntatt i forskriften del II, men de bakenforliggende hensynene trekker sterkt i retning av dette må tillates. For anskaffelser etter del II er det sentrale at leverandøren må kunne vise at han faktisk rår over den støttende virksomhetens kompetanse. Dette kan dokumenteres gjennom for eksempel støtteerklæringer.  

5 Forholdet mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier

Kvalifikasjonsfasen og tildelingsfasen er to uavhengige faser i en anskaffelse, med forskjellige funksjoner. Formålet med kvalifikasjonsvurderingen er å avgjøre om leverandørens kvalifikasjoner er tilstrekkelig til å sikre at leverandøren oppfyller kontrakten. Tildelingskriteriene skal rangere tilbudene på bakgrunn av en på forhånd angitt vekting av kriteriene.  

Utgangspunktet er dermed at kvalifikasjonskravene skal rette seg mot forhold ved leverandøren, mens tildelingen skal rette seg mot forhold ved det aktuelle tilbudet. I noen tilfeller kan det oppstå situasjoner hvor leverandørens egnethet til å utføre kontrakten ønskes evaluert i tildelingsfasen. Dette er et spørsmål som er nærmere behandlet i både rettspraksis og teori.

EU-domstolen har uttalt seg om spørsmålet ved flere anledninger.[10] Utgangspunktet er at tildelingskriteriet må ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen og dermed være egnet til å evaluere hvilket tilbud som gir det beste forholdet mellom pris og kvalitet. Tildelingskriteriene kan derfor ikke knytte seg til generelle sider ved leverandøren, for eksempel leverandørens overordnede innkjøpspolicy.[11]

Spørsmålet har størst betydning når det gjelder adgangen til å stille krav til faglig erfaring og kompetanse i tildelingsfasen. EU-retten skiller mellom krav til virksomheten og det å stille krav til kompetansen til personene som skal gjennomføre kontrakten.[12] Kvaliteten av gjennomføringen kan på avgjørende vis være avhengig av kompetansen til de som gjennomfører den, og det er derfor naturlig at oppdragsgiver kan bedømme kvaliteten på denne kompetansen. Dette er særlig relevant der leveransen er av intellektuell art, som ved utdannelses- eller konsulentytelser.

KOFA har fulgt opp EU-domstolens uttalelser. De har i flere avgjørelser påpekt at dersom et tildelingskriterium, som vurderer faglig erfaring og kompetanse, skal kunne benyttes må det være erfaringen og kompetansen til den bemanningen som er aktuell for oppdraget som gjøres til et vurderingstema. Det kan ikke legges vekt på leverandørens generelle erfaring eller kompetanse.[13]

Teknisk og faglig kompetanse er dermed et lovlig tildelingskriterium dersom kriteriet har tilstrekkelig tilknytning til den aktuelle anskaffelsen. Dette følger uttrykkelig av forskriftens 18-1 tredje ledd bokstav b, som forutsetter at kvaliteten på bemanningen må være av stor betydning for utførelsen av kontrakten. Det vil si at et eventuelt kompetansekriterium kun kan benyttes i anskaffelser med en viss grad av innsatsforpliktelse, som arkitekttjenester, totalentrepriser og konsulenttjenester.

Dokumentasjonen som både brukes til dokumentasjon på oppfyllelse av kvalifikasjonskravene og i evalueringen av tildelingskriteriene, kan være den samme så lenge vurderingstema er et annet. Siden kvalifikasjonskrav skal rette seg mot leverandørens egnethet til å gjennomføre kontrakten, kan oppdragsgiver stille krav knyttet til virksomhetens kompetanse og referanser. Til sammenlikning, siden tildelingskriteriene skal identifisere kvaliteter ved tilbudet, kan det være relevant å evaluere kvaliteter ved de tilbudte medarbeiderens CVer i tildelingsevalueringen. I så tilfelle kan samme dokumentasjon benyttes både i evaluering av kvalifikasjonskravene og i tildelingsevalueringen.

For anskaffelser etter del II foreligger det ingen begrensning i adgangen til å benytte samme vurderingstema som kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium. Oppdragsgiver kan for eksempel bruke ett og samme krav til kompetanse i relasjon til både kvalifikasjons- og tildelingsvurderingen. Forutsetningen er at vurderingstemaet har tilknytning til leveransen.

For mer om bruk av kompetanse som tildelingskriterium, se departementet veileder om tildelingskriterier.



[1] Jf. anskaffelsesforskriften § 16-1 først og annet ledd.

[2] Se sak C-368/10 Max Havelaar premiss 109. Samme klarhetskrav gjelder også for tildelingskriterier.

[3] Se blant annet klagenemndas sak 2008/100 avsnitt 37. I en konkurranse for innsamling og transport av restavfall hadde oppdragsgiver ikke presisert kravene til erfaring og kompetanse nærmere. Hvilket minstenivå som måtte være oppfylt, var ikke angitt. Leverandørene kunne derfor ikke vite hva som skulle til for å bli kvalifisert. Kvalifikasjonskravene ga oppdragsgiver et for vidt skjønn, og var dermed ulovlige.

[4] Se i denne retning blant annet klagenemndas sak 2003/209 og sak 2006/39. I førstnevnte sak, en konkurranse om byggtekniske arbeider, hadde oppdragsgiver stilt krav om at leverandørene skulle ha erfaring fra ”tilsvarende arbeider/installasjoner”. Når oppdragsgiver senere krevde arbeid i ”tilsvarende gater”, var kravet for upresist angitt.

[5] Se henvisningene i fotnotene 2,3 og 4 over, samt sak C-19/00 (SIAC Construction) premiss 42 og sak T-437/05 (Brink's Security Luxembourg) premiss 119.

[6] Direktivteksten angir dette som "gennemsnitlige antal beskæftigede", se direktiv 2014/26/EU bilag XII del 2, bokstav h.

[7] Krav om attest for oppfyllelse av kvalitetssikringsstandarder kan inkludere krav til universell utforming. For mer om krav til universell utforming i offentlige anskaffelser, se Difis veileder på anskaffelser.no

[8] Dette følger også av EU-domstolens praksis, se for eksempel sak C-176/98 (Holst Italia) og sak C-314/01 (Siemens og Agre Telekom). Se også C-324/14 (Partner Apelski Dariusz), premiss 39-41, hvor det fremheves at muligheten for å støtte seg på andre virksomheters kompetanse er en generell mulighet, forutsatt at leverandøren godtgjør at han reelt disponerer over den støttende virksomhetens ressurser. Dommen gir likevel uttrykk for enkelte begrensninger i adgangen til å støtte seg på andre virksomheter, som for eksempel hvor leveransens karakter tilsier at oppgaven skal utføres av én virksomhet, ikke flere virksomheter som i fellesskap innehar den nødvendige kompetansen. På samme måte kan leveransens karakter tilsi at leverandøren bare kan støtte seg på en annen virksomhet dersom denne virksomheten direkte og personlig deltar i utførelsen av den aktuelle kontrakten.

[9] Se C-324/14 (Partner Apelski Dariusz), beskrevet i fotnoten over.

[10] Se for eksempel EU-domstolens sak C-532/06 (Lianakis). EU-domstolens standpunkt er moderert i sakene T-461/08 (Evropaïki Dynamiki v EIB) og C-601/13 (Ambisig).

[11] Se sak C-368/10 (Max Havelaar), premiss 90.

[12] Se sak C-601/13 (Ambisig), premiss 25 til 32.

[13] Se blant annet KOFA-saker 2015/78, 2015/97 og 2015/118. Se også KOFA-sak 2015/15 om klarhetskrav ved bruk av tilsynelatende samme krav til faglig erfaring og kompetanse som kvalifikasjonskrav og som tildelingskriterium.