Tildelingskriterier

  • Ny veiledningstekst om tildelingskriterier er inntatt i den samlede veilederen som finnes her

1 Innledning

Tildelingskriterier er konkurransekriteriene som oppdragsgiver skal vurdere tilbudene etter. Leverandøren som har levert det tilbudet som etter oppdragsgivers vurdering scorer best på disse kriteriene, skal tildeles kontrakten. Kriteriene skal være objektive og saklige og i samsvar med de grunnleggende prinsippene.[1]

Tildelingskriteriene skal angis på en klar og tydelig måte i anskaffelsesdokumentene, slik at det er forutberegnelig for leverandørene hva oppdragsgiver vil vektlegge ved valg av leverandør. Samtidig må kriteriene ikke utformes på en slik måte at de er egnet til å favorisere en eller flere bestemte leverandører.[2]

Krav til tildelingskriterier etter anskaffelsesforskriftens del II følger av bestemmelsen i § 8-11, mens reguleringen av tildelingskriterier etter anskaffelsesforskriftens del III følger av bestemmelsen i § 18-1.

2 Tildelingskriterier ved anskaffelser etter del II

I anskaffelser etter del II skal oppdragsgiver bruke objektive tildelingskriterier som skal angis i prioritert rekkefølge. Objektive kriterier må forstås som kriterier som dekker oppdragsgivers behov på en objektiv og ikke-diskriminerende måte, basert på oppdragsgivers innkjøpsfaglige skjønn. Plikten til å angi kriteriene i prioritert rekkefølge betyr at oppdragsgiver forut for konkurransen må ta stilling til rangeringen av tildelingskriteriene og angi denne i anskaffelsesdokumentene. Det er ikke påkrevd å angi tildelingskriterienes relative vekt.

Tildelingskriteriene må ha tilknytning til leveransen på samme måte som for anskaffelser etter forskriftens del III, jf. punkt. 3.4. Slike kriterier kan for eksempel være pris, kvalitet, miljø, sosial hensyn og innovasjon.

Bestemmelsen legger opp til en oppmykning av muligheten til å benytte samme vurderingstema som både kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium. Det vil si at det som utgangspunkt er lov for oppdragsgiver å benytte samme vurderingstema to ganger. For eksempel kan den utførende bemanningens erfaring og kompetanse stilles både som et kvalifikasjonskrav og vektlegges som et tildelingskriterium. Det er likevel en forutsetning at vurderingen har nødvendig tilknytning til leveransen. Det betyr at kriteriene må ha betydning for den konkrete leveransen som etterspørres i anbudet. For eksempel vil et krav om kjønnsbalanse i selskapets styre anses å ha manglende tilknytning.[3] Best mulig kjønnsbalanse hos den utførende bemanningen i en tjenesteanskaffelse kan derimot være et tillatt kriterium.

Oppdragsgiveren skal videre angi krav til dokumentasjon for hvert tildelingskriterium.

3 Tildelingskriterier ved anskaffelser etter del III

Oppdragsgiver skal tildele kontrakt på grunnlag av ett av tre alternativer: 

  • Tildeling på grunnlag av den laveste prisen
  • Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden
  • Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom laveste pris eller kostnad og kvalitet

Begrepet "det økonomisk mest fordelaktige tilbudet" benyttes i direktivet som et overordnet kriterium for tildeling av kontrakt. Selve begrepet fremkommer ikke i den norske bestemmelsen, men det kan ses på som et bakenforliggende utgangspunkt for de tre alternativene for tildeling.

Bestemmelsen i § 18-1 er i all hovedsak en videreføring av tidligere rettstilstand. Bestemmelsen innebærer også en kodifisering av flere av kriteriene utpenslet av EU-domstolen.[4] Samtidig fremhever bestemmelsen forholdet til livssykluskostnader.

3.1 Tildeling på grunnlag av den laveste prisen

Oppdragsgiver kan benytte tildelingskriteriet laveste pris. Da skal tilbudene evalueres utelukkende på bakgrunn av den tilbudte prisen, og tilbudet med den laveste prisen vinner konkurransen.

Oppdragsgiver vil ofte evaluere tilbudene på grunnlag av den samlede prisen som kan være sammensatt av flere priselementer, herunder timepriser, enhetspriser, priser på eventuelle opsjoner mv. Benyttes flere priselementer skal disse summeres eller sammenstilles til en samlet og sammenliknbar totalpris, som danner grunnlag for evalueringen. Ved sammenlikning av pris på varelinjer, kan oppdragsgiver vekte det forventede forbruk på enhetsprisene i den samlede prisoppstillingen.

Anvendelse av tildelingskriteriet laveste pris egner seg best på enklere anskaffelser, eller anskaffelser hvor det, på bakgrunn av beskrivelsen i anskaffelsesdokumentene, ikke er behov for å konkurrere på annet enn prisen. Dette kan for eksempel være i anskaffelser hvor oppdragsgiveren kjenner sitt behov og markedet godt nok til å stille detaljerte krav til kvalitet i kravspesifikasjonen, eksempelvis at leveransen skal oppfylle enkelte forhåndsdefinerte standarder.

3.2 Tildeling på grunnlag av den laveste kostnaden

Oppdragsgiver kan benytte tildelingskriteriet laveste kostnad. Da skal oppdragsgiver evaluere tilbudene ut i fra både pris og andre kostnader ved anskaffelsen i sin helhet.

I vurderingen av laveste kostnad skal det benyttes en kostnadseffektivitetstilnærming, noe som for eksempel omfatter en vurdering av alle driftskostnader, vedlikeholdskostnader eller kostnader ved livssyklusens slutt, som for eksempel gjenvinnings- eller avfallshåndteringskostnader. På denne måten synliggjøres tilbudets reelle og helhetlige kostnadsbilde for oppdragsgiver.  

Oppdragsgiver har mulighet til å beregne kostnadseffektivitet ut i fra bestemmelsen i forskriftens § 18-2 om beregning av livssykluskostnader.

3.2.1 Livssykluskostnader

Livssykluskostnader omfatter alle direkte og indirekte kostnader ved en vare, tjeneste eller et bygge- og anleggsarbeid. Ved beregningen av livssykluskostnader kan oppdragsgiver ta hensyn til følgende kostnader knyttet til aspekter ved anskaffelsens livssyklus, så fremt de er relevante:

  • Oppdragsgiverens eller andre brukeres kostnader inkludert:
    • kostnader knyttet til prisen på anskaffelsen
    • driftskostnader, eksempelvis forbruk av energi og andre ressurser
    • vedlikeholdskostnader
    • gjenvinnings- og innsamlingskostnader
  • Kostnader knyttet til eksterne virkninger på miljøet inkludert:
    • utslipp av klimagasser
    • andre forurensende utslipp
    • andre klimatiltakskostnader

Ved beregningen av livssykluskostnader skilles det mellom kostnader som dekkes av oppdragsgiver eller andre brukere og kostnader som kan knyttes til anskaffelsens forurensing av miljøet eller tilknyttede klimatiltakskostnader, det vil si eksterne kostnader. Verdien på de eksterne kostnadene må kunne tallfestes og etterprøves for at oppdragsgiver skal kunne legge vekt på disse.

Oppdragsgiver skal i anskaffelsesdokumentene angi hvilken metode som skal benyttes for beregningen av livssykluskostnader, samt hvilken dokumentasjon leverandørene skal gi. 

Beregningsmetoden for eksterne kostnader skal være objektiv, etterprøvbar og ikke-diskriminerende, samtidig som den skal være tilgjengelig for alle interesserte parter. Oppdragsgiver skal også ta hensyn til at de etterspurte opplysninger skal kunne fremskaffes med rimelig innsats.

3.3 Tildeling på grunnlag av det beste forholdet mellom pris eller kostnad og kvalitet

3.3.1 Beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet

Oppdragsgiver kan benytte tildelingskriteriet beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet. Alternativet er i hovedsak en videreføring av det tidligere kriteriet om det "økonomisk mest fordelaktige tilbudet".[5] Bestemmelsen angir en sammenlikning mellom pris eller kostnad på den ene siden og en kvalitativ, ikke-økonomisk vurdering på den andre.

Oppdragsgiver skal finne frem til det vinnende tilbudet ved å fastsette økonomiske og kvalitative kriterier. Bestemmelsen angir følgende eksempler på kvalitative kriterier:

  • kvalitet, inkludert tekniske, estetiske og funksjonelle egenskaper, tilgjengelighet, universell utforming og miljømessige, sosiale og innovative egenskaper
  • den tilbudte bemanningens organisering, kvalifikasjoner og erfaringer, forutsatt at kvaliteten på bemanningen er av stor betydning for utførelsen av kontrakten
  • kundeservice, teknisk bistand og leveringsbetingelser, for eksempel leveringsmåte og tid for levering eller ferdigstillelse.

De opplistede eksemplene på kvalitative tildelingskriterier i forskriften er ikke uttømmende. Oppdragsgiver kan fastsette kvalitetskriterier basert på faglig skjønn og de konkrete forholdene ved anskaffelsen. Tildelingskriteriene kan bestå av flere under- og delkriterier.

3.3.2 Forhold ved den tilbudte bemanningens organisering

Bestemmelsen åpner for at forhold ved den tilbudte bemanningens organisering kan inntas som et tildelingskriterium. Det er en forutsetning for bruk av dette tildelingskriteriet at det ansatte personalet har innflytelse på kvaliteten på utførelsen av kontrakten samt tilbudets økonomiske verdi.

Typisk vil leverandørens erfaringer fra tidligere prosjekter benyttes som et kvalifikasjonskrav, mens kvaliteten på den enkelte medarbeiders CV kan benyttes som tildelingskriterium. Dette vil ofte være relevant for anskaffelser som består av innsatsforpliktelser, som arkitekttjenester, totalentrepriser, prosjekteringsoppdrag og konsulenttjenester, hvor kvaliteten på personalet som tilbys til løsning av oppgaven, kan gi oppdragsgiver en bedre kvalitet på leveransen utover kontraktens kvalifikasjonskrav. Personalets kompetanse må således omfatte mer enn den rent praktiske og tekniske utførelsen av leveransen.[6]

Dette alternativet fremstår som en kodifisering av gjeldende rett angående grensedragningen mellom kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier.

Eksempel:

KOFA-sak 2015/15

Saken gjaldt en anskaffelse med forhandling for kjøp av maskinutstyr til et renseanlegg. Innklagede hadde i den foreliggende saken inntatt "referanser fra liknende oppdrag" som både kvalifikasjonskrav og tildelingskriterium.

KOFA fant at "etter sin ordlyd fremstår kriteriet som sammenfallende med kvalifikasjonskravet". Kriteriet ble av denne grunn ikke ansett egnet til å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbudet i henhold til forskriften, og det ble derfor ansett ulovlig.  

Eksempel:

KOFA-sak 2012/153

Saken gjaldt en kommune som skulle anskaffe en transporttjeneste til allmennlegevakten. Her var det blant annet spørsmål om innklagedes bruk av alder som tildelingskriterium samtidig som det indirekte var oppstilt visse krav til alder også i kravspesifikasjonen og kvalifikasjonskravene.

KOFA påpeker at de i sin egen praksis har "lagt til grunn at konkurransegrunnlaget utvetydig må klargjøre at vurderingen av tilbudets kvaliteter ikke er sammenfallende med, eller en gjentakelse av, vurderingen av leverandørenes kvalifikasjoner". I dette tilfellet var kravene til alder i kvalifikasjonskravene satt i henhold til kravene i yrkestransportloven. Vurderingen av alder under tildelingskriteriet premierte derimot sjåfører med livserfaring og erfaring med ulike mennesker, noe som etter innklagedes mening var egnet til å si noe om kvaliteten på tjenestene. KOFA fant at dette ikke var en sammenfallende vurdering, og tildelingskriteriet var ikke i strid med regelverket. 

3.4 Tildelingskriteriets tilknytning til den aktuelle leveransen

Tildelingskriteriene må ha tilstrekkelig tilknytning til det som skal leveres i den aktuelle anskaffelsen. Det angitte kriteriet kan ha tilknytning til alle sider ved leveransen og dens livssyklus. Det kan således settes kriterier knyttet til utvinningen av råmaterialer til et produkt og helt frem til livssyklusens slutt.   

Tildelingskriteriet har den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen hvis det legger opp til en vurdering av sterke og svake sider ved leveransen. Hvis kriteriet derimot legger opp til en vurdering av sider ved tilbudet som ikke har betydning for leveransen til oppdragsgiver, mangler den nødvendige tilknytningen. Tildelingskriteriet vil da ikke være egnet til å identifisere det beste forholdet mellom pris og kvalitet.[7]

Eksempel:

KOFA-sak 2010/316 

Saken gjaldt en anskaffelse av porteføljeforvaltning av elektrisk strøm. Et av spørsmålene dreide seg om underkriteriet "Organisasjon (stor eller liten)" hadde den tilstrekkelige tilknytningen til leveransen. Innklagede hevdet at tilstedeværelsen av en komplementær organisasjon kunne være relevant for utførelsen av oppdraget.

KOFA kom likevel til at "størrelsen på organisasjonen gir imidlertid ikke nødvendigvis opplysninger om hvilken kompetanse selskapet besitter, av betydning for utførelsen av tjenesten i den angjeldende kontraktsperioden" Kriteriet hadde dermed ikke tilstrekkelig tilknytning til leveransen.

 

Eksempel:

KOFA-sak 2006/78 

Saken gjaldt en anskaffelse av taxibåttransport for kommunens ansatte. Kommunen hadde vektlagt som et tildelingskriterium et mål om å oppnå "en ordning som bidrar til at allmennheten sikres en døgnkontinuerlig vaktordning".

Her uttaler KOFA, på bakgrunn av rettspraksis fra EU-domstolen, at "et tildelingskriterium må ha til formål å identifisere det økonomisk mest fordelaktige tilbud, sett i relasjon til kontraktens gjenstand." KOFA fant at tildelingskriteriet utgjorde et selvstendig formål, som kan være gjenstand for en egen anskaffelse. Kriteriet var derfor uegnet i en evaluering av hvilket tilbud på taxibåtordning som er økonomisk mest fordelaktig for kommunens eget transportbehov.

Kriterier knyttet til samfunns- og miljøhensyn har i flere tilfeller blitt ansett å ha tilstrekkelig tilknytning til leveransen.[8] Ved anskaffelse av kjøretøy kan oppdragsgiver for eksempel legge vekt på utslipp av svevestøv og annen luftforurensing. Det er samtidig mulighet til å vektlegge som tildelingskriterium, miljømessige forhold både ved tilvirkningen av leveransen og ved utløpet av leveransens levetid, jf. punkt 3.2.1 om livssykluskostnader.

Likeledes kan oppdragsgiver ved anskaffelse av for eksempel arbeidsklær legge vekt på lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte som har utført arbeid knyttet til leveransen. Det er kun sosiale vilkår med tilknytning til den spesifikke leveransen som kan vektlegges.[9] Det vil si at leverandørens generelle retningslinjer for kjøp fra underleverandører ikke uten videre kan benyttes som tildelingskriterium.

3.5 Oppdragsgivers skjønn

Oppdragsgiver har et vidt innkjøpsfaglig skjønn ved utformingen av tildelingskriteriene. Dette skjønnet må likevel være saklig og forsvarlig og i overenstemmelse med de grunnleggende prinsippene, særlig hensynet til forutberegnelighet, likebehandling og etterprøvbarhet, som angitt i anskaffelseslovens § 4.

Tildelingskriteriene kan derimot ikke gi oppdragsgiver et tilnærmet ubegrenset skjønn ved evalueringen av tilbudene. EU-domstolen har uttalt at tildelingskriteriene må fremgå på en slik måte at det er mulig for alle rimelig opplyste og normalt aktsomme leverandører å fortolke dem på samme måte.[10] Samtidig må oppdragsgiver tolke kriteriene på samme måte gjennom hele anbudsprosessen og kriteriene må anvendes objektivt og ensartet på samtlige tilbud.

Eksempel:

EU-domstolens T-86/09 Evropaiki Dynamiki mot Kommisjonen premiss 63

”… prinsippet om gjennomsiktighet er i det alt vesentlige ment å utelukke enhver risiko for favorisering eller vilkårlighet fra oppdragsgivers side. Det innebærer at alle vilkår og detaljerte krav i anbudskonkurransen må være beskrevet på en klar, presis og utvetydig måte i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget. Prinsippet om gjennomsiktighet innebærer derfor at all teknisk og faglig informasjon som er relevant for få en sikker forståelse av kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget må gjøres tilgjengelig så snart som mulig for alle tilbyderne som tar del i anbudskonkurransen. For det første, for å på den måten muliggjøre at alle rimelig opplyste og normalt aktsomme tilbydere forstår deres nøyaktige omfang og tolker det på samme måte. For det andre, for å muliggjøre at oppdragsgiver kan kontrollere om leverandørenes tilbud oppfyller kriteriene som er angitt i den aktuelle kontrakten." 

 

Eksempel:

KOFA-sak 2012/25

Saken gjaldt et innkjøpsselskap som skulle anskaffe en rammeavtale for renholdsprodukter, papir og plast for 15 kommuner. Innklagede hadde angitt at "Pris" skulle vektes med 45 %. Under prisvurderingen skulle et rabattskjema vektes med 20 %. I den forbindelse skulle oppdragsgiver foreta evalueringen ved stikkprøvekontroll av et stort utvalg varelinjer (mellom 500 og 1000 varelinjer). Det var i konkurransegrunnlaget ikke angitt hvor mange stikkprøver som skulle foretas, eller hvordan utvelgelsen skulle skje.

KOFA påpekte at det heller ikke forelå dokumentasjon som tilsa at oppdragsgiveren forut for åpningen av tilbudene hadde bestemt hvordan stikkprøvetakingen skulle skje. KOFA fant, på bakgrunn av dokumentasjonen i saken, at når fremgangsmåten for stikkprøvetakingen ikke er fastsatt i forkant av tilbudsåpningen, "åpnes det for at innklagede vilkårlig kan avgjøre hvem som vinner konkurransen ved å velge ut hvilke varer det tas stikkprøver på". KOFA uttalte videre at "innklagede har således gitt seg selv et spillerom som må anses for gå utenfor det som kan aksepteres ut fra de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og gjennomsiktighet".

En slik stikkprøvemetode kan likevel tillates dersom det er opplyst om metoden i kunngjøringen eller konkurransegrunnlaget, at stikkprøvene er rimelig representative for det som skal kjøpes og at oppdragsgiver har fastsatt hvordan stikkprøveevalueringen skal foregå før tilbudene åpnes. I KOFA-sak 2016/33 hadde innklagede benyttet stikkprøver ved evaluering av pris. Her fant KOFA at de ovenfor nevnte vilkårene var overholdt og at kriteriet var beskrevet tilstrekkelig presist i konkurransegrunnlaget.

Eksempel:

Hålogaland lagmannsrett (LH-2012-12587)

Saken gjaldt anskaffelse av perifere venekanyler. Oppdragsgiver hadde oppstilt et minstekrav om at bruk ikke skulle "påføre pasienten unødvendig smerte" og at slipingen skulle lede til "minst mulig smerte". Til spørsmålet om hvorvidt kravet til klarhet/forutberegnelighet var oppfylt uttalte Lagmannsretten: "ved vurderingen av om formuleringene […] er tilstrekkelig klar og entydig er det etter lagmannsrettens oppfatning ikke avgjørende å kunne angi hva som språklig sett ligger i begrepene "unødvendig smerte" og "minst mulig smerte”, for eksempel ved å sette en terskelverdi. Det sentrale er hvorvidt det er mulig å forstå hva som reelt ligger i kravene og om det er mulig å evaluere tilbudene på en måte som ivaretar bl.a. hensynet til likebehandling og gjennomsiktighet". Lagmannsrettens vurderingen er foretatt i tilknytning til et funksjonskrav. Vurdering vil likevel også ha relevans ved bedømmingen av tildelingskriteriene. 

 3.5.1 Tildelingskriterienes relative vekt

Oppdragsgiver har plikt til å angi tildelingskriterienes relative vekt ved valg av tilbud på bakgrunn av beste forhold mellom pris eller kostnad og kvalitet. Bestemmelsen angir at vekting kun kan unnlates i tilfeller hvor "det av objektive grunner ikke er mulig å vekte tildelingskriteriene". I så fall skal de oppgis i prioritert rekkefølge. Det er dermed tale om et snevert unntak fra hovedregelen.

Angivelsen av vektingen skal bidra til at oppdragsgiver ikke skal kunne tilpasse evalueringen etter at tilbudene er åpnet og er viktig for at evalueringen skal bli forutberegnelig og etterprøvbar.[11]

Oppdragsgiver kan bruke prosentsatser til vektingen av tildelingskriteriene. Det betyr at der hvor det er to tildelingskriterier, for eksempel pris og kvalitet, skal oppdragsgiver foreta en vekting av forholdet mellom de angitte kriteriene. Eksempelvis kan pris vektes med 60 % og kvalitet med 40 %.

Det må samtidig være tilstrekkelig sammenheng mellom tildelingskriteriets forskjellige momenter og vurderingstema. Et kriterium kan anses ulovlig dersom det i realiteten skulle vært angitt som to kriterier med hver sin relative vekt.

Eksempel:

KOFA-sak 2009/156 (Lekolar)

Saken gjaldt en kommunes anskaffelse av rammeavtale for levering av møbler til skoler og barnehager. Et av tildelingskriteriene var "kvalitet og vareutvalg", og det oppstod spørsmål om dette var å anses om ett eller to separate tildelingskriterium. Oppdragsgiver hadde i konkurransegrunnlaget gitt en nærmere beskrivelse av en rekke elementer som inngikk i denne vurderingen. KOFA fant at "hvis alle disse forhold skal vurderes under samme tildelingskriterium, blir det umulig for en tilbyder å se hvordan et tilbud med stort vareutvalg av lav kvalitet vil bli vektet mot et tilbud med begrenset vareutvalg av høy kvalitet." KOFA kom derfor til at tildelingskriteriet i denne konkrete saken måtte anses som to tildelingskriterier som er slått sammen i en gruppe. 

3.5.2 Passende maksimalt utslag

Oppdragsgiver kan fastsette en skjønnsmargin for vektingen av tildelingskriteriene, og vektingen av tildelingskriteriene kan angis med et passende maksimalt utslag. Det betyr at oppdragsgiver, i stedet for å fastsette en spesifikk vekt, kan angi at tildelingskriteriet kvalitet skal vektes med for eksempel 40 til 45 %.

Oppdragsgiver behøver ikke bruke samme margin for samtlige kriterier, og enkelte kriterier kan angis med spesifikk vekt mens andre kan angis med skjønnsmargin. Den samlede summen av vektingen skal imidlertid alltid utgjøre 100 %.

Ved å tillate skjønnsmarginer ivaretas hensynet til fleksibilitet for oppdragsgiver. I enkelte anskaffelser kan det være et større behov for fleksibilitet enn i andre. Dette kan eksempelvis være tilfellet hvor oppdragsgiver skal foreta en anskaffelse hvor det er usikkert hvilke løsninger markedet vil komme opp med, og oppdragsgiver ønsker fleksibilitet i spørsmålet om man er villig til å betale ekstra for en kvalitativt bedre og nyskapende løsning. Forutberegneligheten kan her ivaretas ved at oppdragsgiver angir hvordan muligheten til utslag i vektingen vil bli brukt. 

Det maksimale utslaget skal imidlertid være passende, noe som indikerer en grense for stort utslaget kan være. Kravet til forutberegnelighet tilsier at utslaget må være relativt begrenset. Dersom det maksimale utslaget blir for stort kan ikke leverandørene på forhånd vite hva oppdragsgiver vil legge vekt på. Størrelsen på utslaget må avpasses etter anskaffelsens art og størrelse. Kravet til forutberegnelighet må være proporsjonalt i forhold til anskaffelsen. Departementet mener at et utslag vanskelig kan tenkes å overstige +/- 10 %.[12] Et tildelingskriterium vil da kunne oppgis med en vekting på 30 % med +/- 10 % maksimalt utslag, noe som innebærer at kriteriet kan vektes fra 20-40 %. Det understrekes likevel at vurderingen er konkret, og at den må ses i lys av de grunnleggende kravene til forutberegnelighet og etterprøvbarhet.

Eksempel:

KOFA-sak 2011/204 (Puls)

Saken gjaldt anskaffelse av operasjonsbord med tilbehør. Oppdragsgiver hadde angitt rammene for vektingen slik at tildelingskriteriene kunne vektes på følgende måte: "Pris" 30 – 50 %, "Kvalitet" 15 – 35 %, "Brukervennlighet" 15 – 35 %, "Service" 10 – 20 %. Oppdragsgiver hadde i så måte åpnet for å prioritere tildelingskriteriene på en rekke ulike måter gjennom fastsettelsen av den endelige vektingen.

KOFA fant at i det foreliggende tilfellet innebar "angivelsen av vekter i intervaller og intervallenes størrelse at innklagede ved evalueringen har et betydelig spillerom for hvert tildelingskriterium når evalueringen skal gjennomføres. Usikkerheten øker ved at vektingen kan endres for alle kriterier. Nemnda kan ikke se at det er gitt en begrunnelse som kan forsvare den relativt store usikkerheten som etter dette gjaldt evalueringen, og nemnda finner at konkurransegrunnlaget ikke oppfyller lovens krav til forutberegnelighet og gjennomsiktighet."

3.5.3 Vekting av underkriterier

Bestemmelsen om tildelingskriterier inneholder ikke noe eksplisitt krav om vekting av underkriterier. Det foreligger likevel visse begrensninger i oppdragsgivers mulighet til etterfølgende fastsettelse av vekting av underkriterier.

EU-domstolen har uttalt at underkriteriene kan vektes i etterkant så lenge beslutningen:

  • ikke innebærer en endring av tildelingskriteriene i konkurransegrunnlaget,
  • ikke inneholder informasjon, som dersom de var kjent ved tilbudsinnleveringen, ville kunne påvirket utformingen av tilbudene, og
  • ikke la vekt på forhold som kan virke diskriminerende overfor en leverandør.[13][14]

 Dersom oppdragsgiver ikke oppfyller ett eller flere av disse vilkårene, skal det på forhånd opplyses om vekten av underkriteriene.[15]

EU-domstolen har også lagt vekt på at den etterfølgende fastsettelsen må "i det alt vesentlige tilsvare de kriteriene som tidligere er gjort kjent for leverandørene".[16]Domstolen anerkjenner likevel at oppdragsgiver "må ha et visst handlingsrom når de skal utføre sine oppgaver", og at såfremt tildelingskriteriene ikke endres, kan oppdragsgiver "strukturere sitt eget arbeid med å undersøke og vurdere de inngitte tilbudene".[17]

 


[1] Se blant sak C-448/01 (Wienstrom).

[2] Se direktiv 2014/24/EU (anskaffelsesdirektivet) artikkel 18.

[3] Se KOFA-sak 2010/134 (Xtra personell Care), hvor et slikt kriterium ble ansett som et brudd på forskriften. Det ble også uttalt at "det synes klart at kjønnsfordelingen i leverandørenes vikarpool i denne saken vil kunne ha en tilstrekkelig tilknytning til kontraktens gjenstand."

[4] Se blant annet rettspraksis fra EU-domstolen i sak C-513/99 (Concordia Bus), avsnitt 69, som forutsetter at de anvendte tildelingskriteriene kan brukes "provided that they are linked to the subject-matter of the contract, do not confer an unrestricted freedom of choice on the authority, are expressly mentioned in the contract documents or the tender notice, and comply with fundamental principles of Community law, in particular the principle of non-discrimination."

[5] Jf. tidligere forskrift om offentlige anskaffelser, datert 7. april 2006 nr. 402, § 22-2 (1).

[6] Lagmannsrettens dom i LB-2010-6992.

[7] Se KOFA-sak 2015/149, avsnitt 30

[8] Se blant annet sak C-513/99 (Concordia Bus) hvor miljøhensyn, nærmere bestemt utslipp av NOX-gasser, ble akseptert som et relevant tildelingskriterium. Se også sak C-368/10 (Max Havelaar) hvor domstolen stilte seg åpen for krav knyttet til samfunnsmessige hensyn, som lønns- og arbeidsvilkår ved produksjonen leveransen. Domstolen kom likevel til at det ikke var tillatt å henvise til bestemte merker uten å angi de bakenforliggende kriteriene som lå til grunn, og kriteriet utgjorde følgelig et brudd på regelverket.

[9]  Se sak C-368/10 (Max Havelaar) hvor domstolen uttalte at "the contracting authority may not take into account the tenderers' general purchasing policy, but only their purchasing in relation to the goods specifically to be supplied."

[10] Se C-19/00 (SIAC Construction), avsnitt 42, hvor domstolen angir at kriteriet må være egnet "to allow all reasonably well-informed and normally diligent tenderers to interpret them in the same way".

[11] Dragsten, Offentlige anskaffelser – regelverk praksis og løsninger, 2013, s. 402

[12] Den danske Konkurrence- og Forbrugerstyrelsen antar i sin veilederen til den danske udbudsloven, på s. 222, at et passende intervall som tommelfingerregel vil være et intervall på +/- 5%. Likevel utelukkes det ikke at et passende intervall kan være mindre enn +/- 5% dersom oppdragsgiver bruker mange tildelingskriterier og anvender en vekting i intervaller for alle kriteriene.

[13] Kriteriene (også kalt ATI-kriteriene) fremkommer i sak C-331/04 (ATI EAC), premiss 32.

[14] I sak C-532/06 (Lianakis) uttaler domstolen, i avsnitt 36, at hensynet til likebehandling "requires that potential tenderers should be aware of all the elements to be taken into account by the contracting authority in identifying the economically most advantageous offer, and their relative importance, when they prepare their tenders". Videre, i avsnitt 37, fremholder domstolen at "potential tenderers must be in position to ascertain the existence and scope of those elements when preparing their tenders".

[15] KOFA har ved flere anledninger vurdert om oppdragsgiver har hatt plikt til å fastsette vekten av underkriterier før tilbudsfristens utløp, se eksempelvis sakene 2014/29, 2013/57 og 2011/310.

[16] Departementets oversettelse, sak C-252/10 (Evropaïki Dynamiki), premiss 33, "correspond in essence to the criteria previously brought to the tenderers' attention".

[17] Departementets oversettelse, sak C-252/10 (Evropaïki Dynamiki), premiss 35, oppdragsgiver "must be able to have some leeway in carrying out its task" og oppdragsgiver må ha muligheten til å "structure its own work of examining and analysing the submitted tenders".