Utvidet handlingsrom for offentlig støtte under finanskrisen
Artikkel | Sist oppdatert: 29.10.2013 | Nærings- og fiskeridepartementet
EØS-avtalen artikkel 61 (3) b) åpner for at statene kan gi offentlig støtte for å bøte på en alvorlig forstyrrelse i økonomien i EØS-landene. På grunn av finanskrisen har EU-kommisjonen vedtatt tre regelverk som klargjør mulighetsrommet for statene til å gi midlertidig støtte under den pågående krisen. ESA vil vedta tilsvarende regler.
Offentlig støtte må fortsatt forhåndsmeldes til ESA før iverksettelse, men støtte i tråd med de nye reglene kan godkjennes.
Regler om offentlig støtte for å lette bedrifters tilgang til kapital under finanskrisen
EU-kommisjonen vedtok 17. 12.08 nye retningslinjer som utvider medlemslandenes handlingsrom for offentlig støtte. Disse beskriver myndighetenes muligheter for å innføre støttetiltak som letter bedrifters tilgang til kapital. Norske myndigheter kan benytte seg av retningslinjene fram til 31.12.10.
Regelverket åpner for nye former for støtte:
- samlet støtte på 500 000 euro per foretak i løp av de to neste årene
- ny støtte for garantier i form av redusert garantipremie
- ny støtte i form av subsidierte renter på alle typer lån
- ny støtte i form av reduserte renteinnbetalinger for investeringslån knyttet til grønne produkter
I tillegg er det vedtatt forenklinger i eksisterende retningslinjer om offentlig støtte:
- enklere å gi mer risikokapital til små og mellomstore bedrifter
- forenkling av kravene i retningslinjene om kortsiktig eksportkredittforsikring
Nærmere kriterier fremgår av retningslinjene fra EU-kommisjonen:
Regler om offentlig støtte til finansinstitusjoner i krise
I løpet av høsten 2008 har EU-kommisjonen behandlet en rekke krisepakker i EU-landene for å redde finanssektoren og/eller enkelte finansinstitusjoner. Kommisjonen har vedtatt to meddelelser, av 13.10.08 og 05.12.2008. Retningslinjene forklarer hvordan unntaket for lovlig støtte etter EØS-avtalen artikkel 61 (3) b) kan anvendes for støtte til finansinstitusjoner. Tiltakene må være begrenset i tid og tiltakene må være målrettede, nødvendige og forholdsmessige. Nærmere kriterier fremgår av retningslinjene.
Retningslinjene fra EU-kommisjonen;