Kan det gis offentlig støtte i forbindelse med corona-utbruddet?

Utbruddet av covid-19 har konsekvenser for norsk næringsliv. I lys av dette har regjeringen varslet at det jobbes med konkrete tiltak, både for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet, og for næringslivet for øvrig. Fylkeskommuner eller kommuner kan også ha ønske om å iverksette tiltak for å støtte lokalt næringsliv.

Støtte til næringslivet er som hovedregel omfattet av regelverket om offentlig støtte. Regelverket er ikke endret grunnet det pågående covid-19 utbruddet. Det er imidlertid åpnet for å bruke hjemler, artikkel 61 (2) og 61 (3), som normalt ikke brukes ved notifikasjon av støttetiltak.

Prosedyrene for tildeling av støtte må fortsatt følges under utbruddet av covid-19, dvs. notifisering til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) eller at støtten meldes under gruppeunntaksforordningen (GBER).

Alle notifikasjoner og kontakt med ESA skal skje gjennom seksjon for offentlig støtte i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD)

Dersom fylkeskommuner eller kommuner vurderer eller planlegger et tiltak ta kontakt med seksjon for offentlig støtte så raskt som mulig på epost til elisabeth.torkildsen@nfd.dep.no og Carsten-Borgersrud.Nielsen@nfd.dep.no. 


For de støtteordningene som allerede finnes gjelder alle vilkår som følger av den godkjente eller GBER-meldte ordningen. Det er for eksempel ikke mulig å gi støtte til foretak i vanskeligheter. Dette vilkåret gjelder fortsatt, og det er ingen signaler på at dette vil endres.

Bagatellmessig støtte (de minimis støtte)

For kommuner og fylkeskommuner vil det mest praktiske antagelig være å gi bagatellmessig støtte. Å tildele bagatellmessig støtte er ofte tidseffektivt og lite ressurskrevende for støttegiver.


Europakommisjonen har vedtatt at forbudet mot offentlig støtte ikke får anvendelse på støttebeløp opp til 200 000 euro fordelt over tre regnskapsår. Slik støtte anses som bagatellmessig støtte. For støtte til veitransportsektorene gjelder et lavere støttetak på 100 000 euro over tre regnskapsår.

Støttebeløp som ikke overstiger støttetaket kan tildeles uten at støttegiver må notifisere og få godkjent støttetildelingen av ESA, og uten at det må sendes en forenklet melding i etterkant. Slik støtte må heller ikke etterhåndsrapporteres årlig slik annen offentlig støtte må.

Reglene om bagatellmessig støtte setter ingen begrensninger med hensyn til mottakerbedriften. Bagatellmessig støtte kan gis i enhver form til de fleste formål så lenge støtten er transparent. Det vil si at støttegiver må kunne beregne nøyaktig støtteelement (brutto tilskuddsekvivalent) i forkant av tildelingen, og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering.
Det er støttegivers ansvar å sikre at tildelingen er lovlig. For at å sikre at bagatellmessig støtte tildeles lovlig, er det viktig å følge riktig fremgangsmåte. Den er beskrevet i NFDs veileder om offentlig støtte (s. 54 flg) Støttegiver må skriftlig informere støttemottaker om at det er bagatellmessig som ytes og størrelsen på støtte. Støttegiver må også sikre seg skriftlig bekreftelse fra støttemottaker om eventuell annen bagatellmessig støtte foretaket har mottatt de to forutgående budsjettår, samt inneværende budsjettår.

Støttegiver må passe på at det ikke gis bagatellmessig støtte til de samme kostandene som er dekket ved annen offentlig støtte hvis det innebærer at det øvre støttetaket/den øvre støtteintensiteten i GBER eller et konkret vedtak fra ESA overskrides. Man kan altså ikke "toppe opp" støtte til et prosjekt som oppfyller støttetaket/støtteintensitet under gruppeunntaket med ytterligere midler i form av bagatellmessig støtte.

EØS-avtalen art 61 (2) b – eksepsjonelle hendelser

På grunn av covid-19 utbruddet, er det åpnet opp for at det kan notifiseres støtteordninger med hjemmel i EØS-avtalens artikkel 61 (2) bokstav b. EU har tilsvarende bestemmelse i TFEU art 107 (2) b. Slike støtteordninger må notifiseres til ESA:

Bestemmelsen sier at "støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkatastrofer eller andre eksepsjonelle hendelser" skal være forenlig med EØS-avtalen. Hva som utgjør "eksepsjonelle hendelser" må vurderes konkret. Utbruddet av covid-19 er en eksepsjonell hendelse.

Hvem kan det gis støtte til og hvem (støtteberettigede kostnader)

Kostnadene som dekkes må være direkte knyttet til corona-utbruddet. Det er viktig å sikre at det ikke gis overkompensasjon.

For næringer med betydelige sesongvariasjoner og som for øvrig preges av variasjoner avhengig av vær mv. som for eksempel reiselivsnæringen, er det viktig å være ekstra påpasselig, for å sikre at eventuell støtte kun gis til kostander/tap som faktisk er en følge av virusutbruddet.

For å sikre at det ikke gis overkompensasjon, er det fornuftig at støtteordningene inneholder en mekanisme for å hindre dette.

Prosedyren for å gi slik støtte

Dersom det er ønskelig å gi direkte tilskudd til foretak som rammes av en eksepsjonell hendelse, basert på unntaket for naturkatastrofer og eksepsjonelle hendelser, må det lages en støtteordning. Det må sikres at kostnadene/tapet som dekkes kun er de som følger av virusutbruddet, og at foretakene ikke overkompenseres.

Støtte som gis etter unntaket for naturkatastrofer og eksepsjonelle hendelser må være ikke-diskriminerende. Det innebærer at støtten må gis gjennom en støtteordning som likebehandler berørte selskaper innenfor samme sektor. Muligheten til å gi ad hoc støtte (dvs. støtte til kun et av flere foretak innenfor en og samme sektor) antas å være begrenset.

En slik støtteordning må notifiseres til ESA (forhåndsgodkjennes av ESA). En slik notifikasjon vil imidlertid bli behandlet langt raskere enn normale notifikasjoner.


Kumulasjon

Under art 61 (2) b er det kun kostnader/tap forbundet med covic-19 utbruddet som kan dekkes. Det betyr at dersom en virksomhet mottar slik støtte fra en støtteordning (f.eks. en nasjonal ordning) må støtten kumuleres slik at foretaket ikke får mer støtte enn det som skal dekkes i forbindelse med utbruddet. For kommuner og fylkeskommuner vil det være viktig å sjekke at foretaket ikke mottar støtte fra nasjonale ordninger til de samme kostnadene.


Oppsummert:

  • Det må lages en støtteordning (selv om det bare er en mulig støttemottaker)
  • Det må være klart hvem som er støttemottakere
  • Støtteordningen kan ikke være diskriminerende
  • Det kan kun gis støtte som følge av kostnader/tap som følger av virusutbruddet
  • Det må ikke gis overkompensasjon


EØS-avtalen art 61 (3)

Art 61 (3) b åpner for notifisering av støtte og støtteordninger for å "bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EUs medlemsstater eller en EFTA-stat/ to remedy a serious disturbance in the economy of an EU Member State or an EFTA state."  Slik støtte må notifiseres til ESA. EU

Nyttig informasjon