Oppsummering av Kompetanseforum med temaet sirkulær økonomi oktober 2019

Kompetanseforum ble avholdt 16. oktober 2019 hos Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Temaet var "sirkulær økonomi; hva er det og hvilke muligheter gir det næringslivet og staten som eier?". Relevante organisasjoner og departementer som forvalter statens eierskap var tilstede. Her følger en oppsummering fra møtet.

Om programmet

Programmet bestod av innlegg fra Circular Norway v/ Cathrine Barth, Regnskap Norge v/ Christine Lundberg Larsen, Framtiden i våre hender v/ Sigurd Jordet, Yara International v/ Silvia Tonti og IKEA v/ Anders Lennartsson. Programmet ble avsluttet med en panelsamtale der Etisk Handel Norge deltok i tillegg til innlederne.

Hovedpunkter fra Circular Norway v/ Cathrine Barth og Regnskap Norge v/ Christine Lundberg Larsen

Cathrine Barth og Christine Lundberg Larsen gjennomgikk hva sirkulær økonomi er, hvordan det fungerer og hva som er vanskelig når et selskap bestemmer seg for å legge om til en sirkulær økonomi. De beskrev dagens situasjon med økende befolkningsvekst, rask økning i utvinning av råmaterialer, klimaendringer og økende forbruk og ressursetterspørsel som begrunnelse for å gå fra en lineær økonomi til en sirkulær økonomi. Videre ble det forklart hvordan teknologiutviklingen har bidratt til løsning for tilgangskontroll på råvarer og mulighetene for å følge råvarer gjennom livsløpet gjennom flere eksempler. Barth understreket at selskaper må være med på den sirkulærøkonomiske reisen for å ikke seile akterut, og at det vil være enklere for nyoppstartede selskaper å tilpasse seg en sirkulær økonomi. Til eier var Barths budskap blant annet at man i selskapene og i styrerommet bør stille seg spørsmålene:

  • Hvordan håndterer selskapet råstoffrisiko
  • Hvordan jobber selskapet med klimarisiko?
  • Hvordan jobber selskapet med å unngå verditap med tanke på ressurser og råvarers livsløp?
  • Hvor klargjort er selskapet når det gjelder innovasjon – er den tilpasset markedsutviklingen?

Lundberg Larsen trakk frem at sirkulær økonomi snur rundt på den økonomiske modellen og tankegangen vi har hatt i 200 år som er lineær. Forretningsmodellene i sirkulærøkonomien krever nye løsninger i regnskapsstandardene for at selskapene skal lykkes med omstillingen. Det må blant annet tenkes nytt når det gjelder verdsettelse av brukte materialer i balansen til selskaper, skattemessig fradrag for ukurante varer og selskapers likviditet når verdier telles som de gjør i dag. Samarbeid på tvers av verdikjeder og innovasjon er avgjørende for å lykkes med sirkulær økonomi og Regnskap Norge har blant annet etablert Norges første sirkulære regnskapsklynge som bistår selskaper som ønsker å legge om til en sirkulær økonomi.

Hovedpunkter fra innlegget til Sigurd Jorde i Framtiden i våre hender

Jorde informerte om Framtiden i våre henders nye rapport: "Sirkulær framtid – om skiftet fra lineær til sirkulær økonomi " skrevet av samfunnsøkonom Ebba Boye. Rapporten trekker frem mulighetsrommet sirkulær økonomi representerer med fokus på å ta vare på verdiene i materialene vi omgir oss med. Jorde understreket at sirkulærøkonomi tvinger frem nye metoder og verktøy hvor det handler om å designe evigvarende verdier. Jorde oppfordret staten som eier til blant annet å reflektere over følgende:

  • Hvilken verdi skaper selskapene?
  • Hvilket avfall skaper selskapene, og hvem har ansvaret for avfallet?
  • I hvilken grad transformerer selskapene seg for å ivareta jordas ressurser?

Hovedpunkter fra Yaras innlegg v/ Silvia Tonti

Tonti innledet med hvordan befolkningsveksten, fremtidig ressursmangel og klimaendringer er en viktig driver også for Yaras arbeid med sirkulær økonomi. Tonti beskrev jordbrukssektoren som en del av problemet, men også som en del av løsningen. Spesielt gjennom å redusere avfallet og effektivisere jordbruksprosessene, som er essensielt for å kunne fø den voksende befolkningen. Tonti forklarte at sirkulær økonomi nå har blitt en av fire pilarer i selskapets strategi. Samarbeid på tvers av verdikjeden og ressursenes kretsløpsamt digitalisering ble beskrevet som viktig for utviklingen, og Tonti pekte på at bransjen som sådan ligger noe bakpå når det gjelder sirkulær økonomi.

Hovedpunkter fra IKEAs innlegg v/ Anders Lennartsson

Lennartsson innledet med at selskapet er tro mot sin kjernevirksomhet, som handler om å gi verden tilgang til billige og gode møbler, men at det har blitt tydelig at det må gjøres innenfor sirkularitet og bærekraftige rammer. På grunn av ressursknapphet og klimaendringene så ser IKEA etter andre forretningsmodeller. IKEA har satt seg som mål at de skal være sirkulære innen 2030. Dette vil medføre omfattende endringer som vil ta tid og være krevende for et selskap som har hatt samme forretningsmodell i 70 år. Lennartsson nevnte flere eksempler på nye forretningsområder som selskapet har igangsatt eller vil igangsette:

  • Kunder kan abonnere på møbler eller møblering av et bestemt rom i boligen, f.eks. et barnerom fra fødsel til barnet flytter ut.
  • Tilrettelegge for at kunder kan ta bedre vare på tingene sine, f.eks. salg av reservedeler, tilbud om reparasjoner, opplæring osv.
  • Selge brukte IKEA-møbler i butikkene.

For å lykkes med omstillingen ble selskapets kultur fremhevet, hvor ambisiøse mål skaper energi og engasjement, og hvor involveringen fra selskapets styre og ledelse er viktig. Selskapet jobber systematisk med å legge om til en sirkulær virksomhet, fra et produkt er på tegnebordet og hele dets livsløp. Et sentralt element er gjenbruk av materialer. Avslutningsvis nevnte Lennartsson at IKEA er helt avhengige av samarbeid på tvers for å lykkes.

Oppsummering av hovedpunkter fra panelsamtalen

I panelsamtalen ble det blant annet diskutert om det er mulig for alle næringer å omstille seg til sirkulær økonomi. Det var enighet om at selskaper som responderer for sakte på utviklingen trolig vil gå tapt, ikke fordi det ikke er mulig med omstilling, men fordi de vil bli utkonkurrert.

Betydningen av å tenke på hva folk trenger (tjenester) fremfor produkter ble også trukket frem, for eksempel energi i stedet for olje eller transportmuligheter i stedet for fly.  

Etisk handel Norge rettet oppmerksomhet mot betydningen av å samarbeide i hele leverandørkjeden, og at det må hensyntas at det er mennesker i alle ledd som skal finne sin plass i en sirkulær økonomisk modell. Amnesty International tok opp at arbeid er og har vært en viktig nøkkel i det å løfte folk ut av fattigdom, noe man må ha med seg når man utvikler nye forretningsmodeller. Circular Norway og Regnskap Norge understrekte at det vil være mange arbeidsplasser tilknyttet sirkulær økonomi.

Presentasjoner