Sentrale saker for staten som eier

Under og i Statens eierberetning 2016 fremgår sentrale saker for staten som eier i 2016 og frem til første kvartal 2017.

Salg av aksjer

I september 2016 solgte staten ved Nærings- og fiskeridepartementet 30 mill. aksjer i Entra ASA i markedet. Salget tilsvarte 16,3 pst. av aksjene i selskapet. Etter salget eier staten 61 368 893 aksjer i Entra, tilsvarende 33,4 pst. av aksjene og stemmene i selskapet. Prisen pr. aksje ble fastsatt til 83 kroner, som utgjorde en rabatt på 2,6 pst. sammenlignet med sluttkurs på børsen transaksjonsdagen. Staten mottok totalt 2,5 mrd. kroner for aksjene. Kjøperne av aksjene inkluderte om lag 200 investorer, bestående av både eksisterende og nye aksjeeiere, fra Norge og utlandet.

I oktober 2016 solgte den norske og den svenske stat, i et samordnet salg i markedet, 23 mill. ordinære aksjer i SAS AB. Salget tilsvarte 7 pst. av aksjene i selskapet. Prisen pr. aksje ble fastsatt til 15,5 svenske kroner, som utgjorde en rabatt på 5,5 pst. sammenlignet med sluttkurs på børsen transaksjonsdagen. Den norske stat solgte 9,2 mill. aksjer og mottok totalt om lag 132 mill. norske kroner for disse. Etter salget eier staten 37,8 mill. aksjer i SAS, tilsvarende 11,45 pst. av aksjene i selskapet.

Siva – Selskapet for Industrivekst SF har forvaltet en eierandel på 32,6 pst. i Koksa Eiendom AS (tidligere IT Fornebu AS) på vegne av staten ved Nærings- og fiskeridepartementet. I 2015 kjøpte Siva seg opp til 37,1 pst. i selskapet for å kunne få et bedre økonomisk utbytte ved salg. Eierne av Koksa Eiendom AS har gjennomført salg av ferdig utviklede eiendommer og i desember 2016 ble resterende eiendommer i selskapet solgt. Forhandlinger rundt avviklingsprosess og garantistillelser mot kjøper pågår, og endelig beløp i utbytte vil bli avklart i 2017. Fra tidligere delsalg er 391 mill. kroner tilbakeført staten i 2015 og 147 mill. kroner er inntektsført i statsbudsjettet 2017.

Tilbakekjøp av aksjer

Selskapers kjøp av egne aksjer for sletting (tilbakekjøp av aksjer) kan i kombinasjon med utbytteutdeling være en effektiv måte å oppnå egnet kapitalstruktur på. Det kan også bidra til konkurransemessig direkteavkastning. Ved selskapers tilbakekjøp av egne aksjer med etterfølgende sletting ønsker staten å opprettholde sin eierandel. Staten har derfor inngått avtaler om proporsjonal innløsning av aksjer for sletting i forbindelse med etablering av slike tilbakekjøpsprogrammer. Dette er innenfor rammene Stortinget har gitt regjeringen for forvaltningen av det statlige eierskapet. Avtalene har garantert staten en pris ved innløsning tilsvarende det andre aksjeeiere har vært villig til å selge for.

Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet og Olje- og energidepartementet, inngikk i 2016 tilbakekjøpsavtaler med DNB, Entra, Statoil, Telenor og Yara International. I juni 2016 mottok staten 252 mill. kroner i oppgjør for innløsing av aksjer i Yara International, da 675 539 aksjer ble innløst.

Utbytteaksjeprogram

På bakgrunn av et forslag fra styret i Statoil ASA om å innføre et utbytteaksjeprogrami selskapet, la Olje- og energidepartementet i mars 2016 frem en proposisjon for Stortinget med forslag om at staten deltar i programmet, jf. Prop. 84 S (2015–2016) Deltagelse i utbytteaksjeprogram og kapitalforhøyelse i Statoil ASA. Stortinget ga sin tilslutning til departementets forslag i mai 2016, jf. Innst. 260 S (2015–2016). Generalforsamlingen i Statoil vedtok senere styrets forslag om å innføre et utbytteaksjeprogram. Utbytteaksjeprogrammet er en serie av emisjoner der aksjeeierne i selskapet kan velge å delta ved å benytte hele eller deler av sitt netto utbytte til å tegne seg for nye aksjer i Statoil. Utbytteaksjeprogrammet varer fra og med betaling av utbytte for fjerde kvartal 2015 til og med betaling av utbytte for tredje kvartal 2017. Staten deltar på like vilkår som øvrige aksjeeiere, men har inngått en avtale med Statoil om at staten deltar proratarisk i alle emisjonene, slik at statens eierandel i selskapet holdes uendret på 67 pst. gjennom hele programmet.

Opprettelse av nye selskaper

Regjeringen har iverksatt gjennomføring av den vedtatte jernbanereformen. Det fremgår av Meld. St. 27 (2014–2015) På rett spor/Innst. 386 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2016-2017)/Innst. 2 S (2016–2017) at virksomhet skal skilles ut fra NSB AS for å legge til rette for like konkurransevilkår og lave etableringshinder i kommende konkurranser om å tilby persontogtjenester, legge til rette for økt konkurranse om togvedlikehold og samle all jernbaneeiendom på ett sted. Med regnskapsmessig virkning fra januar 2017 ble selskapene ROM Eiendom AS, Norske tog AS, Mantena AS og Entur AS skilt ut fra NSB. Fisjonsplanen ble vedtatt på generalforsamling for overtagende selskaper og NSB i februar 2017. ROM Eiendom AS ble fisjonert til et datterselskap av Bane NOR SF, Bane NOR Eiendom 1 AS. Bane NOR ble opprettet av staten i februar 2016, og viderefører størstedelen av virksomheten til det tidligere forvaltningsorganet Jernbaneverket. Norske tog AS, Mantena AS og Entur AS ble fisjonert til henholdsvis Togmateriell AS, Togvedlikehold AS og Reiseplan og billett AS, som ble opprettet av staten i september 2016 for å overta virksomhet fra NSB.

Kapitalinnskudd

I Prop. 1 S (2016–2017) fremmet Samferdselsdepartementet forslag om å forhøye egenkapitalen i Nye Veier AS med 1 000 mill. kroner. Selskapets virksomhet drives for egen regning og risiko, og aksjeloven stiller krav om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av selskapets virksomhet. Forslaget ble behandlet gjennom Innst. 13 S (2016–2017) og vedtak i Stortinget i desember 2016. Kapitalforhøyelsen ble vedtatt på ekstraordinær generalforsamling senere samme måned. Nye Veier hadde etter oppkapitaliseringen en egenkapital på 1 635 mill. kroner ved utgangen av 2016.

Bane NOR SF var i operativ drift fra januar 2017. I Prop. 1 S Tillegg 2 (2016–2017) foreslo Samferdselsdepartementet å bevilge kapitalinnskudd og foretakskapital til Bane NOR. Forslaget ble behandlet gjennom Innst. 2 S (2016–2017) og vedtak i Stortinget i desember 2016. Kapitalforhøyelsen ble vedtatt i foretaksmøte senere samme måned, og etter dette er statens netto innskudd i Bane NOR 2,3 mrd. kroner.

I Prop. 1 S (2016–2017) fremmet Nærings- og fiskeridepartementet forslag om å bevilge 144 mill. kroner i egenkapitalinnskudd til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS for gjennomføring av driftshvile i Svea og Lunckefjell i 2017. Forslaget ble behandlet gjennom Innst. 8 S (2016–2017) og vedtak i Stortinget i desember 2016.

I Prop. 25 S (2016–2017) fremmet Nærings- og fiskeridepartementet forslag om å bevilge 144 mill. kroner i egenkapitalinnskudd og 100 mill. kroner i lån til Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. På bakgrunn av den finansielle stillingen til selskapet på daværende tidspunkt ville det være nødvendig å tilføre selskapet 94 mill. kroner i egenkapital. Resterende 50 mill. kroner var knyttet til usikkerheten om endelig finansiell stilling i selskapet ved utgangen av 2016. Forslaget ble behandlet gjennom Innst. 126 S (2016-2017) og vedtak i Stortinget i desember 2016.

Høsten 2016 utløste styret i Staur gård AS handlingsplikten etter aksjeloven § 3-5. På bakgrunn av dette la Landbruks- og matdepartementet frem forslag for Stortinget om å avvikle selskapet, jf. Prop. 19 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Landbruks- og matdepartementet m.m. Stortinget ønsket å videreføre driften og ba samtidig departementet håndtere selskapets forpliktelser gjennom kapitalinnskudd. Landbruks- og matdepartementet fulgte opp dette i mars 2017 ved å tilføre selskapet 8 mill. kroner i egenkapital, jf. Prop. 129 S (2016–2017).

Stortinget har bevilget 4,2 mrd. kroner til Investinor AS. Selskapet får overført kapital ved likviditetsbehov. Ved inngangen til 2016 var 2,2 mrd. kroner tidligere overført til selskapet, mens de resterende 2 mrd. kronene var på statens konto. På anmodning fra selskapet ble det ved ekstraordinær generalforsamling gjennomført kapitaltilførsel i oktober 2016 og mars 2017, på henholdsvis 500 og 250 mill. kroner.

Endringer i sektorpolitiske føringer

Samferdselsdepartementet besluttet høsten 2016 å starte arbeidet med en tjenestekonsesjonsmodell på Haugesund lufthavn, jf. Prop. 31 S (2016–2017). Dette innebærer at Avinor AS fortsatt skal eie lufthavnen, men at driften settes ut til andre aktører etter en anbudskonkurranse. Tjenestekonsesjonshaveren skal ta på seg hele drifts- og vedlikeholdsansvaret for lufthavnen, og vil stå fritt til å fastsette lufthavnavgiftene og styre den kommersielle driften.

Lov om Innovasjon Norge er endret, jf. lovvedtak 60 (2015–2016) i mai 2016. Endringene er redegjort for i Prop. 66 L (2015–2016) og Innst. 255 L (2015–2016). Endringer i loven om at styret i Innovasjon Norge får større handlingsrom til å utforme kundekontakt, saksbehandling og beslutningssystem til det beste for gründere, bedrifter og innovasjons- og næringsmiljøer trådte i kraft i juli 2016. Andre endringer, inkludert begrensning av eiernes ansvar for selskapets forpliktelser, trådte i kraft i januar 2017. Et forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge ble også behandlet av Stortinget i januar 2016, jf. Innst. 131 L (2015–2016) og Prop. 89 L (2014–2015). Prop. 66 L (2015–2016) var en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak nr. 464-468 fra januar 2016.

På bakgrunn av utviklingen i eksportverdien for sjømat sendte Nærings- og fiskeridepartementet på høring forslag om å redusere markedsavgiften som finansierer Norges sjømatråd AS for laks, ørret og pelagisk fisk fra januar 2017. Bl.a. på bakgrunn av innspillene besluttet departementet å redusere avgiften for de nevnte fiskeslagene fra 0,6 til 0,3 pst. av eksportverdien. For øvrige fiskeslag ble satsen på 0,75 pst. av eksportverdien opprettholdt.

Omdanning fra statsforetak til aksjeselskap

Statsforetaket Aerospace Industrial Maintenance Norway SF ble i august 2016 omdannet til et statlig heleid aksjeselskap. Omdanningen skjedde i tråd med «Lov om omdanning av Aerospace Industrial Maintenance Norway SF til aksjeselskap» vedtatt i Stortinget i juni 2016. Hensikten med omdanningen var å legge til rette for at selskapet kan styrkes som en kommersiell virksomhet, og således kunne bidra til høyere avkastning på statens investerte kapital. Videre ønsket regjeringen å gi selskapet anledning til å søke privat kapital og tilpasse eierstrukturen til hva som er det beste for selskapet på lang sikt. Forsvarsdepartementet fikk med bakgrunn i dette fullmakt til redusere statens eierandel ned mot 50 pst. I tillegg ble statens mål med eierskapet endret til at det, ut over det forretningsmessige, er å opprettholde et kunnskapsbasert og høyteknologisk selskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. På grunn av dette ble kategoriseringen av statens eierskap i selskapet endret til kategori 2, forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner.

Overføring av eierskap

Ved Kongelig resolusjon i desember 2016 ble ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Bjørnøen AS og Kings Bay AS formelt bestemt overført til Klima- og miljødepartementet i januar 2017 fra Nærings- og fiskeridepartementet. Dette ble besluttet i forbindelse med Meld. St. 32 (2015–2016) Svalbard, og skal bidra til å samle og tydeliggjøre ansvaret for å følge opp overordnede mål og strategier for Ny-Ålesund.

Ved Kongelig resolusjon i desember 2016 ble ansvaret for forvaltningen av statens eierskap i Posten Norge AS bestemt overført til Nærings- og fiskeridepartementet i januar 2017 fra Samferdselsdepartementet. Målet med statens eierskap i selskapet er hovedsakelig forretningsmessig. Tidligere har eierskapet vært begrunnet med å sikre et landsdekkende posttilbud. Ivaretakelsen av sektorpolitiske mål blir nå realisert gjennom avtaleinngåelser og sektorregulering. Regjeringen ønsker å samle mest mulig av statens forretningsmessige eierskap i den sentrale eierskapsenheten i Nærings- og fiskeridepartementet, når ikke særlige hensyn taler for andre løsninger.

Klager til EFTAs overvåkingsorgan

I mai 2016 ble Nærings- og fiskeridepartementet varslet om at EFTAs overvåkingsorgan ESA hadde mottatt to klager som omhandlet Norges sjømatråd AS og markedsavgiften som finansierer selskapet.

I den ene saken påsto klager at deler av selskapets aktiviteter anses å bli støttet av staten i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Norske myndigheter fikk anledning til å kommentere saken og fremholdt at ESA ikke har kompetanse til å prøve spørsmål om statsstøtte i fiskerisektoren. ESA fattet i juli 2016 vedtak om å avvise klagen under henvisning til at de ikke har kompetanse til å prøve spørsmålet.

I den andre saken påsto klager at markedsavgiften som finansierer Norges sjømatråd er en kvantitativ eksportrestriksjon i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Videre anførte klager at selskapets aktiviteter i Norge må anses som tiltak med tilsvarende virkning som en kvantitativ importrestriksjon i strid med EØS-retten. Norske myndigheter har kommentert klagen og har mottatt en innledende vurdering av ESA. Saken er til vurdering i ESA.

Norske myndigheter ble i september 2016 varslet om at Marine Harvest ASA har brakt ESAs beslutning om å avvise klagen med påstander om statsstøtte inn for EFTA-domstolen, med påstand om at ESA har rett og plikt til å vurdere spørsmål om statsstøtte i fiskerisektoren. Domstolen skal ta stilling til spørsmålet om ESAs kompetanse, og det er ventet at det vil skje i 2017. Norge ble i mars 2017 innvilget adgang til å intervenere i saken og har inngitt støtteskriv til fordel for ESAs posisjon om at de ikke har kompetanse i saken.