Nøkkeltall økonomisk utvikling

I Statens eierberetning 2016 fremgår sentrale økonomiske størrelser fra 2016 for selskapene, inkludert nærmere omtale av enkeltselskapers økonomiske utvikling og årsaker til denne.

 

Selskaper i kategori 1–3

Selskapene hvor staten har forretningsmessige mål med eierskapet.

Resultatutvikling

Samlet årsresultat etter skatt og minoritetsinteresser ble 19,5 mrd. kroner i 2016, opp 13,3 mrd. kroner fra året før. Statoils bedring i resultatet på 12,9 mrd. kroner, fra -37,5 mrd. kroner i 2015 til -24,6 mrd. kroner i 2016, bidro til dette. Uten Statoil økte samlet årsresultat fra 43,7 til 44,1 mrd. kroner, en resultatvekst på 0,8 pst.

Flere selskaper har bedret årsresultatet fra foregående år, herunder Norsk Hydro med 4,4 mrd. kroner og Statkraft med 2 mrd. kroner. DNB, Yara International og Kommunalbanken har fått redusert sine årsresultater med henholdsvis 5,5, 1,7 og 1,2 mrd. kroner fra året før.

Inntektsutvikling

Samlede driftsinntekter ble 879 mrd. kroner i 2016, ned 116 mrd. kroner fra året før. Statoils nedgang i inntekter på 97,4 mrd. kroner fra året bidro til dette. I tillegg fikk Yara International redusert sine inntekter fra året før med 14,7 mrd. kroner, mens Norsk Hydro, DNB og Kongsberg Gruppen hadde en nedgang på henholdsvis 5,2, 1,8 og 1,2 mrd. kroner.

Utbytteandel

Utbytteandelen er delen av selskapets resultat som betales til eierne som utbytte. Resterende resultat forblir i selskapet og tilføres bokført egenkapital. Direkteavkastning til eierne kan komme i form av utbytte og eventuelt tilbakekjøp av aksjer.

Av de børsnoterte selskapene er det for regnskapsåret 2016 bare SAS som ikke betaler utbytte, og alle utenom Entra betaler 40 pst. eller mer av årsresultatet etter skatt og minoritetsinteresser. Blant unoterte selskaper i kategori 1–3 betaler Electronic Chart Centre, Flytoget, Kommunalbanken, Mesta, Nammo, Posten Norge og Statkraft utbytte på 40 pst. eller mer av årsresultatet etter skatt og minoritetsinteresser.

Gjennomsnittlig utbytteandel siste fem år illustrerer selskapenes evne til å gi direkteavkastning over tid. Dette er beregnet som summen av utbytte dividert på summen av årsresultater etter skatt og minoritetsinteresser.

Siste fem år har de børsnoterte selskapene, med unntak av SAS, betalt en gjennomsnittlig utbytteandel som varierer mellom 32 og 178 pst. av årsresultatet. Unoterte selskaper i kategori 1–3 har, med unntak av Aerospace Industrial Maintenance Norway, Eksportfinans, GIEK Kredittforsikring og Investinor, betalt en gjennomsnittlig utbytteandel som varierer mellom 24 og 204 pst. av årsresultatet.

Rentabilitet

Rentabilitet er et mål på hvor effektiv ressursutnyttelsen i et selskap er sett opp mot bokførte verdier. Egenkapitalrentabiliteten angir hvor høy avkastning eier har på denne delen av kapitalen og måles som årsresultatet etter skatt og minoritetsinteresser dividert med verdien av gjennomsnittlig bokført egenkapital.

I 2016 har tolv selskaper hatt egenkapitalrentabilitet på 10 pst. eller mer. Gjennomsnittlig årlig egenkapitalrentabilitet siste fem år har vært over 15 pst. for Ambita, Flytoget, Kommunalbanken, Kongsberg Gruppen, Mesta, NSB og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter.

Selskaper i kategori 4

Selskapene hvor staten har sektorpolitiske mål med eierskapet.

Flere selskaper i kategori 4 utfører oppgaver som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. For å oppnå de sektorpolitiske målene staten har med eierskapet i disse selskapene, kan staten dels regulere tilgangen til markedet og prissettingen, jf. for eksempel Statnett og Vinmonopolet, dels kjøpe bestemte tjenester eller servicenivåer, jf. for eksempel Bane NOR, og dels finansiere hele eller deler av virksomheten ved direkte bevilgninger over statsbudsjettet, jf. for eksempel helseforetakene,Kings Bay og Petoro. I Avinor finansieres bedriftsøkonomisk ulønnsom virksomhet av overskudd fra selskapets øvrige virksomhet.

Offentlige kjøp skjer spesielt hos selskaper som konkurrerer i et marked. Det benyttes også for eksempel ved kjøp av helsetjenester fra de regionale helseforetakene, og dette utgjør størsteparten av helseforetakenes inntekter. Finansiering gjennom statlige bevilgninger skjer først og fremst hos selskaper som ikke konkurrerer i et marked, mens regulering av konkurranse og priser i stor grad skjer ved offentlige monopolvirksomheter.

Inntektsutvikling

For flere selskaper er statlige bevilgninger en vesentlig del av driftsinntektene. I tillegg har flere selskaper monopol på sin virksomhet.

Samlede driftsinntekter ble 223 mrd. kroner i 2016, opp 4,5 mrd. kroner fra året før. Driftsinntektene til de regionale helseforetakene og øvrige selskaper i kategori 4 utgjør henholdsvis 146 og 77 mrd. kroner. Norsk Tipping har fra 2015 til 2016 økt inntektene med 2 269 mill. kroner, mens inntektene til Statnett, Vinmonopolet, Nye Veier og Norfund har økt med henholdsvis 772, 541, 463 og 341 mill. kroner i perioden. I samme periode fikk Avinor redusert inntektene med 1 201 mill. kroner, mens Store Norske Spitsbergen Kulkompani fikk redusert inntektene med 303 mill. kroner.

Kjøp av og tilskudd fra staten som ledd i sektorpolitikken

Samlet fikk selskapene i kategori 4 inntekter på 140 mrd. kroner gjennom kjøp av tjenester og direkte bevilgninger fra staten i 2016. Av dette utgjør finansieringen av helsetjenester totalt 135 mrd. kroner, mens 4,3 mrd. kroner går til øvrige selskaper i kategori 4. I tillegg kjøpte staten bedriftsøkonomisk ulønnsomme tjenester fra NSB og Posten Norge for henholdsvis 3,2 og 0,4 mrd. kroner i 2016. Dermed fikk selskapene i kategori 3 og 4 samlede inntekter på 143 mrd. kroner fra staten gjennom kjøp og tilskudd som ledd i sektorpolitikken.