Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Norges formannskap i Barentsrådet 2019-2021

Barentssamarbeidet ble etablert i 1993 og utgjør en bærebjelke i det regionale samarbeidet med våre naboland i nord. Verdien av Barentssamarbeidet ligger i stor grad i den stabile og ukontroversielle innretningen med forutsigbarhet, tillit og gode relasjoner som er bygget opp over tid.

Samarbeidet utgjør gjennom sine to pilarer: det statlige (Barentsrådet) og det regionale (Regionrådet) en unik struktur. Samarbeidet dekker blant annet fagområdene miljø, helse, urfolk, utdanning og forskning, infrastruktur, næringsliv, beredskap, sikkerhet og folk-til-folk samarbeid. Medlemmer er Norge, Sverige, Finland, Danmark, Island, Russland og EU ved kommisjonen. Urfolksarbeidsgruppen stiller fast på alle møter.

International Barents Secretariat (IBS) under Barentsrådet ligger i likhet med det norske Barentssekretariatet i Kirkenes. De 14 arbeidsgruppene med underliggende nettverk er sentrale for det faglige, kontinuerlige arbeidet i Barentsrådet og Regionrådet. Norske relevante departementer deltar aktivt.

Norge overtok formannskapet i Barentsrådet for to år på ministermøtet i Umeå 3. oktober 2019. Vårt formannskap har hovedoverskriften En sterk og livskraftig Barentsregion. Helse, folk-til-folk og kunnskap vil være nøkkelord. Det norske formannskapet vil i tråd med nordområdepolitikken for øvrig legge vekt på godt samarbeid med fylkene i nord og Sametinget. Regjeringen er opptatt av å styrke pågående gode satsinger heller enn å lansere nye initiativer.

Helse

Gode helseløsninger er viktige i en barentsregion med utstrakt kontakt over grensene. Helsesamarbeidet i Barentsregionen er velfungerende og har levert konkrete resultater. Samtidig har dette fagområdet ikke alltid fått den største oppmerksomheten. Barentsregionen behøver gode systemer for varsling og håndtering av sykdomsutbrudd og hendelser som påvirker folkehelsen. Norge er vertskap for historiens første Barents helsetoppmøte i Oslo 12. november 2019.

Folk til folk

Kontakten mellom folk over grensene i nord er kjernen i Barentssamarbeidet. Derfor er folk-til-folk en selvsagt prioritering for formannskapet. Urfolk og sivilt samfunn, herunder media og frivillige organisasjoner er viktige i dette bildet.  Det norske formannskapet vil synliggjøre og videreutvikle folk-til-folk samarbeidet gjennom å bygge opp om de gode historiene. Bolyst og tiltak for å beholde de unge i regionen er en sentral dimensjon i folk-til-folk bildet.

Vi vil følge opp ungdomsdimensjonen i Barentssamarbeidet og arbeide for at gode pågående utvekslingsprosjekter for ungdom kan løftes frem og søkes styrket. Næringssamarbeid og innovasjon, samt infrastruktur og søk- og redning er andre viktige områder det norske formannskapet vil fokusere på. Kultursamarbeidet er en viktig pilar i seg selv som Norge vil videreføre og løfte frem.

Kunnskap

Kunnskap og innovasjon er viktig for bærekraftig næringsutvikling og forsvarlig miljøforvaltning. Norges formannskap i Barentsrådet vil derfor også fokusere på forskning og utdanning gjennom å støtte opp om samarbeidet mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene i barentslandene. Miljøsamarbeidet er svært viktig i en tid der effektene av klimaendringene merkes ekstra godt i Barentsregionen. Rapporten Barents 2050 som beskriver hvordan Barentsregionen kan omstille seg til et lavutslippssamfunn ble utformet under Norges formannskap i miljøarbeidsgruppen og vil ligge til grunn for formannskapets arbeid på miljøsiden.

Til toppen