Finansdepartementets oppgaver overfor finansmarkedene

Finansdepartementets arbeidsområder inkluderer en rekke oppgaver i forhold til finansmarkedene. En grunnleggende målsetting bak Finansdepartementets virksomhet på finansmarkedsområdet er å legge forholdene til rette for et stabilt og effektivt system for betaling og kapitalallokering.

Finansdepartementets arbeidsområder inkluderer en rekke oppgaver i forhold til finansmarkedene. Finansmarkedet i Norge har siden begynnelsen av 1980-tallet gjennomgått store endringer.

En grunnleggende målsetting bak Finansdepartementets virksomhet på finansmarkedsområdet er å legge forholdene til rette for et stabilt og effektivt system for betaling og kapitalallokering. Solide og effektive finansinstitusjoner og finansmarkeder er en forutsetning for at de overordnede målene i den økonomiske politikken skal nås. 

Det har skjedd store strukturendringer ved at ulike typer institusjoner innen finansnæringen i større grad konkurrerer om de samme kundene. Samtidig er finansmarkedene i større grad enn tidligere blitt internasjonalisert. Disse omveltningene har forsterket behovet for tilrettelegging av finansnæringens rammebetingelser i form av lover og forskrifter, samtidig som kravet til tilsyn og hensynet til sikkerhet og soliditet må ivaretas. Videre bærer finansmarkedene preg av stadig utvikling og innovasjon, noe som fordrer en tilsvarende utvikling og tilpasning fra myndighetenes side.

Finansmarkedsavdelingen ivaretar mange av departementets oppgaver overfor finansmarkedene. Avdelingen arbeider blant annet med struktur- og lovgivningsspørsmål av betydning for finansmarkedene og finansinstitusjonene, spørsmål knyttet til børsvirksomhet, verdipapirhandel, regnskap og revisjon og deltar i internasjonalt samarbeid.

Finansmarkedsavdelingen forbereder lovforslag og utarbeider forskrifter, og behandler også en rekke enkeltsaker. Det kan være konsesjonssøknader, eller søknader om dispensasjon fra de lovene og forskriftene som gjelder. I konsesjonssøknader innhentes tilråding fra Kredittilsynet. Regelverk vedrørende Norges Bank og Finanstilsynet behandles i denne avdelingen.

Departementets oppgaver i forhold til finansmarkedene omfatter i hovedsak følgende områder:

  1. Regulering etter bestemmelser i den sentrale lovgivningen
  2. Skattefavoriserte pensjonsordninger (oppgaver som skattemyndighet)

Finansdepartementets oppgave som reguleringsmyndighet

En hovedoppgave for Finansdepartementet er regulering av finansmarkedet etter bestemmelser i lovgivningen. EØS-avtalen setter rammer for reguleringen av finansinstitusjonene i Norge. Avtalen er implementert i norsk rett gjennom en rekke lover og forskrifter. Blant de mest sentrale lover for finansmarkedet kan nevnes finansieringsvirksomhetsloven, forsikringsvirksomhetsloven, forretnings- og sparebanklovene, børsloven, verdipapirhandelloven og verdipapirregisterloven, med tilhørende forskrifter. Finansdepartementet er videre involvert i det mer generelle arbeidet med å bekjempe og forebygge økonomisk kriminalitet, og har blant annet ansvaret for hvitvaskingsloven, som ikke bare gjelder for finansmarkedsaktørene. Finansdepartementet har også ansvaret for eiendomsmeglingsloven, regnskapsloven og revisorloven.

Finansinstitusjonene inkluderer banker, forsikringsselskap og finansieringsforetak. Oppkjøp, erverv av kvalifisert eierandel, sammenslåing og avvikling av finansinstitusjoner krever tillatelse i Norge. Finansieringsvirksomhetsloven inneholder kriterier for adgang til etablering, avvikling, sammenslåing og eie av virksomheter i næringen. Bestemmelsene om konsesjon skal ivareta hensyn til soliditet og konkurranse på finansmarkedsområdet.

I forsikringsvirksomhetsloven er det gitt regler om forsikringstekniske avsetninger, solvensmarginkapital og ansvarlig kapital. Reglene om ansvarlig kapital for forsikringsselskaper er de samme som for andre finansinstitusjoner og kan dermed sies å legge til rette for virksom konkurransen på tvers av bransjegrensene ved at sentrale rammebetingelser gjøres like, og å legge grunnlaget for god konsernlovgivning.

Verdipapirhandellovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter. Verdipapirhandelloven har bestemmelser om markedsmisbruk, herunder om innsidehandel og markedsmanipulasjon, melde- og flaggeplikt, tilbudsplikt, prospektkrav, samt regler om konsesjon for å yte investeringstjenester og oppgjørsvirksomhet. Verdipapirhandelloven inneholder både generelle atferdsregler som gjelder for enhver, og mer spesielle atferds- og virksomhetsregler for verdipapirforetak, oppgjørssentraler og deres ansatte mv.

Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) ble vedtatt i juni 1998 og trådte i kraft 1. januar 1999. Samtidig trådte lov om aksjeselskaper og lov om allmennaksjeselskaper i kraft. Den nye regnskapsloven inneholder bestemmelser om hvem som skal ha regnskapsplikt, grunnleggende regnskapsprinsipper, krav til opplysningsregler for årsregnskap, vurderingsregler for eiendeler og gjeld og krav til løpende registrering av regnskapsopplysninger (bokføring). Loven innebærer blant annet at finansielle omløpsmidler blir vurdert til virkelig verdi, og at fusjoner i utgangspunktet blir behandlet som oppkjøp. Videre er den særlige vurderingsregelen for obligasjoner som blir holdt til forfall fjernet for banker og skadeforsikringsselskap. Reglene er gjort så enkle som mulig innenfor det som anses forsvarlig ut fra hensynet til kreditorer, investorer, ansatte og allmennheten. Fra 1. januar 2005 gjennomføres EØS-regler om at børsnoterte foretak skal utarbeide konsernregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene IFRS (International Financial Reporting Standards).

Børslovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitsvekkende markeder for finansielle instrumenter. Loven åpner for større grad av konkurranse mellom markedsplassene. Det gis regler om bl.a. krav til konsesjon, organisasjonsform, eierforhold og krav til virksomheten. Børser og autoriserte markedsplasser skal etter loven være organisert som allmennaksjeselskaper, og være underlagt tilsyn av Finanstilsynet.

Lov om revisjon og revisorer trådte i kraft 1. august 1999. Det ble vedtatt endringer i blant annet reglene om lengden av revisors praksis, og det ble innført krav om at revisorer som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige, må gå gjennom etterutdanning i samsvar med regler fastsatt av departementet. I loven er også kravet til revisors uavhengighet skjerpet.

Finanstilsynet

Finanstilsynet utfører flere typer oppgaver for Finansdepartementet, og har det utøvende forvaltningsansvaret når det gjelder tilsynet med finansinstitusjoner i Norge. Finanstilsynets hovedoppgave er å føre tilsyn med at finansinstitusjonene innretter seg etter de rettslige rammevilkårene som gjelder for finansmarkedet. Dette gjelder forretnings- og sparebanker, livs- og skadeforsikringsselskap, private, kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser og pensjonsfond, finansieringsforetak og forsikringsmeglere. I henhold til kredittilsynsloven skal Finanstilsynet påse at de institusjonene de har tilsyn med, fungerer på en effektiv måte og i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og regler. Tilsynet med finansinstitusjonene skjer dels ved stedlige inspeksjoner, og dels ved innhenting av rapporter om kapitalforhold mv. Finanstilsynet gir også råd om regelverksutviklingen til Finansdepartementet. Når Finansdepartementet behandler saker som gjelder finansmarkedet, er det vanlig å be om Finanstilsynets vurdering før avgjørelsen tas.