Bærekraftig finans

Regelverksutvikling

EU-kommisjonens handlingsplan EU-kommisjonen la i mars 2018 frem en handlingsplan for finansiering av bærekraftig vekst. Hovedmålene i handlingsplanen er å dreie kapitalen over mot mer bærekraftige investeringer for å oppnå bærekraftig og inkluderende vekst, å håndtere finansielle risikoer som følger av klimaendringer, ressursutarming, miljøforringelse og sosiale problemer, og fremme åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet.

I EU har det blitt vedtatt flere regelverksendringer, herunder forordninger om henholdsvis et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig økonomisk aktivitet og åpenhet og rapportering om bærekraft i finanssektoren. Forordningene er EØS-relevante. Kommisjonen la i juli 2021 frem en ny strategi for finansiering av omstillingen til en bærekraftig økonomi.

Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet følger arbeidet med å utvikle nytt regelverk i EU gjennom deltagelse i medlemslandenes ekspertgruppe for bærekraftig finans.

Taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet

Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringer på tvers av land og sektorer, og skal bidra til å redusere risikoen for såkalt grønnvasking hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Systemet vil danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter. For å kunne defineres som bærekraftig etter systemet, må en økonomisk aktivitet bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. Europakommisjonen skal fastsette nærmere kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømålene. Se egen artikkel om taksonomien for bærekraftig økonomisk aktivitet.

Selskapsrapportering

Tilgang til informasjon er viktig for at aktørene i finansmarkedene skal kunne vurdere og prise risiko riktig, og for at kapitalmarkedene skal fungere effektivt. Dersom finansforetak og investorer skal kunne kanalisere kapital til virksomheter som f.eks. er bedre rustet til å håndtere klimarisiko, er god rapportering av relevant og sammenlignbar informasjon fra selskaper avgjørende. Regnskapsloven stiller krav om at store foretak i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument redegjør for hva foretaket gjør for å integrere samfunnsmessige hensyn som miljø i den daglige driften.

Europakommisjonen la i april 2021 frem et forslag til et nytt direktiv om selskapsrapportering om klima- og bærekraftrelaterte forhold («Corporate Sustainability Reporting Directive», CSRD). Direktivet skal utfylles av to rapporteringsstandarder for henholdsvis store og små og mellomstore foretak. Direktivet er EØS-relevant.

Grønne obligasjoner

Grønne obligasjoner er obligasjoner som utstedes for å finansiere prosjekter som har positiv klima- og miljøeffekt eller bidrar til klimatilpasning. Praksisen i det norske markedet er at uavhengige tredjeparter vurderer om en obligasjon finansierer miljøriktige formål og dermed tilfredsstiller en eller flere markedsstandarder for grønne obligasjoner. Vurderingene skal offentliggjøres, og utsteders rapporteringsforpliktelser gjøres offentlig tilgjengelig via børsmeldinger.

EU-kommisjonen la i juli 2021 frem et forslag til en forordning om en EU-standard for grønne obligasjoner. For å tilfredsstille den foreslåtte standarden, må obligasjoner finansiere prosjekter som oppfyller kriteriene i taksonomien. Videre foreslås det detaljerte krav til rapportering for å sikre åpenhet om hvordan midlene brukes. Det foreslås også krav om ekstern verifisering av at obligasjonene oppfyller kravene i forordningen og at taksonomikriteriene er oppfylt. De som verifiserer grønne obligasjoner, skal etter forslaget registreres og underlegges tilsyn av den europeiske verdipapirtilsynsmyndigheten (ESMA).

Klimarisiko og finansiell stabilitet

Både i Norge og internasjonalt arbeider myndighetene for å øke både forståelsen av hvordan klimarisiko kan påvirke finansmarkedene, og hvilken rolle myndigheter og sentralbanker har i å håndtere og begrense slik risiko. Finansforetak og andre markedsaktører må identifisere og håndtere klima- og miljørelatert risiko som de er eksponert mot. Finanstilsynet forventer at foretakene i sine risikostyringssystemer fanger opp alle vesentlige risikoer, herunder risikoer knyttet til effekten av klimaendringer og overgang til et lavutslippssamfunn.

I desember 2017 ble det etablert et nettverk av sentralbanker og tilsynsmyndigheter som arbeider for et grønnere finanssystem (Network of Central Banks and Supervisors for Greening the Financial System, NGFS). Formålet med nettverket er at sentralbanker og tilsynsmyndigheter på frivillig basis kan utveksle erfaringer, dele beste praksis, bidra til å utvikle systemer for å håndtere miljø- og klimarisiko i finansnæringen, og skape oppslutning i bransjen om overgangen til en bærekraftig økonomi. Norges Bank og Finanstilsynet er medlemmer av nettverket.