Spørsmål og svar

Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon i forbindelse med innføringen i 2006.

  1. Hva er en tjenestepensjon?

    En ordning med tjenestepensjon innebærer at arbeidsgivere tilbyr fremtidige pensjonsytelser som en del av godtgjørelsen for arbeidet. Tjenestepensjoner er kollektive pensjonsordninger som tilbys av arbeidsgiveren og tjenes opp i arbeidsforholdet som en rettighet. Se også spørsmål om obligatorisk tjenestepensjon.



  2. Hvilke tjenestepensjonsordninger gis en skattemessig gunstig behandling?

    I foretakspensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven, gis det inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46. Se også spørsmål 4 og spørsmål 5.



  3. Hva er ”tjenestepensjon etter skatteloven” (TPES)?

    ”Tjenestepensjon etter skatteloven” (forkortet TPES) er en type privat tjenestepensjonsordning som arbeidsgiver kunne opprette for sine arbeidstakere i medhold av den tidligere skatteloven § 44 første ledd bokstav k. Arbeidsgiver og arbeidstaker ble gitt en gunstig skattemessig behandling, forutsatt at pensjonsordningen oppfylte nærmere fastsatte krav. Slike krav fulgte av de to forskriftene av henholdsvis 28. juni 1968 nr. 3 og 27. oktober 1969 nr. 9451. Forskriftene er nå tatt inn i forskrift av 22. desember 2000 nr. 1412 om overgangsregler for private tjenestepensjonsordninger etter skatteloven § 6-46. Reglene for TPES-ordninger er erstattet av lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). I tillegg er det senere innført en ordning med innskuddspensjon (lov om innskuddspensjon 24. november 2000 nr. 81).



  4. Hva er foretakspensjon?

    Foretakspensjon reguleres i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven). Den vanligste varianten av foretakspensjon er ytelsesbasert alderspensjon, som kjennetegnes av at pensjonen er definert som fastsatte ytelser, ofte som en bestemt andel av medlemmets lønn ved pensjonsalder. Pensjonen er garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene. Ytelsene fra foretakspensjonsordningen skal sikre arbeidstakerne rett til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Foretakspensjon kan også organiseres som engangsbetalt alderspensjon.

    Foretak (arbeidsgiver) som er skattepliktig, vil fortsatt gis inntektsfradrag for tilskudd til foretakspensjonsordning som er opprettet i henhold til foretakspensjonsloven, jf. skatteloven § 6-46.

    Foretakspensjon etter foretakspensjonsloven skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon. Alderspensjonen kan være enten ytelsesbasert, eller engangsbetalt. Foretakspensjonsloven avløser og erstatter de tidligere reglene for såkalt ”tjenestepensjon etter skatteloven” (TPES). Se også spørsmål 3.



  5. Hva er innskuddspensjon?

    Innskuddspensjon reguleres i lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven). Innskuddspensjon kjennetegnes ved at foretaket (arbeidsgiver) betaler inn fastsatte årlige innskudd til pensjonsordningen. Innskuddene skal sikre arbeidstakerne retten til alderspensjon i tillegg til de ytelsene som til enhver tid utbetales i henhold til lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven). Innskuddene utgjør, med tillegg av avkastningen på de innbetalte innskuddene, arbeidstakernes pensjonskapital. Pensjonskapitalen kan ved oppnådd pensjonsalder benyttes til kjøp av pensjonsforsikring eller til annen årlig utbetaling av ytelser. Størrelsen på de årlige utbetalingene vil avhenge av pensjonskapitalens størrelse ved oppnådd pensjonsalder, da arbeidstakeren i innskuddspensjonsordninger ikke sikres en fastsatt ytelse, slik som i foretakspensjonsordninger.

    Foretak (arbeidsgiver) som er skattepliktig, vil fortsatt gis skattemessig fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning som er opprettet i henhold til innskuddspensjonsloven, jf. skatteloven § 6-46.

    Innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven skal omfatte alderspensjon, men kan også omfatte uføre- og/eller etterlattepensjon.



  6. Hva er den sentrale forskjellen mellom foretakspensjon og innskuddspensjon?

    Foretakspensjon og innskuddspensjon er to måter å organisere en pensjonsordning på. Det finnes ulike varianter både av foretakspensjon og innskuddspensjon, men den sentrale forskjellen mellom disse to typene av pensjon, knytter seg til om det er pensjonsytelsene eller innbetalingen til ordningen, som er fastsatt på forhånd.

    En tradisjonell foretakspensjonsordning (med ytelsesbasert alderspensjon) kjennetegnes av at pensjonsytelsene til arbeidstaker er fastsatt på forhånd. Dette innebærer at det er pensjonsinnretningen som har risikoen for at foretakets innbetalinger til ordningen, med tillegg av avkastningen av disse innbetalingene, dekker de fastsatte ytelsene. Foretaket på sin side, betaler inn årlige tilskudd til ordningen. Disse tilskuddene beregnes av pensjonsinnretningen etter forsikringstekniske prinsipper, og størrelsen avhenger blant annet av medlemmenes tjenestetid, alder og så videre. Dette innebærer at størrelsen på foretakets innbetaling kan variere fra år til år. Foretakspensjonsordninger kan også organiseres slik at risiko og investeringsvalg overlates til foretaket eller det enkelte medlem, eller som engangsbetalt alderspensjon. I disse tilfellene vil risikofordelingen forskyves mellom pensjonsinnretningen og foretaket.

    I en innskuddspensjonsordning er det derimot foretakets innbetaling til pensjonsordningen som er fastsatt på forhånd. Det enkelte medlem er ikke lovet en viss pensjonsytelse, denne vil avhenge av hvor mye foretaket har betalt inn, med tillegg av den faktisk oppnådde avkastningen på innbetalingene. Foretakets innbetalinger er således faste, og vil ikke variere fra år til år, slik som i en foretakspensjonsordning. Pensjonsinnretningen har ikke risiko utover eventuell årlig avkastningsgaranti som innretningen frivillig kan avgi. En slik garanti innebærer at pensjonsinnretningen garanterer en viss avkastning på foretakets innbetaling i et enkelt år.



  7. Hva er obligatorisk tjenestepensjon?

    Lov om obligatorisk tjenestepensjon ble vedtatt i Stortinget 21. desember 2005. Loven innebærer at foretak (arbeidsgivere) får plikt til å opprette pensjonsordning enten etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven for ansatte og personer som utfører arbeid i foretaket, som må oppfylle nærmere angitte minstekrav.



  8. Hvilke pensjonsytelser må obligatoriske tjenestepensjonsordninger inneholde?

    Obligatoriske tjenestepensjonsordninger må inneholde alderspensjon og innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Foretaket kan frivillig inkludere andre ytelser enn alderspensjon i pensjonsordningen (uførepensjon og etterlattepensjon).
     



  9. Hvem skal betale for en obligatorisk tjenestepensjon?

    Det er foretakene som skal betale innskudd til finansiering av alderspensjonsrettigheter for sine arbeidstakere. Foretaket skal betale et innskudd på minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G i en innskuddsbasert pensjonsordning. Dersom foretaket oppretter en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, er kravet at nivået på alderspensjonen minst skal være det en innskuddsordning basert på minstekravet antas å gi.

    Det er også vedtatt at det i obligatoriske tjenestepensjonsordninger kan avtales at arbeidstakerne skal bidra med innskudd til egen pensjon, men et slikt bidrag reduserer ikke minstekravet til foretakets innskudd.

    Foretaket må også dekke kostnadene ved innskudds- og premiefritak ved uførhet (se også spørsmål 30), samt dekke kostnadene knyttet til administrasjon av pensjonsordningen.

    Les mer om de administrative og økonomiske konsekvensene i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.



  10. Kan arbeidstakerne i et foretak selv bidra med innskudd til egen pensjon i en obligatorisk tjenestepensjonsordning?

    Ja, arbeidstakerne i et foretak kan selv bidra med innskudd til egen pensjon i både innskuddspensjonsordninger og foretakspensjonsordninger. Dersom arbeidstakerne skal bidra, må dette fastsettes i pensjonsordningens regelverk og vil gjelde alle arbeidstakerne i foretaket når det først er fastsatt. Innskuddet fra arbeidstaker kan ikke overstige foretakets innskudd og kan maksimalt utgjøre 4 prosent av arbeidstakers lønn.

    Se også spørsmål 38 og 53.



  11. Hvilke foretak vil omfattes av obligatorisk tjenestepensjon?

    Lov om obligatorisk tjenestepensjon skal for det første gjelde for foretak som har minst to personer i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. For det andre omfattes foretak med minst en arbeidstaker som ikke har eierinteresser i foretaket, som har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. Og for det tredje omfattes foretak hvor personer i foretaket har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, forutsatt at disse til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Les mer om lovens virkeområde i avsnitt 4.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.
     



  12. Hvilke arbeidstakere vil omfattes av obligatorisk tjenestepensjon?

    De arbeidstakere som omfattes av medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven, skal omfattes av en obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om disse reglene i avsnitt 5.1 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.
     



  13. Er det egne regler for arbeidstakere som ikke er norske statsborgere?

    Det er ikke egne regler for arbeidstakere som ikke er norske statsborgere. Det er bare arbeidstakere som er pliktig medlem i folketrygden som omfattes. Reglene om hvem som har pliktig medlemskap i folketrygden følger av folketrygdloven §§ 2-1 til 2-6. Hovedregelen er at personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden.
     



  14. Når trer lov om obligatorisk tjenestepensjon i kraft?

    Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Foretakene må ha etablert en pensjonsordning i samsvar med minimumskravene innen 31. desember 2006, men virkningene av loven i form av pensjonskostnadene for foretakene og sikring av pensjonsrettigheter for de ansatte, skal inntre med virkning fra 1. juli 2006. Foretakene har dermed plikt til å betale inn til pensjonsordningene for pensjonsrettigheter arbeidstakerne opptjener for arbeid utført etter 1. juli 2006. Tidspunktet for lønnsutbetaling har ingen betydning. Foretak som allerede har pensjonsordning, men som ikke oppfyller minstekravene, har tilsvarende frist til å endre ordningen slik at den oppfyller minstekravene. Les mer om dette i avsnitt 12.1.3 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.
     



  15. Hvem kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger?

    Pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven (se spørsmål 5) kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonskasser og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Det er også vedtatt at innskuddspensjonsforetak skal kunne tilby slike pensjonsordninger, men bestemmelsen er foreløpig ikke trådt i kraft. Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven (se spørsmål 4) kan tilbys av livsforsikringsselskap og pensjonskasser.
     



  16. Hvordan skal et foretak dekke de ekstra kostnadene forbundet med obligatorisk tjenestepensjon?

    Det er ikke egne bestemmelser om hvordan foretaket skal dekke de ekstra kostnadene forbundet med innføring av obligatorisk tjenestepensjon. Foretaket må derfor dekke disse kostnadene på tilsvarende vis som man dekker andre kostnader. Det gis inntektsfradrag for foretakets samlede kostnader til obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om lovens administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.
     



  17. Omfattes eldre arbeidstakere, som har kort tid igjen til pensjonsalder, av loven om obligatorisk tjenestepensjon?

    Eldre arbeidstakere er i foretakspensjonsloven definert som arbeidstakere som har ti år eller mindre igjen til pensjonsalder. Disse arbeidstakerne omfattes også av loven, men arbeidsgiver vil etter reglene i foretakspensjonsloven ha adgang til å holde disse arbeidstakerne utenfor en foretakspensjonsordning. I så fall skal disse arbeidstakerne sikres alderspensjonsopptjening i en innskuddspensjonsordning som oppfyller de foreslåtte minstekravene. Les mer om dette i avsnitt 5.4 og 7.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

    Se også spørsmål 54.
     



  18. Hva skjer når en arbeidstaker skifter jobb?

    En arbeidstaker med medlemskap i en pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som skifter jobb, skal meldes ut av pensjonsordningen i det foretaket hvor arbeidstakeren fratrer sin stilling. Pensjonsopptjeningen i denne pensjonsordningen opphører.

    Arbeidstakeren beholder imidlertid den rett til pensjon som er opptjent ved fratredelsen dersom arbeidstakeren har vært medlem av pensjonsordningen i minst 12 måneder. Som et bevis for denne opptjente retten, utstedes det i innskuddspensjonsordninger et pensjonskapitalbevis og i foretakspensjonsordninger en fripolise. Arbeidstaker har etter nærmere regler i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven rett til å fortsette pensjonssparingen på egenhånd. I foretakspensjonsordninger er det dessuten åpnet for såkalt medregning av tidligere tjenestetid. Dette innebærer at pensjonsopptjeningen i en tidligere foretakspensjonsordning kan regnes med, dersom arbeidstakeren ved skifte av jobb, meldes inn i en ny foretakspensjonsordning, og denne har regler om medregning.

    Dersom den nye arbeidsgiveren omfattes av loven om obligatorisk tjenestepensjon, og arbeidstakeren oppfyller vilkårene for medlemskap, skal arbeidstakeren meldes inn i denne pensjonsordningen.



  19. Hva er minstekravet til innskudd/ytelser for obligatoriske tjenestepensjonsordninger?

    Foretaket må betale et innskudd på minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G i en innskuddsbasert pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Dersom foretaket oppretter en pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon er kravet at nivået på alderspensjonen minst skal være det en innskuddsordning basert på minstekravet antas å gi.
     



  20. Kan en pensjonsordning være bedre enn minstekravene til en obligatorisk tjenestepensjon?

    Dersom foretaket ønsker å ha en bedre pensjonsordning enn det som følger av minstekravet, står de fritt til å øke innskuddet/ytelsene inntil de øvre grenser for innskudd og ytelser (se også Minstekrav/øvre grenser til innskudd og ytelser) som er fastsatt i innskuddspensjonsloven og foretakspensjonsloven. Pensjonsordningen kan også forbedres ved at det avtales at arbeidstaker selv bidrar med innskudd til pensjonsordningen etter regler fastsatt i de to lovene. Et eventuelt bidrag fra arbeidstaker inngår i de øvre grensene for innskudd og ytelser, men vil ikke regnes med ved beregningen av minstekravene etter lov om obligatorisk tjenestepensjon.
     



  21. Når skal den oppsparte tjenestepensjonen utbetales?

    For de aller fleste arbeidstakere vil pensjonen fra obligatoriske tjenestepensjonsordninger utbetales fra fylte 67 år. 67 år er altså den alminnelige pensjonsalder. Dette er hovedregelen både i foretakspensjonsloven og i innskuddspensjonsloven.

    For noen yrker vil det imidlertid være adgang til å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år (bestemmelser om dette er gitt i forskriftene til foretaks- og innskuddspensjonsloven). Flypiloter, dykkere og redningsmenn på helikoptre som tjenestegjør på oljeinstallasjon til havs kan ha pensjonsalder 55 år. Flybesetningsmedlemmer unntatt piloter har laveste pensjonsalder 60 år og yrkessjåfører 62 år. Det er også en del yrker som kan ha pensjonsalder 65 år. Dette gjelder bergverksarbeidere under dagen, kranførere, førere av gravemaskiner og bulldoserkjørere, yrkesakkvisitører i forsikring, reisende (selgere), reingjetere, ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs og sjåførlærere.
     



  22. Hvor lenge skal tjenestepensjonen utbetales?

    Reglene om utbetalingsperiode i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven skal fortsatt gjelde. Dette innebærer blant annet en hovedregel om minste utbetalingsperiode på 10 år. Denne hovedregelen får anvendelse på alle vanlige innskuddsbaserte pensjonsordninger, og også i mange foretakspensjonsordninger med ytelsesbasert alderspensjon.

    Ved en del pensjonsordninger vil utbetalingstiden kunne være mer enn 10 år. Dette gjelder innskuddsbaserte pensjonsordning som i utbetalingsperioden skal konverteres til forsikring og hvor det er fastsatt utbetalingsperiode på mer enn 10 år, og ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som har fastsatt en lengre utbetalingstid enn 10 år. Det er også en spesiell regel for ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at det for arbeidstakere i yrker med lavere pensjonsalder enn 67 år kan fastsettes at pensjonen skal opphøre ved 67 år. Utbetalingsperioden vil altså i disse tilfeller avhenge av hvilken pensjonsalder som er fastsatt for slike yrker i pensjonsordningen.



  23. Kan arbeidstakere i bedrifter som har tjenestepensjonsordninger komme dårligere ut enn med obligatorisk tjenestepensjon?

    Nei. Minstekravene til en obligatorisk tjenestepensjon vil gjelde generelt for alle som omfattes av loven. Dette innebærer at også tjenestepensjonsordninger som er opprettet før lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft, får plikt til å følge minstekravene. De aller fleste eksisterende tjenestepensjonsordninger oppfyller imidlertid allerede minstekravene.
     



  24. Hvordan vet jeg om min tjenestepensjon oppfyller kravene som stilles i lov om obligatorisk tjenestepensjon?

    Det er arbeidsgiver som skal sikre at de ansatte som har krav på obligatorisk tjenestepensjon, har en tjenestepensjonsordning som tilfredsstiller minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om minstekravene i spørsmål 9.
     



  25. Skal obligatorisk tjenestepensjon også omfatte rett til uførepensjon og etterlattepensjon?

    Nei. Obligatorisk tjenestepensjon skal bare omfatte alderspensjon, samt innskudds-/premiefritak ved uførhet. Det er frivillig for foretaket å inkludere uførepensjon og etterlattepensjon i ordningen.
     



  26. Hvor mye får lønnstakere med inntekt på henholdsvis 235.000, 350.000 og 470.000 kr i tjenestepensjon hvis ordningen følger minstekravene?


    Innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven
    Det er anslått at lovens minstekrav vil gi en årlig pensjon på omtrent 19.500 kr i 10 år for en lønntaker med lønn på 235.000 kr ved oppnådd pensjonsalder (8,3 prosent av lønn). En lønnstaker med lønn på 350.000 kr ved pensjonsalder vil motta 32.500 kr i årlig pensjon (9,3 prosent av lønn). Dersom man har en lønn på 470.000 kr, vil årlig pensjon utgjøre om lag 45.500 kr (9,7 prosent av lønn).

    Foretakspensjonsordninger etter foretakspensjonsloven
    Disse tallene gjelder for innskuddsbaserte pensjonsordninger, men vil også angi minstekrav til for ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger vil imidlertid kompensasjonsgraden (pensjon i prosent av lønn) stige noe mer når lønnen øker enn i innskuddsbaserte pensjonsordninger.

    Det kan bemerkes at det er usikkerhet knyttet til den endelige størrelsen på pensjonsytelsene i både innskudds- og ytelsesordninger. Beregningene som er gjengitt over, som er fremskaffet av Banklovkommisjonen og gjengitt i NOU 2005: 15 vedlegg 1, er basert på en rekke forutsetninger, blant annet om opptjeningstid i pensjonsordningen (40 år), lønnsutvikling over yrkeskarrieren (reallønnsøkning 2 prosent per år) og avkastningen på pensjonskapitalen (årlig realavkastning på 2,5 prosent).

    Kompensasjonsgrad i gjeldende folketrygd: Faktisk folketrygd for enslige i forhold til lønn.
     

    Pensjons-inntekt (G)

    Kroner

    Pensjon fra folketrygden (G)

    Kroner

    Kompensasjonsgrad
    1

    58 139

    1,79

    104 261

    179%

    2

    116 278

    1,79

    104 261

    90%

    3

    174 417

    1,84

    106 976

    61%

    4

    232 556

    2,26

    131 394

    57%

    5

    290 695

    2,68

    155 813

    54%

    6

    348 834

    3,10

    180 231

    52%

    7

    406 973

    3,24

    188 370

    46%

    8

    465 112

    3,38

    196 510

    42%

    9

    523 251

    3,52

    204 649

    39%

    10

    581 390

    3,66

    212 789

    37%

    11

    639 529

    3,80

    220 928

    35%

    12

    697 668

    3,94

    229 068

    33%


    Kilde: Finansdepartementet. Pensjonen er beregnet for en enslig pensjonist med full opptjening (40 år eller mer) og ut fra en pensjonsprosent på 42. Nye pensjonister i dag vil på den ene siden ikke ha full opptjening, men på den andre ha en noe høyere pensjonsprosent fordi en andel av opptjeningen skjedde før 1992 da prosentsatsen var 45. Beløpene i kroner er beregnet ut fra gjennomsnittlig grunnbeløp (G) i 2004 på kr. 58 139. Grunnbeløpet (G) er i mai 2006 fastsatt til kroner 62 892, men dette endrer ikke i noen vesentlig grad kompensasjonsgraden.



  27. Kan flere foretak gå sammen om en innkjøpsordning for tjenestepensjon?

    Ja, flere foretak kan gå sammen om en innkjøpsordning gjennom for eksempel en interesseorganisasjon eller annen forening. Les mer om dette i avsnitt 8.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.
     



  28. Hvilke regler gjelder for flytting av pensjonsordninger?

    Reglene om flytting av pensjonsordninger følger av forsikringsloven kapittel 11. Reglene gjelder flytting av slike kontrakter mellom pensjonsinnretninger.

    Det er foretaket (altså arbeidsgiver) som har flytterett for selve pensjonsordningen. Den enkelte arbeidstakeren vil ikke ha adgang til å flytte sine opptjente pensjonsrettigheter så lenge arbeidstakeren er medlem av pensjonsordning. Dersom arbeidstakeren derimot meldes ut av ordningen, for eksempel ved skifte av stilling, har arbeidstakeren en individuell flytterett knyttet til det pensjonskapitalbeviset eller den fripolisen som er blitt utstedt. Se spørsmål 29. Se også spørsmål 18 om skifte av stilling.
     



  29. Hvilke regler gjelder for flytting av individuelle pensjonsrettigheter utgått fra tjenestepensjonsordninger?

    Flytterett for individuelle rettigheter utgått fra kollektive pensjonsordninger, som fripoliser og pensjonskapitalbevis, følger av forsikringsloven kapittel 11. Arbeidstaker som er meldt ut av en pensjonsordning, og som har fått utstedt et pensjonskapitalbevis eller en fripolise, har en individuell flytterett knyttet til beviset eller polisen. Se også spørsmål 28 og 18.
     



  30. Hva er innskudds- og premiefritak ved uførhet?

    Det fremgår av innskuddspensjonsloven (§ 2-4) og foretakspensjonsloven (§ 6-7) at bedriften kan tegne henholdsvis innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet for medlemmer i bedriftens pensjonsordning. Innskuddsfritak eller premiefritak innebærer at forsikringsselskapet blir ansvarlig for å betale innskudd eller premie (i samsvar med uføregraden) for medlem som blir ufør, og dette vil altså sikre at en arbeidstaker som blir ufør fortsatt vil tjene opp alderspensjon i pensjonsordningen. Obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Plikten vil innebære at bedriften må tegne innskuddsfritak eller premiefritak for innskudd/premie som er lik minstekravet.



  31. Kan foretakene i henhold til loven straffes dersom de ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon?

    Det er ikke vedtatt en egen straffebestemmelse for foretak som unnlater å oppfylle plikten etter lov om obligatorisk tjenstepensjon. Foretak som ikke oppretter obligatorisk tjenestepensjon kan således ikke straffes. Det er imidlertid vedtatt at den enkelte arbeidstaker som oppfyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, har krav på at foretak som omfattes av loven oppretter obligatorisk tjenestepensjonsordning som oppfyller de foreslåtte minstekravene. Et slikt krav vil kunne tvangsfullbyrdes via rettsapparatet, ved sivil dom. Kredittilsynet fører tilsyn med at pensjonsordninger er opprettet i samsvar med foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.
     



  32. Har et enkeltpersonforetak uten ansatte plikt til å opprette tjenestepensjonsordning?

    Nei, et slikt foretak har ikke plikt til å opprette OTP-ordning. Det følger av OTP-loven § 1, jf. § 2 hvilke foretak som har en slik plikt.

    Foretak som ikke har plikt til å opprette tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) kan likevel selv beslutte å opprette pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Foretak som ikke har plikt til å opprette pensjonsordning etter OTP-loven vil typisk være en selvstendig næringsdrivende uten ansatte eller et aksjeselskap der eneste ansatte er eier av selskapet. Årlig innskudd til en slik frivillig innskuddspensjonsordning for de nevnte næringsdrivende kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons samlede beregnede personinntekt mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Se innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd.



  33. Kan et foretak uten ansatte opprette en tjenestepensjonsordning etter foretakspensjonsloven (ytelsesordning)?

    Nei, foretak uten ansatte (eller foretak der eier er eneste ansatt) kan ikke opprette foretakspensjonsordning, jf. kravene i foretakspensjonsloven § 2-2 (link). For å kunne opprette en foretakspensjonsordning må foretaket ha minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller ha arbeidstakere som er ansatt i minst en femdel av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer to årsverk eller mer. Et foretak som ikke oppfyller de nevnte vilkårene kan likevel selv beslutte å opprette en innskuddspensjonsordning. Les mer under spørsmål 32.
     



  34. Hvilken frist gjelder for nye foretak for opprettelse av en obligatorisk tjenestepensjonsordning? Gjelder denne fristen også for foretak som opprettes i 2006?

    Nystartet foretak som etter loven har plikt til å ha obligatorisk tjenestepensjon, skal opprette slik tjenestepensjonsordning innen seks måneder etter at vilkårene i loven er oppfylt. Foretak som har plikt til å opprette ordning i løpet av 2006 har også seks måneder på seg til å opprette tjenestepensjonsordning. Men dersom denne fristen utløper i 2006, skal fristen likevel forskyves til utløpet av 2006.
     



  35. Hvor mange bedrifter omfattes av ordningen med obligatorisk tjenestepensjon?

    Banklovkommisjonen har, på usikkert grunnlag, anslått at deres forslag (som gjelder skattepliktige foretak) vil omfatte i overkant av 600 000 arbeidstakere i 130 000 foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Plikten til opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak. Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning som følge av loven og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet. Les mer om administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.



  36. Hvor mange arbeidstakere omfattes av ordningen obligatorisk tjenestepensjon?

    Banklovkommisjonen har, på usikkert grunnlag, anslått at deres forslag (som gjelder skattepliktige foretak) vil omfatte i overkant av 600 000 arbeidstakere i 130 000 foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Plikten til opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak. Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning som følge av loven og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet. Les mer om administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.



  37. Hvordan bør foretak som ikke har pensjonsordning gå frem for å opprette en obligatorisk tjenestepensjonsordning?

    Foretak som ikke har tjenestepensjonsordning for sine ansatte bør skaffe seg informasjon for å kunne vurdere om de vil opprette en innskuddsbasert pensjonsordning eller en ytelsesbasert pensjonsordning. Trolig vil arbeidsgiverforeningen være behjelpelig med informasjon, og mange av foreningene vil ventelig også fremforhandle gode avtaler for sine medlemmer. Eventuelt kan man kontakte institusjoner som kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger (pensjonsinnretninger).



  38. Kan arbeidstakerne bidra slik at tjenestepensjonsordningen blir bedre?

    Ja, arbeidstakerne kan bidra til å forbedre tjenestepensjonsordningen. Dersom foretaket har en innskuddspensjonsordning, kan det fastsettes i innskuddsplanen at arbeidstakerne skal betale et årlig innskudd til pensjonsordningen, jf. innskuddspensjonsloven § 5-6. Innskuddsplanen gjelder alle arbeidstakerne og fastsettes av foretaket, jf. innskuddspensjonsloven § 5-1 første ledd. Hvor mye foretaket kan bestemme at arbeidstakerne skal bidra med fremkommer av innskuddspensjonsloven § 5-6.

    Dersom foretaket har en ytelsesordning, gjelder bestemmelsen i foretakspensjonsloven § 9-4.

    Se også spørsmål 10 og 53.



  39. Kan arbeidsgiveren min gi meg lavere lønn/ikke gi meg lønnsøkning fra 1. juli 2006 og begrunne det med at jeg nå får tjenestepensjonsordning?

    Foretakene har fått frist til 31. desember 2006 med å opprette ordning, men ordningen skal ha økonomisk virkning fra 1. juli 2006. Tidspunktet 1. juli 2006 ble satt av hensyn til lønnsoppgjøret. Innføring av pensjonsordning betyr isolert sett at godtgjørelse for arbeidet øker. Hvor stor lønn og annen godtgjørelse for arbeid skal være avtales i utgangspunktet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.



  40. Skal det betales arbeidsgiveravgift av OTP?

    Etter folketrygdloven 23-2 fjerde ledd skal det betales arbeidsgiveravgift på arbeidsgivers tilskudd til pensjonsordninger, dette gjelder også tilskudd til OTP-ordninger.
     



  41. Skal det betales feriepenger av OTP?

    Etter ferieloven § 10 første ledd første punktum skal feriepenger beregnes på grunnlag av det arbeidsvederlag som er utbetalt i opptjeningsåret. Finansdepartementet har fått opplyst fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) at dette, slik loven lyder i dag, ikke omfatter arbeidsgivers tilskudd til pensjonsordning. Ferieloven forvaltes av AID.



  42. Regnes OTP som inntekt for arbeidstaker som han/hun må betale skatt av? Eller må arbeidstaker betale skatten når de får pensjonen utbetalt?

    Pensjonsinnskuddet eller avkastningen på pensjonsmidlene skal ikke beskattes på den ansattes hånd, men pensjonen skal beskattes etter de alminnelige reglene for beskatning av pensjon når denne kommer til utbetaling.



  43. Oppfyller man kravene i OTP-loven dersom arbeidsgiver setter inn penger til de ansatte på en sperret konto?

    Det følger av OTP-loven § 2 at nærmere bestemte foretak har plikt til å ha pensjonsordning etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. Dette innbærer at det må opprette en pensjonsordning i et forsikringsselskap, en bank, et forvaltningsselskap for verdipapirfond eller annen pensjonsleverandør. Kravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon blir dermed ikke oppfylt ved å sette av penger til de ansatte på en sperret konto.



  44. Må arbeidsgiver omfattes i OTP-ordningen?

    Det følger av lov om foretakspensjon § 3-2 annet ledd og innskuddspensjonsloven § 4-1 annet ledd at "pensjonsordningen kan også omfatte arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket". Dette innebærer at det er en adgang, men ingen plikt for arbeidsgiver/innehaver å være med i tjenestepensjonsordningen.



  45. Hva er maksimalt innskudd/ytelse for obligatoriske tjenestepensjonsordninger?

    Lov om obligatorisk tjenestepensjon angir minstekrav til tjenestepensjonsordningen. De øvre grensene følger av foretakspensjonsloven og forskrift til innskuddspensjonsloven. For innskuddspensjonsordninger er øvre grense for innskudd 5 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G. For ytelsesordninger er øvre grense at ytelsen fra ordningen, sammen med beregnet ytelse fra folketrygden, maksimalt kan være 100 prosent av lønn inntil 6 G og 70 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G (og 0 prosent for lønn over 12 G).



  46. Har et aksjeselskap uten andre ansatte enn eieren plikt til å opprette tjenestepensjonsordning ?

    Det vises til spørsmål 32



  47. Har en selvstendig næringsdrivende uten ansatte plikt til å opprette tjenestepensjonsordning?

    Det vises til spørsmål 32



  48. Plikter foretaket å gi den enkelte ansatte flere investeringsvalg?

    Arbeidsgiver treffer beslutning om hvilken obligatorisk tjenestepensjonsordning bedriften skal ha. For innskuddspensjonsordninger innebærer dette at det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til hvordan ordningens midler skal forvaltes, herunder om de ansatte skal gis større eller mindre grad av investeringsvalg. Investeringsvalgene må foretas blant de alternative porteføljer pensjonsinnretningen tilbyr. Arbeidsgiver kan bestemme at investeringsvalget kun skal gjelde et begrenset utvalg av porteføljer. Arbeidstaker kan endre sammensetningen av sin portefølje, men må da selv dekke de kostnadene endringen medfører.



  49. Blir alle foretak som inngår i et konsern betraktet som ett foretak, slik at foretak som ikke omfattes av OTP-loven § 1 første ledd likevel får en plikt til å opprette tjenestepensjonsordning når det inngår i et konsern?

    OTP-loven § 2 første ledd pålegger foretak av en viss størrelse plikt til å opprette OTP. Konserntilhørighet vil ikke ha betydning for denne vurderingen.



  50. Hvordan skal godtgjørelse til fiskere i form av lott og hyre behandles i forhold til plikt til å ha tjenestepensjon?

    Se nyhetssak fra Finansdepartementet av 20.12.06.



  51. Omfattes frilansere av OTP-loven?

    Frilansere har nå adgang til å opprette innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven § 2-3 annet ledd (i likhet med selvstendig næringsdrivende, jf. spm 32).



  52. Skal det opprettes OTP-ordning for lokalt ansatte arbeidstakere ved utenlandske ambassader i Norge?

    Det vises til brev av 29. mai 2006 fra Finansdepartementet til Utenriksdepartementet. Les brevet her (pdf).



  53. Hvem skal dekke kostnadene i forbindelse med arbeidstakers innskudd til foretakets pensjonsordning?

    Av OTP-loven § 4 tredje ledd følger det at arbeidsgiver skal dekke kostnadene ved pensjonsordningen, herunder kostnader ved forvaltning av pensjonsordningens midler. Dette omfatter også kostnader i forbindelse med arbeidstakers innskudd til ordningen. Se også spørsmål 10 og 38.



  54. Har et foretak plikt til å opprette pensjonsordning for ansatte over 67 år?

    Foretak som er omfattet av OTP-loven har plikt til å opprette tjenestepensjon for sine arbeidstakere etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Det følger av foretakspensjonsloven § 3-9 og innskuddspensjonsloven § 4-5 at arbeidstakere som har nådd pensjonsalder men som fremdeles er ansatt i foretaket, skal beholde sitt medlemsskap i pensjonsordningen. Etter departementets syn innebærer dette at et foretak som oppretter pensjonsordning vil ha plikt til å inkludere arbeidstakere som har nådd pensjonsalder men som fremdeles er ansatt i foretaket.

    Se også spørsmål 17.
     



  55. Et aksjeselskap har tre eiere som alle jobber 100% i selskapet. Det er ingen andre ansatte. Plikter selskapet å opprette tjenestepensjonsordning?

    Det følger av OTP-loven at "foretak som har minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling" har plikt til å opprette OTP-ordning. Hvilke av de ansatte som skal omfattes av ordningen følger av henholdsvis innskuddspensjonslovens og foretakspensjonslovens regler om medlemskap.

    I innskuddspensjonsloven § 4-1 annet ledd står det: "Pensjonsordningen kan også omfatte arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket". Foretakspensjonsloven har tilsvarende bestemmelse. Arbeidsgiver/innehaver kan således velge om de vil omfattes av pensjonsordningen eller ikke. Dersom alle som jobber i foretaket anses som innehavere og ikke ønsker å være medlem av pensjonsordningen, behøver de ikke opprette OTP-ordning. Departementet tar sikte på å sende på høring nærmere retningslinjer vedrørende hvem som skal anses som "arbeidsgiver/innehaver" i et foretak.

    Se også Aksjeselskap som ikke omfattes av OTP-loven.



  56. Hvem skal betale for administrasjonen av pensjonen når den ansatte slutter?

    Når en ansatt slutter i foretaket med rett til opptjent pensjonskapital, skal det i innskuddspensjonsordninger utstedes et pensjonskapitalbevis som sikrer vedkommende rett til opptjent pensjon. I foretakspensjonsordninger vil det på tilsvarende måte bli utstedt en fripolise. Pensjonskapitalbeviset og fripolisen utgjør et eget rettsforhold mellom pensjonsleverandøren og innehaveren av pensjonskapitalbeviset eller fripolisen. Det vises til innskuddspensjonsloven § 6-2 og foretakspensjonsloven § 4-7.

    Hvem som skal betale for den videre administrasjon av et pensjonskapitalbevis, vil bero på den nærmere avtalen om forvaltningen av midlene som er knyttet til pensjonskapitalbeviset. Dersom midlene skal forvaltes som særskilt investeringsportefølje med investeringsvalg, skal innehaveren av pensjonskapitalbeviset hvert år betale vederlag for administrasjon etter en egen pristariff. Dersom pensjonskapitalbeviset er undergitt alminnelig forvaltning, jf. innskuddspensjonsloven § 3-2, skal arbeidsgiver betale inn til en administrasjonsreserve til dekning av fremtidige kostnader. Disse reglene følger av forskrift 30. juni 2006 nr. 870 om innskuddspensjonsordninger som skal oppfylle minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon § 7 fjerde ledd. For fripoliser med kontraktsfastsatte ytelser skal arbeidsgiver betale inn til en administrasjonsreserve til dekning av fremtidige kostnader knyttet til fripolisen.