Stikkordsliste obligatorisk tjenestepensjon

Her har vi samlet en rekke stikkord i alfabetisk rekkefølge som omhandler obligatorisk tjenestepensjon. Stikkordslisten ble opprettet i forbindelse med innføringen av loven i 2006, og er kun ment som et oppslagsverk. For å lese mer inngående om obligatorisk tjenestepensjon henviser vi til Lov om obligatorisk tjenestepensjon og Ot.prp. nr. 10 (2005-2006).

Aksjeselskap med flere eiere
Se spørsmål 55.

 

Aksjeselskap som ikke omfattes av OTP-loven
Det er vedtatt en endring i innskuddspensjonsloven som innebærer at foretak som ikke omfattes av plikten til å opprette obligatorisk tjenestepensjon kan likevel selv beslutte å opprette innskuddspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordningen kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G.


Allmennaksjeselskap som ikke omfattes av OTP-loven
Se over, Aksjeselskap som ikke omfattes av OTP-loven.


Ambassader
Finansdepartementet har i brev 29. mai 2006 til Utenriksdepartementet vurdert i hvilken grad OTP-loven får virkning for ambassadeansatte. Les brevet her.

 

Arbeidsledige
Det er en plikt for nærmere angitte foretak til å ha pensjonsordning for ansatte og eventuelt andre personer i foretaket (for eksempel innehaver). Pensjonsordningen skal utformes innenfor foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven som regulerer tjenestepensjonsordninger i arbeidsforhold. Dette innebærer at arbeidsledige, som ikke vil være ansatt i et foretak, ikke vil omfattes av obligatorisk tjenestepensjon. Les mer om lovens virkeområde i avsnitt 4.4 og 5.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Arbeidstakers innskudd
Det kan fastsettes i innskuddsplanen for pensjonsordningen at arbeidstaker skal betale innskudd til ordningen i tillegg til arbeidsgivers innskudd. Av OTP-loven § 4 tredje ledd følger det at arbeidsgiver skal dekke kostnadene ved pensjonsordningen, herunder kostnader ved forvaltning av pensjonsordningens midler. Dette omfatter også kostnader i forbindelse med arbeidstakers innskudd til ordningen. Se også spørsmål 10, 38 og 53.

 

Banklovkommisjonen
Banklovkommisjonen er et midlertidig utvalg som ble oppnevnt i 1990 for å gjennomgå finanslovgivningen med sikte på modernisering, samordning og revisjon. Kommisjonens mandat er flere ganger blitt utvidet. Kommisjonen har lagt frem obligatorisk tjenestepensjon (NOU 2005: 15). Her kan du se en oversikt over Banklovkommisjonens medlemmer.

 

Deltidsansatte
Deltidsansatte har også rett til tjenestepensjon så fremt de har mer enn 20 % stilling. Deltidsansatte har lavere utbetalt lønn enn fulltidsansatte. Uten nærmere regler ville derfor en deltidsansatt som jobber for eksempel 50 prosent også få "halv" opptjening i pensjonsordningen. Etter lov om foretakspensjon skal imidlertid "Opptjent pensjon for arbeidstaker i deltidsstilling utgjøre en forholdsmessig del av den pensjon som ville være opptjent dersom arbeidstakeren hadde hatt fulltidsstilling." I en innskuddsordning skal tilsvarende innskudd "for medlem i deltidsstilling utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom medlemmet hadde fulltidsstilling." Bestemmelsene innebærer ofte at deltidsansatte tjener opp en høyere pensjon enn lønnsutbetalingene alene skulle tilsi. Full pensjon får man likevel ikke om man ikke jobber full stilling, og dersom man har mindre enn en femdels stilling, har man ikke krav på medlemskap i pensjonsordningen.

 

Eldre arbeidstakere
Foretakspensjonsloven definerer arbeidstakere som har ti år eller mindre igjen til pensjonsalder som ”eldre arbeidstakere”. Disse arbeidstakerne omfattes også av loven, men arbeidsgiver vil etter reglene i foretakspensjonsloven ha adgang til å holde disse arbeidstakerne utenfor en foretakspensjonsordning. Se også spørsmål 17 og spørsmål 54.


Engangsbetalt alderspensjon
Ved engangsbetalt alderspensjon skal pensjonsordningen tilføres en fastsatt innskuddspremie. Engangsbetalt alderspensjon tilsvarer summen av de pensjonsrettigheter medlemmet etter regelverket erverver hvert år, med tillegg av årlig avkastning. Dette innebærer at pensjonsinnretningen garanterer de opptjente pensjonsrettighetene løpende, men ikke har ansvar for at det oppnås en fremtidig fastsatt ytelse.

 

Enkeltpersonforetak
Det er vedtatt en endring i innskuddspensjonsloven som innebærer at foretak som ikke omfattes av plikten til å opprette obligatorisk tjenestepensjon kan likevel selv beslutte å opprette innskuddspensjonsordning for selvstendig næringsdrivende, for deltaker i deltakerlignet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Årlig innskudd til ordningen kan ikke overstige 4 prosent av vedkommende persons beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet mellom 1 og 12 G eller lønn mellom 1 og 12 G. Det vises til Ot.prp nr 77 (2005-2006) og Innst. O. nr. 65 (2005-2006).

 

Etterlatte
Dersom et medlem i pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven dør, regnes medlemmets barn, ektefelle, registrert partner og samboer som medlemmets etterlatte. Dersom pensjonsordningen omfatter såkalt etterlattepensjon, skal det ved medlemmets død utbetales ytelser til medlemmets etterlatte etter nærmere regler.


Etterlattepensjon
Etterlattepensjon omfatter pensjon til etterlatt barn, ektefelle, registrert partner og samboer. Slik pensjon kommer til utbetaling etter nærmere regler dersom medlemmet dør.


Fiskere
Se nyhetssak fra Finansdepartementet av 20.12.06.

 

Flytting av pensjonsordning
Foretaket kan flytte sin pensjonsordning til en annen pensjonsinnretning. Flytting innebærer at kontrakten sies opp og overføres med tilhørende midler til en tilsvarende kontrakt opprettet i en annen pensjonsinnretning, og reguleres av regler i forsikringsvirksomhetsloven kapittel 8c. Den enkelte arbeidstaker har en tilsvarende flytterett for fripolise og pensjonskapitalbevis . Se også spørsmål nr. 28.

 

Foretak
Foretak i tilknytning til obligatorisk tjenestepensjon skal forstås som aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltpersonforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. En tilsvarende definisjon følger av foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven.

 

Foretakspensjon
Foretakspensjon er regulert i foretakspensjonsloven. Se også spørsmål nr. 4.

 

Frilansere
Stortinget vedtok 8. februar 2007 lovendringer som gir frilansere rett til skattefavorisert pensjonssparing. Lovendringene innebærer at frilansere som ikke er å anse som selvstendig næringsdrivende årlig kan betale inntil 4 prosent av lønn mellom 1 og 12G fra frilanservirksomhet til en innskuddspensjonsordning med rett til fradrag i skattepliktig inntekt. Etter folketrygdloven § 1-9 er frilanser definert som «enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende». Etter departementets oppfatning vil frilansere uten ansettelsesforhold ikke være «arbeidstaker» i pensjonslovenes forstand. Se nyhetssak fra Finansdepartementet 12.03.07. Se også Ot.prp. nr. 11 (2006-2007) kapittel 7.

 

Fripolise
Når en arbeidstaker slutter å være medlem i pensjonsordningen, for eksempel ved skifte av jobb, utsteder pensjonsinnretningen et bevis på de pensjonsrettigheter arbeidstakeren har opparbeidet seg i pensjonsordningen. Arbeidstakeren må ha arbeidet i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg de opptjente pensjonsrettighetene. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger kalles dette beviset for en fripolise (regler om dette er gitt i foretakspensjonsloven kapittel 4 del III.

 

Grunnbeløpet i folketrygden (G)
Trygdesystemet i Norge er bygget opp omkring et regulerbart grunnbeløp, som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Folketrygdens grunnbeløp forkortes G og det justeres som regel en gang i året. Grunnbeløpet er pr. 1. mai 2008 kr 70 256. Se også pressemelding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

 

Ikrafttredelse
Lov om obligatorisk tjenestepensjon trådte i kraft 1. januar 2006. Les mer i avsnitt 12.1.3 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Se også overgangsregler.

 

Innkjøpsordninger for obligatorisk tjenestepensjon
Det er adgang for foretak til å samarbeide om innkjøp av tjenestepensjonsordninger. Det er vedtatt regler som innebærer at foretaket beholder styringsretten med foretakets pensjonsordning selv om foretaket overlater til en interesseorganisasjon eller annen forening å inngå avtale med en pensjonsinnretning på sine vegne. Foretaket er også ansvarlig overfor pensjonsinnretningen for innbetaling av tilskudd til ordningen. Les mer i avsnitt 8.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Innskuddsfritak ved uførhet
Det fremgår av innskuddspensjonsloven (§ 2-4) at bedriften kan tegne innskuddsfritak ved uførhet for arbeidstakere som hører inn under bedriftens pensjonsordning. Innskuddsfritak innebærer at forsikringsselskapet blir ansvarlig for å betale innskudd (i samsvar med uføregraden) for arbeidstaker som blir ufør, og dette vil altså sikre at en arbeidstaker som blir ufør fortsatt vil tjene opp alderspensjon i pensjonsordningen. Det er vedtatt at obligatoriske tjenestepensjonsordninger, utformet som pensjonsordning med innskuddspensjon, skal omfatte innskuddsfritak ved uførhet. Plikten vil innebære at bedriften må tegne innskuddsfritak innskudd lik det foreslåtte minstekrav. For bedrifter med ytelsesbasert pensjonsordning, se stikkordet premiefritak ved uførhet.

 

Innskuddspensjon
Innskuddspensjon er regulert i innskuddspensjonsloven. Les mer om innskuddspensjon i spørsmål 5.

 

Inntektsfradrag
Arbeidsgiver har innenfor de rammene som følger av skatteloven, rett til fradrag i alminnelig inntekt for innbetalinger til pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon eller innskuddspensjonsloven. Det samme gjelder for arbeidstaker i den grad vedkommende bidrar med en andel av premien. Når bestemmelsen om at arbeidstaker kan betale en andel av årets innskudd til en pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven trer i kraft, vil det også gis rett til inntektsfradrag for dette innskuddet.

 

Investeringsvalg
Arbeidsgiver treffer beslutning om hvilken obligatorisk tjenestepensjonsordning bedriften skal ha. For innskuddspensjonsordninger innebærer dette at det er opp til arbeidsgiver å ta stilling til hvordan ordningens midler skal forvaltes, herunder om de ansatte skal gis større eller mindre grad av investeringsvalg. Investeringsvalgene må foretas blant de alternative porteføljer pensjonsinnretningen tilbyr. Arbeidsgiver kan bestemme at investeringsvalget kun skal gjelde et begrenset utvalg av porteføljer. Arbeidstaker kan endre sammensetningen av sin portefølje, men må da selv dekke de kostnadene endringen medfører.

 

Konsekvenser for arbeidstakere
Et betydelig antall arbeidstakere vil gjennom innføring av obligatorisk tjenestepensjon sikres alderspensjon utover alderspensjonsytelsene fra eksisterende folketrygd. Banklovkommisjonen har foreslått at plikten til å opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde skattepliktige foretak, og har i NOU 2005: 15, på usikkert grunnlag, anslått at Banklovkommisjonens forslag vil omfatte 600 000 arbeidstakere i om lag 130 000 foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Det er vedtatt at plikten til opprette obligatoriske tjenestepensjonsordninger skal gjelde både skattepliktige og skattefrie foretak. Antall skattefrie foretak som vil måtte opprette pensjonsordning som følge av loven og antall arbeidstakere i slike foretak, samt virkningen for disse, er ikke særskilt utredet. Les mer om administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Konsern
Konserntilhørighet er uten betydning når man skal vurdere om et foretak har plikt til å opprette tjenestepensjon.

 

Kontroll
Regnskapspliktige foretak skal i note til årsregnskapet opplyse om foretaket har plikt til å ha pensjonsordning, og om ordningen i så fall er i samsvar med minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon. Foretak som ikke er regnskapspliktige, skal gi tilsvarende opplysninger i næringsoppgaven. Dette følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon §7. Les mer i avsnitt 10.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Kostnader
Kostnader for det offentlige Arbeidstakere i offentlig sektor har allerede pensjonsordninger, og det er derfor ikke foreslått at bestemmelsene om obligatorisk tjenestepensjon skal gjelde arbeidstakere i offentlig sektor. Kostnadene for det offentlige vil knytte seg til utforming av regelverk og tilsyn med pensjonsordningene. Les mer om administrative og økonomiske konsekvenser i kapittel 13 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Kostnader for det private Lov om obligatorisk tjenestepensjon har størst betydning for private foretak som ikke har pensjonsordning. Banklovkommisjonen har, på usikkert grunnlag, anslått at deres forslag vil omfatte om lag 130 000 (skattepliktige) foretak som i dag ikke har pensjonsordning. Slike foretak må opprette en pensjonsordning der innskuddet skal utgjøre minst 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G. I tillegg er det vedtatt at foretaket må dekke kostnadene ved innskudds/premiefritak ved uførhet og kostnader knyttet til administrasjon av ordningen. Disse kostnadene er av Banklovkommisjonen anslått til henholdsvis 0,2 prosent og 0,4 prosent av lønnsgrunnlaget (ved innskudd lik minstekravet). Det er usikkerhet knyttet til hvor store de samlede kostnadene for det private vil bli, blant annet fordi en må anslå hvor mange arbeidstakere dette vil gjelde og gjennomsnittslønnen til disse arbeidstakerne. Banklovkommisjonen har i NOU 2005: 15 tabell 12.2 anslått total årlig kostnad for foretakene til om lag 3,3 milliarder kroner før arbeidsgiveravgift og skatt/skattefordel, forutsatt at 600 000 arbeidstakere (i foretak som i dag ikke har pensjonsordning) omfattes og at gjennomsnittslønnen til disse er 4,5 G. Beregningen inkluderer ikke arbeidsgiveravgift og skattefordel knyttet til tilskudd til pensjonsordning. Foretak som allerede har pensjonsordning vil måtte vurdere om den eksisterende ordningen oppfyller kravene som stilles til obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Lov om obligatorisk tjenestepensjon innebærer at eksisterende pensjonsordninger vil måtte gjøre noen mindre tilpasninger, men med begrenset økonomisk virkning.

 

Kostnader (årlige) for et foretak med tre ansatte som oppretter pensjonsordning på minimumsnivå
Kostnadene for bedrifter som nå må opprette pensjonsordning, og pensjonsopptjening for ansatte i slike foretak, vil avhenge av om de ansattes lønn påvirkes av at det opprettes pensjonsordning. Det vil her være to ytterpunkter, ingen overveltning eller full overveltning. Dersom de økte pensjonskostnadene for foretaket innebærer tilsvarende redusert lønn for den ansatte (full overveltning), vil den samlede virkningen for både ansatte og foretak være beskjeden. Blir derimot de ansattes lønn upåvirket av de økte pensjonskostnadene (ingen overveltning), vil den samlede virkningen for bedriften være økte totale kostnader og den ansatte vil motta tilsvarende høyere total kompensasjon for arbeidet. For en foretak hvor det arbeider tre personer hver med lønn på i underkant av 300 000 kr, er virkningene de to tilfellene 1) ingen overveltning eller 2) full overveltning illustrert i tabellen nedenfor. 1) Ingen overveltning Tabellen viser at foretakets årlige merkostnader som følge av obligatorisk tjenestepensjon vil være i underkant av 16 000 kr, dersom det ikke er overveltning. Hver av de tre ansatte vil i dette eksemplet tjene opp pensjonsrettigheter tilsvarende en nåverdi på 5 250 kr. Den ansattes lønn vil ikke påvirkes. 2) Full overveltning Ved full overveltning, vil foretakets årlige merkostnader være om lag 2 500 kr. Nåverdien av pensjonsrettighetene knyttet til det årlige innskuddet vil fremdeles være 5 250 kr. På den annen side vil lønnen reduseres, men som følge av skattefordelen ved pensjonsparingen, vil den ansatte likevel ha en økonomisk fordel av at det opprettes pensjonsordning., jf. at nåverdien av innskuddet er større enn netto reduksjon i lønn. 

 

 

  

Ingen overveltning
NOK

Full overveltning
NOK

Bedrift

  

  

Endring i pensjonskostnader

13 800

13 800

Premiefritak ved uførhet

1 380

1 380

Endring i lønnsutbetalinger

0

-15 180

Administrasjonskostnader

2 760

2 760

  

   

Endring i arbeidsgiveravgift

2 140

0

Endring i overskuddsskatt

-5 023

0

Samlet virkning for bedrift

15 058

1 987

  

  

  

Pr. arbeidstaker

  

  

Endring i lønn

0

-5 060

Endring i skatt på lønn

0

-1 811

Samlet virkning på lønn

0

-3 249

 

   

Endring i arbeidstakers pensjon (nåverdi)

5 250

5 250

 

Forutsetninger som er lagt til grunn for tabellen:

  • Bedrift i skatteposisjon med 3 ansatte
  • Samlede lønnskostnader = 870 200 kroner (=3 x anslått gjennomsnittslønn i personlig tjenesteyting i 2005)
  • Minimumskravene i forslaget ligger til grunn:
  • - 2 pst. av brutto lønnsutgifter utover 1 G (ekskl. arbeidsgiveravgift) betales av arbeidsgiver i pensjonspremie
    - Kostnaden av premiefritak ved uførhet dekkes utenfor premien (settes sjablonmessig til 0,2 pst. av lønnsutgiftene utover 1 G).
    - Administrative kostnader dekkes utenfor premien (settes sjablonmessig til 0,4 pst. av lønnsutgiftene utover 1 G).
  • Standard skatteregler og gjennomsnittlig G for 2005 legges til grunn.

 

Likebehandling av kvinner og menn
Pensjonsordninger som skal oppfylle vilkårene i foretaks- eller innskuddspensjonsloven må blant annet ha like stor årlig alderspensjon for kvinner som for menn. Det vil således ikke være adgang til å forskjellsbehandle kvinner og menn når det gjelder årlige pensjonsytelser. I forsikringsordninger, hvor premien kan avhenge av den forsikredes kjønn, kan kravet om likebehandling innebære at foretaket må betale ulike premier for å sikre at medlemmene får ut en like stor alderspensjon. Kravene om lik årlig pensjon ble anbefalt av det såkalte Kvidalutvalget i 2001 (NOU 2001: 27 "Om kjønnsnøytralitet i pensjonsordninger i privat sektor"), hvor også likestillingsombudet deltok, og de nødvendige lovendringer ble raskt gjennomført i de aktuelle pensjonslovene.

 

Lønnsgrunnlag
Lønnsgrunnlaget er den lønn som innskuddet i en obligatorisk tjenestepensjon med innskuddspensjon, skal beregnes av. Det er vedtatt at lønnsgrunnlaget skal utgjøres av den lønnen mellom 1 og 12 G som det enkelte medlem mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Lønn er i innskuddspensjonsloven definert som skattepliktig lønnsinntekt og beregnet personinntekt. Den nærmere beregningen av lønnen skal foretas etter reglene i innskuddspensjonsloven § 5-5. Provisjon faller inn under begrepet lønn. Det samme gjelder feriepenger.

Maksimal ytelse etter foretakspensjonsloven
Lov om obligatorisk tjenestepensjon angir minstekrav til tjenestepensjonsordningen. De øvre grensene følger av foretakspensjonsloven. For ytelsesordninger er øvre grense at ytelsen fra ordningen, sammen med beregnet ytelse fra folketrygden, maksimalt kan være 100 prosent av lønn inntil 6 G og 70 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G (og 0 prosent for lønn over 12 G). Det vises til foretakspensjonsloven § 5-7.

 

Maksimalt innskudd etter innskuddspensjonsloven
Lov om obligatorisk tjenestepensjon angir minstekrav til tjenestepensjonsordningen. De øvre grensene følger av forskrift til innskuddspensjonsloven. For innskuddspensjonsordninger er øvre grense for innskudd 5 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G.

Medlemskap i pensjonsordningen
De arbeidstakerne som oppfyller vilkårene for medlemskap i en pensjonsordning etter reglene i foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven vil være medlem i pensjonsordningen. Arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket kan også være medlem i pensjonsordningen. Les mer om reglene for medlemskap i avsnitt 5.1 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Medregning av tidligere tjenestetid
Medregning av tidligere tjenestetid er regulert i foretakspensjonsloven. Medregning innebærer at tidligere tjenestetid og opptjent pensjon fra medlemskap i en annen privat foretakspensjonsordning medregnes i foretakspensjonsordningen, slik at arbeidstakeren gis et forholdsmessig tillegg i den pensjonsgivende tjenestetid. Se også spørsmål nr. 18.

 

Minstekrav/øvre grenser til innskudd og ytelser
Obligatorisk tjenestepensjon kan utformes enten etter foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven. I innskuddsbaserte pensjonsordninger er det fastsatt minstekrav og øvre grenser til innskudd. Minstekravet til innskudd er 2 prosent av arbeidstakers lønn over 1 G (begrenset oppad til 12 G). De øvre grenser for innskudd er 5 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G. I ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger fastsettes ikke innskuddet, men størrelsen på pensjonsytelsen som skal utbetales. Det er vedtatt krav til ytelsesbaserte pensjonsordninger om at nivået på alderspensjon minst skal være det en innskuddsordning basert på minstekravene antas å gi. Øvre grense for slike ordninger er at ytelsen fra ordningen, sammen med beregnet ytelse fra folketrygden, maksimalt kan være 100 prosent av lønn inntil 6 G og 70 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G (og 0 prosent for lønn over 12 G).

 

Nye foretak
Nye foretak skal opprette pensjonsordning i samsvar med lov om obligatorisk tjenestepensjon innen seks måneder etter at vilkårene i loven er oppfylt. Se overgangsregler for nye foretak.

 

OTP
Forkortelse for obligatorisk tjenestepensjon. Se svar på spørsmål 1.

 

Overgangsregler
På bakgrunn av at foretakene og pensjonstilbyderne skal få noe tid til å tilpasse seg de nye reglene er det vedtatt at foretakene må opprette en pensjonsordning som tilfredsstiller minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon innen utløpet av 2006. Virkningen av loven i form av pensjonskostnader for foretakene og sikring av pensjonsopptjening for arbeidstakerne skal inntre senest fra 1. juli 2006. Dette følger av lov om obligatorisk tjenstepensjon §9. Les mer om overgangsreglene i avsnitt 12.1.3 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Overgangsregler for nye foretak
Det følger av lov om obligatorisk tjenstepensjon §9 at et nystartet foretak som faller inn under virkeområdet i loven skal opprette tjenestepensjonsordning innen seks måneder. Foretak som får plikt til å opprette ordning i løpet av 2006 har også seks måneder på seg til å opprette tjenestepensjonsordning. Men dersom denne fristen utløper i 2006 skal fristen likevel forskyves til utløpet av 2006.

 

Pensjonsalder
Lov om obligatorisk tjenestepensjon innebærer at for de aller fleste arbeidstakere vil pensjonen fra obligatoriske tjenestepensjonsordninger utbetales fra fylte 67 år. For noen yrker vil det imidlertid være adgang til å fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år (bestemmelser om dette er gitt i forskriftene til foretaks- og innskuddspensjonsloven). Flypiloter, dykkere og redningsmenn på helikoptre som tjenestegjør på oljeinstallasjon til havs kan ha pensjonsalder 55 år. Flybesetningsmedlemmer unntatt piloter har laveste pensjonsalder 60 år og yrkessjåfører 62 år. Det er også en del yrker som kan ha pensjonsalder 65 år. Dette gjelder bergverksarbeidere under dagen, kranførere, førere av gravemaskiner og bulldoserkjørere, yrkesakkvisitører i forsikring, reisende (selgere), reingjetere, ansatte på faste oljeinstallasjoner til havs og sjåførlærere.

 

Pensjonsinnretning
Institusjoner som kan tilby pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven kan bare tilbys av livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven kan tilbys av banker, livsforsikringsselskaper, pensjonskasser, og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Det er også åpnet for at innskuddspensjonsforetak kan tilby pensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven. Regler for denne typen pensjonsinnretning er imidlertid ikke trådt i kraft på det nåværende tidspunkt.

 

Pensjonskapital
Pensjonskapitalen i en innskuddspensjonsordning tilsvarer summen av de innskudd som foretaket har innbetalt for medlemmet, med tillegg eller fradrag for avkastning og tap, etter nærmere regler fastsatt i pensjonsordningens regelverk. Eventuelt innskudd fra medlemmet skal også inngå i pensjonskapitalen.

 

Pensjonskapitalbevis
Når en arbeidstaker slutter å være medlem i pensjonsordningen, for eksempel ved skifte av jobb, utsteder pensjonsinnretningen et bevis på pensjonsrettigheter arbeidstakeren har opparbeidet seg i pensjonsordningen. Arbeidstakeren må ha arbeidet i minst 12 måneder for å ha krav på å få med seg de opptjente pensjonsrettighetene. I innskuddspensjonsordninger kalles dette for et pensjonskapitalbevis (regler om dette er gitt i innskuddspensjonsloven kapittel 6).

 

Premiefritak ved uførhet
Det fremgår av foretakspensjonsloven (§ 6-7) at bedriften kan tegne premiefritak ved uførhet for arbeidstakere som hører inn under bedriftens pensjonsordning. Premiefritak innebærer at forsikringsselskapet blir ansvarlig for å betale premie (i samsvar med uføregraden) for arbeidstaker som blir ufør, og dette vil altså sikre at en arbeidstaker som blir ufør fortsatt vil tjene opp alderspensjon i pensjonsordningen. Obligatoriske tjenestepensjonsordninger utformet som pensjonsordning med ytelsesbasert foretakspensjon, skal omfatte premiefritak ved uførhet. Plikten vil innebære at bedriften må tegne premiefritak for premie lik det foreslåtte minstekrav. For bedrifter med innskuddsbasert pensjonsordning, se stikkordet innskuddsfritak ved uførhet.

 

Pålegg og tvangstiltak
Det følger av lov om obligatorisk tjenstepensjon §8 at Kredittilsynet kan gi pålegg til foretak som ikke oppfyller sin plikt til å ha pensjonsordning i samsvar med minstekravene i lov om obligatorisk tjenestepensjon om å treffe de nødvendige tiltak innen en fastsatt frist. Blir fristen oversittet, kan Kredittilsynet ilegge foretaket løpende tvangsmulkt inntil plikten er oppfylt. Les mer om dette i avsnitt 10.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Revisor
Revisor og manglende OTP (Revisornett.no)

 

Selvstendig næringsdrivende
Se Enkeltpersonforetak

 

Sjømenn
Finansdepartementet sendte disse brevene til hhv. Rederiforbundet og Sjømannsorganisasjonene i Norge 8. desember 2006 vedrørende OTP og sjøfolk.

 

Tidsfrister
Se ikrafttredelse, overgangsregler og nye foretak

 

Tilsyn
Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordninger opprettet i henhold til foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven. Kredittilsynet kan ved enkeltvedtak avgjøre om et foretak omfattes av lov om obligatorisk tjenestepensjon, og om foretaket har pensjonsordning som oppfyller minstekravene i samsvar med loven. Les mer om dette i avsnitt 10.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Uføre arbeidstakere
Arbeidstakere som er uføre, har fått sin inntektsevne eller arbeidsevne varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er vedtatt at arbeidstakere som er uføre skal etter nærmere regler sikres alderspensjonsopptjening gjennom innskudds- eller premiefritak ved uførhet. Se også uførepensjon.

 

Uførepensjon
Foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger kan omfatte uførepensjon. Det er ikke plikt til å ha uførepensjon i en obligatorisk tjenestepensjonsordning. Uførepensjon skal ytes til medlemmer som er uføre med en uføregrad på 20 prosent eller mer. Uførepensjon skal tilsvare den alderspensjonen medlemmet ville hatt rett til med utgangspunkt i den lønnen som medlemmet har på uføretidspunktet, men allikevel slik at tjenestetiden frem til det tidspunkt medlemmet tidligst ville ha oppnådd rett til alderspensjon, legges til grunn.

 

Utbetalingsperiode
Hovedregelen er at tjenestepensjonen skal utbetales i 10 år fra pensjonsalder. Denne hovedregelen gjelder alle ”vanlige” innskuddsbaserte pensjonsordninger, og mange foretakspensjonsordninger med ytelsesbasert alderspensjon. For visse typer av pensjonsordninger vil utbetalingstiden kunne være mer enn 10 år. Dette gjelder innskuddsbaserte pensjonsordning som i utbetalingsperioden skal konverteres til forsikring og hvor det er fastsatt utbetalingsperiode på mer enn 10 år, og ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger som har fastsatt en lenger utbetalingstid enn 10 år. Det er også en spesiell regel for ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at det for arbeidstakere i yrker med lavere pensjonsalder enn 67 år kan fastsettes at pensjonen skal opphøre ved 67 år. Utbetalingsperioden vil altså i disse tilfeller avhenge av hvilken pensjonsalder som er fastsatt for slike yrker i pensjonsordningen.

 

Utenlandske arbeidstakere
Det er ikke foreslått egne regler for arbeidstakere som ikke er norske statsborgere. Etter loven er det bare arbeidstakere som er pliktig medlemskap i folketrygden som omfattes. Se også spørsmål 13.

 

Vikarer
Retten til å bli tatt opp i foretakets pensjonsordning gjelder arbeidstakere i foretaket, og det har ingen selvstendig betydning for retten til medlemskap om arbeidstaker vikarierer i en annen persons stilling. Arbeidstakers - herunder vikarens - rett til å bli tatt opp i foretakets pensjonsordning følger av medlemskriteriene for pensjonsordningen. Medlemsskapskriteriene i ordningen, som fastsettes av foretaket, må være i tråd med kravene i innskuddspensjonsloven kapittel 4 og foretakspensjonsloven kapittel 3. Det følger av disse lovkravene at foretaket blant annet kan holde arbeidstaker med lavere stillingsandel enn 20 prosent utenfor pensjonsordningen. Vikarbyråer har samme plikt som andre foretak til å opprette pensjonsordning, og for vikarer som er ansatt i et vikarbyrå vil det være stillingsandelen i vikarbyrået som avgjør om hun skal tas opp som medlem i pensjonsordningen. Vikarer som leies ut har ikke rett til medlemskap i det innleiende foretaks pensjonsordning. I stikkordene fripolise og pensjonskapitalbevis står det mer om hvor lenge arbeidstakeren må ha arbeidet for å ha krav på å få med seg opptjente pensjonsrettigheter.

 

Virkeområde for obligatorisk tjenestepensjon
Foretak som oppfyller nærmere angitte vilkår skal omfattes av loven og dermed av en plikt til å opprette obligatorisk tjenestepensjon. Det følger av lov om obligatorisk tjenestepensjon §1 at dette gjelder følgende foretak:

  1. foretak som har to personer i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling,
  2. foretak som har minst en arbeidstaker uten eierinteresser i foretaket med en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, og
  3. foretak som har personer i foretaket som har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk.

Les mer om lovens virkeområde i spørsmål 11 og i avsnitt 4.4 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon. Arbeidstaker som oppfyller vilkårene for å bli medlem i foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven, har krav på at foretak som omfattes av lovens virkeområde oppretter obligatorisk tjenestepensjonsordning i tråd med de foreslåtte minimumskravene. Les mer om vilkårene for medlemskap i spørsmål 12 og i avsnitt 5.1 i Ot.prp. nr. 10 (2005-2006) Om lov om obligatorisk tjenestepensjon.

 

Ytelsesbasert alderspensjon
Ytelsesbasert alderspensjon er en variant av foretakspensjon, der alderspensjonen er fastsatte ytelser garantert av pensjonsinnretningen og uavhengig av den faktiske avkastningen som oppnås på de innbetalte premiene. Engangsbetalt alderspensjon er en annen variant av foretakspensjon.

 

Øvre grense for innskudd og ytelser
Lov om obligatorisk tjenestepensjon angir minstekrav til tjenestepensjonsordningen. De øvre grensene følger av foretakspensjonsloven og forskrift til innskuddspensjonsloven. For innskuddspensjonsordninger er øvre grense for innskudd 5 prosent av lønn mellom 1 G og 6 G og 8 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G. For ytelsesordninger er øvre grense at ytelsen fra ordningen, sammen med beregnet ytelse fra folketrygden, maksimalt kan være 100 prosent av lønn inntil 6 G og 70 prosent av lønn mellom 6 G og 12 G (og 0 prosent for lønn over 12 G).