Regelverksprosessen for finansielle tjenester

Regelverksprosessen for finansielle tjenester

Arbeidet med å integrere de europeiske finansmarkeder har vært et hovedsatsningsområde i EU de siste årene. I en rapport utarbeidet for EU-kommisjonen i 2002, ble det antatt at et integrert europeisk finansmarked ville innebære en økning i BNP (i EU-området) på om lag 0,5 pst over det neste ti-året (ca 130 milliarder euro) og en økning i sysselsettingen på 0,5 pst, bl.a. som følge av lavere finansieringskostnader for næringslivet.

Satsningen på finansmarkedsspørsmål har vist seg dels ved nye måter å vedta finansmarkedslovgivning på (Lamfalussy-prosessen – ”hvordan”) og vedtakelsen av en ambisiøs handlingsplan for finansielle tjenester (”hva”). Denne satsningen innebærer særlige utfordringer for EØS-land utenfor EU, se nedenfor.

Lamfalussy-prosessen

En arbeidsgruppe ledet av den belgiske baronen Lamfalussy (tidligere belgisk sentralbanksjef), anbefalte i 2001 at EU endret regelverksprosessen på verdipapirområdet. Gruppen konkluderte med at den alminnelige regelverksprosessen tok for lang tid. Dette skyldtes at alle endringer måtte gjennom Europaparlamentet og Rådet, uansett detaljeringsgrad. Gruppen foreslo i stedet en struktur basert på fire ulike ”nivåer”:

  1. Nivå 1: Rammedirektiver vedtas på vanlig måte av Europaparlamentet og Rådet. Her skal hovedregler og prinsipper fastlegges. Detaljregler fastsettes iht til en egen prosedyre på nivå 2.
  2. Nivå 2: Fastsettelse av detaljregler (kan sammenlignes med forskrifter i norsk rett) skjer i samarbeid mellom EU-kommisjonen og en særskilt regelverkskomité som består av representanter for medlemslandenes ulike finansdepartementer (European Securities Committee – ESC).
  3. Nivå 3: En organisasjon bestående av medlemslandenes tilsynsmyndigheter (Committee of European Securities Regulators – CESR) skal dels foreslå detaljregler som skal vedtas på nivå 2, og dels samarbeide om gjennomføring av EU-regelverket i de ulike EU-land. I tillegg kan komitéen anbefale felles håndtering av spørsmål som ikke er regulert i lovgivningen.
  4. Nivå 4: Gjelder EU-kommisjonens satsning på gjennomføring og håndhevelse av regelverket.

EU vedtok i 2001 å benytte denne regelverksprossen på verdipapirområdet. I 2005 ble det vedtatt å utvide anvendelsesområdet til bank (European Banking Committee), forsikring/pensjon (European Insurance and Occupational Pensions Committee), regnskap (Accouting Committee) og revisjon (Auditing Committee).

Finansdepartementet deltar med en representant som observatør i alle komiteene. Møter i ESC avholdes i Brussel hver måned, mens det for de andre komiteene er møter fra tre til fem ganger i året.

Handlingsplanen for finansielle tjenester

I 1999 publiserte EU-kommisjonen en ”Handlingsplan for finansielle tjenester”, hvor det ble identifisert 42 ulike tiltak som ble ansett nødvendige for å skape et integrert europeisk finansmarked. Det ble satt en frist for full gjennomføring innen 2005 (2003 for verdipapirmarkedet). Utarbeidelsen og gjennomføringen av alle tiltakene i de enkelte medlemsland har tatt noe lenger tid enn forutsatt. Alle rettsakter som skal vedtas som en følge av de identifiserte tiltakene er nå vedtatt i EU, mens gjennomføringsfristen for de siste rettsaktene er utsatt til januar 2007. Det pågår et løpende arbeid med revidering av de rettsaktene. I desember 2005 la Kommisjonen frem sine prioriteringer for arbeidet på finansmarkedsområdet for perioden 2005 til 2010, Kommisjonens ”hvitbok” kan sees på:

http://ec.europa.eu/internal_market/finances/docs/white_paper/white_paper_en.pdf

Se også:

http://ec.europa.eu/internal_market/top_layer/index_24_en.htm

http://www.efta.int/