Hvor mye oljepenger bruker vi?

Beregningene av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet viser en økning i den underliggende bruken av oljeinntekter fra vel 30 milliarder 2017-kroner i 2001 til nær 221 milliarder kroner i 2017. I 2017 finansieres om lag hver syvende krone som brukes over offentlige budsjetter (i stat og kommuner sett under ett) av overføringene fra Statens pensjonsfond utland.

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet økte særlig kraftig i siste halvdel av 1970-tallet. På 1960-tallet og inn på 1970-tallet hadde Norge et lite overskudd på offentlige budsjetter. Dette overskuddet var få år senere snudd til et underskudd når inntektene fra petroleumssektoren holdes utenom. På slutten av 1970-tallet tilsvarte det strukturelle oljekorrigerte underskuddet rundt 5 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Bruken av petroleumsinntekter svingte rundt det nivået de neste tiårene før den falt frem mot tusenårsskiftet.

I tråd med handlingsregelen har bruken av olje- og fondsinntekter økt siden 2001 (sort linje i figuren). Opptrappingen må også ses i sammenheng med tiltak for å dempe virkningene på norsk økonomi av den internasjonale finanskrisen i 2009 og oljeprisfallet i 2014. Selv om nivået på det strukturelle underskuddet nå er høyere enn på 1970- og 1980-tallet, er det en viktig forskjell at vi den gang ikke hadde noe fond, og dermed heller ikke noe fondsavkastning, som kunne bidra til å finansiere underskuddet på statsbudsjettet.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd og forventet realavkastning av statens pensjonsfond utland. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Kilder: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.