Hvordan har koronapandemien påvirket utsiktene som beskrives i Perspektivmeldingen?

Hovedutfordringene ligger fast

Koronapandemien fører til at noen av de utfordringene vi står overfor blir forsterket, men hovedutfordringene Perspektivmeldingen 2021 peker på er ikke nye. Fremover blir vi færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist og statens utgifter vil gå opp, uten at inntektene øker like mye. Snart vil utgiftene vokse raskere enn inntektene, og vi har et finansieringsbehov som må dekkes inn. Forskjellen fra tidligere er at disse utfordringene er her nå, de ligger ikke tiår frem i tid..Alle de langsiktige konsekvensene av pandemien kjenner vi ennå ikke, men trolig vil pandemien forsterke og aktualisere enkelte av de langsiktige utfordringene vi har  eksempelvis for lav sysselsetting.

Pengebruk under krisen

Budsjettunderskuddet under pandemien er dekket inn ved å øke bruken av oljepenger. Det betyr at fondet er mindre enn det ellers ville vært, og dermed vil gi mindre avkastning på sikt. Kriseresponsen har likevel vært nødvendig for å forhindre en enda større krise. Dette er i tråd med handlingsregelen.

Det er en viktig intensjon i handlingsregelen at finanspolitikken skal brukes aktivt for å motvirke kriser og at bruken av oljepenger derfor kan ligge over 3 prosent når det går dårlig i økonomien. Men den offentlige pengebruken må bringes ned igjen når krisen er bak oss.

Vi sparer i gode tider for å ha noe ekstra å bruke i dårlige tider. Regjeringen har i hele sin periode holdt bruken av oljepenger på eller under 3 prosent av fondsverdien. Det har gitt rom for at vi nå kunne bruke mer under krisen.

Selv med den høye pengebruken nå, har det så langt fra 2014-2021 blitt brukt om lag 300 mrd. kroner mindre enn om oljepengebruken slavisk hadde fulgt hhv. 3- og 4-prosentbanen.

Koronapandemiens virkninger i arbeidsmarkedet

Arbeidsledigheten økte dramatisk i krisens første fase. Til tross for bedring gjennom 2020 var den registrerte ledigheten 4 pst. i januar, mot 2,2 pst. ett år tidligere. Grupper som fra før hadde vanskeligheter med å få jobb, ble særlig hardt rammet.

Økte permitteringer og nedbemanninger som følge av koronautbruddet og innføring av smitteverntiltak har igjen ført til nedgang i sysselsettingsandelen. I 4. kvartal 2020 var andelen sysselsatte i aldersgruppen 15-74 år snaut 1 prosentenhet lavere enn på samme tid året før.

Perspektivmeldingen beskriver tydelig hvor viktig høy sysselsetting og lav ledighet er for at vi skal kunne bevare velferden. Det er viktig at ledigheten ikke biter seg fast på et høyt nivå, og særlig sett i lys av at grupper som fra før hadde vanskeligheter med å få jobb, ble særlig hardt rammet. Regjeringens strategi for å komme ut av krisen sammenfaller med målene på lang sikt: skape mer og inkludere flere.

Koronapandemiens virkninger for klimagassutslippene

Utslippene av klimagasser og lokal forurensning har gått ned i de fleste land.  IEA og FNs miljøprogram har anslått at verdens utslipp av klimagasser falt med om lag 7 pst. fra året før på grunn av pandemien. Men det meste av denne nedgangen vil bli reversert når nedstengningstiltakene er over og økonomiene tar seg opp igjen.

Pandemien har imidlertid lært oss noe - for eksempel at arbeidsreiser i mange tilfeller kan erstattes av digitale møter. Slike endringer kan gjøre det litt lettere å redusere klimagassutslippene varig og på lengre sikt. IMF har anslått at som en direkte følge av blant annet endrede resievaner i kjølvannet av pandemien, vil globale utslipp i 2030 kunne bli 4-7 pst. lavere enn de ellers ville blitt.

Virkninger på utsiktene for norsk økonomi

Pandemien kan ha både positive og negative virkninger på produktivitetsveksten:

Strenge smitteverntiltak og frykt for smitte legger en demper på bruken av ressursene i økonomien og kan hemme produktivitetsveksten fordi mer varige smitteverntiltak krever ressurser.

Kompetansen hos noen kan også påvirkes negativt, enten som følge av at noen får mindre undervisning eller mindre utbytte av utdanning, eller som følge av at ferdigheter svekkes under permittering og ledighet. Det vil kunne ha negative effekter på verdiskaping og produktivitet.

På den annen side har krisen fremskyndet digitalisering på en del områder og kan derfor ha bidratt til bedre utnyttelse av potensialet som ligger i ny teknologi.